Overdriver bhg???

[Trilletrill]

Tulla på 2,5 år går i en eksemplarisk bhg hva gjelder barn. Tilsynelatende ingen andre en jenta vår som "pøbler" litt. Hun begynte i august etter å ha gått i en basebhg der hun daglig kom hjem med blåmerker, bitemerker osv (ganske ekstrem og generell uoversiktlig bhg, derfor vi sluttet). Når hun begynte i den nye så bet hun og var vanskelig. Etter 6 mnd ga bitingen seg og hun har nå sluttet. Derimot fortsetter hun å dytte, slå og klype, noen dager mye andre dager ingenting. Hun er svært utviklet motorisk, hun er smart og sosial og blid og god. Men hun pøbler litt, dette har vi sett også. Det som bekymrer oss er at bhg ser ut til å mene en slik adferd er unormalt, at barn aldri gjør sånt. Jeg hadde forstått det om hun hadde vært 4-5 men hun er jo bare 2,5 år. Dessverre er hun stor for alderen og kanskje det er lett å glemme at hun kun er 2,5. På den andre siden er språket mindre utviklet enn gjevnaldrende ( hun er fler språkelig). Men nå begynner vi å virkelig lure på om de er noe galt med henne:( Vi har ingen andre barn og vet ikke hva som er vanlig eller ei. Hun er flink til å lytte på oss, kan selvfølgelig bli sint å slå men ingenting som vi anser som unormalt. Hun hører på oss, koser og hjelper til! Hva syntes dere??? Er det så uvanlig for barn å oppføre seg sånt? Dette får vi høre støtt og stadig og vi blir jo triste, men vet ikke hva vi skal gjøre. Det er stort sett mot andre barn hun er sånn. De syntes også at det stort sett er uprovosert vold. Huff, aner ikke hva vi skal gjøre. Styrer i bhg vurderer å få inn en fra ppt tjenesten som skal se på henne. Det er greit det! Men det vi stusser ved er at bhg mener at "barn gjør ikke sånt" og at det ikke er vanlig eller normalt.

[Skylander]

Hmmmmm, skal visst være ganske vanlig i 2 årsalderen det der etter det jeg har hørt i allefall.

[craZy&roCkaNattTerorist]

Jeg ville ikke bekymret meg. Det er jo helt normalt for barn oppføre seg slikt. Datteren min på 3 er slik mange ganger, både i bhg og hjemme. Og jeg ser også nabobarn hun leker med rundt samme alder ha samme oppoppførsel.

[Anonym bruker]

Vel, direkte vanlig er det vel ikke, men ikke helt uvanlig heller... Jeg jobber i bhg, og på småbarnsavdelingen hvor det går 12 barn er det 1 barn som har tendenser til å oppføre seg som din datter (ingen av de biter, men de dytter og slår). Så jeg kan forstå at bhg sier at det ikke er helt vanlig oppførsel. Når det er sagt: Hun er liten, og kommer mest sannsynlig til å vokse det av seg med rett veiledning.

[Anonym bruker]

Generelt sett er det normalt at barn som sliter med kommunikasjon biter og slår. Min datter er blitt bitt tre ganger i bhg og det av tre forskjellig barn. Det skjedde i fustrasjon og de greide å ikke gi uttrykk verbalt og bet dermed min datter. Men, samtidig må jeg understreke at min datter kan være ganske tøff og egenrådig. Så hun var nok "vanskelig" mot dem og de reagerte ved å være fysisk når de ikke greide å få viljen sin.

 

Bhg ville ikke si hva som skjedde, men vi foreldrene tok samtale mellom oss. Vi vil jo så gjerne forebygge og dermed snakke om det slik at vi kan snakke med barna om det hjemme. Det dempet konflikten mellom seg.

 

Hva om du snakker rolig med god tone med din datter hjemme og at det ikke er snilt å bite og slå. Samtidig roser du andre adferd som dere synes er positiv. Fortell fagfolkene at dere jobber med saken hjemme. Velger de å hente inn hjelp så samarbeid godt med dem og si at dere vil så gjerne forebygge.

 

Jo tidligere man tar grep jo dess lettere å bryte sirkelen :-)

 

Jeg kan bare gjette din datter kanskje er frustrert og at det er kommunikasjonen som kan være årsaken.

[81-Mamma<3<3]

Mitt barn kommer stadig hjem med merker etter andre barn. Det er nok normalt å være fysisk i 2 års alderen. Følelsene er der, men de klarer ikke uttrykke de som de bør. Det at hun er flerspråklig kan gjøre det værre for henne å forklare følelsene sine.

Prøv å møte følelsene hennes. Si feks: nå ser jeg du holder på å bli sint, ser du er trist, fortvilt, oppgitt... Sett ord på det! Gi alternativ adferd; når vi blir sinte kan vi gå vekk litt, eller trampe i gulvet og si vi er sinte.

Prøv å være et godt eksempel selv. Si: nå kjenner jeg at jeg blir veldig sint, nå må jeg sette meg ned litt.

Har også hørt at rollelek funker bra. Den ene dukka blir sint på den andre, hva kan den gjøre?

Vell.. Det var de forslag jeg kom på det går seg nok til!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er så veldig vanlig, men det trenger jo ikke være unormalt av den grunn.

 

På gutten min sin avdeling er det 16 barn og jeg vet 2 av barna har slitt med gjentagende voldelig adferd. Har aldri hørt noe om at det skal være noe med disse barna allikevel (kjenner mora til "verstingen" litt).

 

Men jeg hadde nok blitt litt bekymret hvis noen fortalte meg at barnet mitt var sånn du beskriver. Gutten min på 2,5 har bare bitt et par ganger (i ettårsalderen), har aldri dyttet eller slått her hjemme selv om han har søsken. Han har derimot kløpet meg et par ganger når han er kjempefrustrert, men det er vel det eneste. Regner med at det er litt smågrums i barnehagen, selv om jeg aldri har fått beskjed om noe. Han er forøvring en energibunt uten like, men i motsetning til din er han veldig tidlig ute med språket.

 

Så med min erfaring høres det litt uvanlig ut. Jeg ville tatt imot den hjelpen dere blir tilbudt, det skader jo ikke å få sjekket det ut. Har dere forresten sjekket syn og hørsel?

[Anonym bruker]

Min datter slet også litt med språket og rett før det løsnet med pratingen hadde hun en ganske fæl periode, både hjemme og i barnehagen, med utagerende oppførsel.

Jeg var ganske bekymret (første ungen, vet du), men barnehagen sa at det var ganske så normalt at barn som ikke helt har fått dreisen på pratingen blir frustrerte og tar det ut fysisk.

 

Når ordene kom og pratingen kom i gang så løste alt seg av seg selv.

 

Jeg tipper at det er frustrasjon pga. språk og uvaner fra den gamle barnehagen som henger igjen.

[Trilletrill]

Takk for svar alle sammen!

 

Vi har snakket mye om dette jeg og mannen og igår sendte jeg en forholdsvis innholdsrik mail til styer. Vi har jo veldig god kontakt heldigvis. Her skrev jeg at de beskrivelsene vi får av vår datter i bhg ikke er gjenkjennelig med hvordan hun er hjemme og at vi rett og slett føler oss rådløse hva gjelder hendelser som skjer i bhg. Jeg nevnte også at som bhg så har de et ansvar å kontakte PP tjenesten når disse "uvanene" ikke opphører i bhg og de prøver og prøver å gjøre noe med det, dette har foregått siden oppstart for snart 1 år siden. Da er det svært frustrerende for oss som foreldre å bare høre at hun gjør det og det og at dette ikke er naturlig for barn...vi kan liksom ikke gjøre noe siden mye av det som beskrives ikke skjer hjemme og heller ikke i samvær med barn utenfor barnehagen. Styrer har noenganger nevn PPT men når vi har sagt at "flott, få inn noen som kan hjelpe med situasjonen" så har hun pluttselig snudd litt og sagt at "nei men det er jo ikke bare bare, lange køer osv". Derfor var jeg ganske direkte i mailen og sa at nå må vi bare få hjelp utenifra uansett ventetid for det er slitsomt for alle denne situasjonen...og at vi til og med kan bidra økonomisk om det er det som er avgjørende. Så nå håper jeg virkelig at de sender en søknad til PP tjenesten i kommunen og får inn noen som kan anse situasjonene i bhg med nye øyne, jeg mistenker nemlig at kanskje problemet vel så mye kan ligge i selve måten bhg takler henne på. Jeg tror absolutt ikke på at alt hun gjør er uprovosert, barn kan være veldig utspekulerte og jeg har selv tatt opp noen hendelser som kan reglerett bli ansett som mobbing av dattern vår fra de litt eldre barna, at de syntes hun er dum og ikke sier alt riktig rent språklig noe som er tåpelig uansett, i allfall når hun kun er 2,5 år stakkars. Nå håper jeg vi kan komme oss videre! Nok en gang takk for svar:)

[LillemorHeidi]

Dette fikk meg til å huske noe en kusine fortalte. Dette skjedde for en god del år siden. Gutten hennes bet en annen unge. Ved en tilfeldighet var dette et barn av en hun skulle arbeide sammen med i et prosjekt. Faren til dette barnet var sint på henne fordi hennes gutt hadde bitt. Det endte med at hun måtte si til pappaen at ungene er i barnehagen for at de voksne skal kunne jobbe, hvis alle som har småbarn i barnehagen må være der å passe på dem så blir ingenting gjort. Barna er i barnehagen for å bli passet på av de ansatte i barnehagen mens foreldrene er på jobb så det nytter ikke å kjefte på henne.

[Anonym bruker]

Så flott at dere tok initiativet til å gjøre noe med saken. Skjønner at det er påkjenning å høre negativt om deres datter i bhg. Kanskje de ansatte er kommet i en negativ sirkel der de ser kun det vanskelige ved henne og det er VELDIG uheldig. Stakkars jenta prøver sikkert så godt hun kan, kanskje får hund skylda hver gang selv om det ikke er hennes feil.

Jeg kjenner et foreldrepar som også hørte kun negative ved deres datter. Hun var eldst i småbarnsavd. Foreldrene fant ut at hun kjedet seg sammen med de små og fikk henne overført til større avd. Etter det har jenta blomstret. Håper dere finner ut hva som kan gjøres. Forresten, foreldreparet fikk også vite av de andre foreldre at bhg ansatte som kritiserte deres barn kritiserte også andres barn. Mao hun var problemfokusert i et sett.

 

Barn skal ha minst 5 ros om dagen, lurer på om deres datter har fått ros for god adferd i bhg. Hvis ikke be dem om å begynne med det :-) Der er bhg vår god til det og jenta stortrives :-)

[Trilletrill]

Takk for et flott svar "anonym"! Idag kom jeg over en situasjon hvor jeg skulle levere noe i bhg på et tidspunkt der de ikke forventet det og oppdager at alle barna er oppe på påskesamling ( både de eldre og yngre enn vår datter) unntatt min datter og den yngste i bhg...som er 1,5 år. Dette reagerte jeg sterkt på og kommer til å ta opp med styrer imorgen. Jeg skal kreve å vite på hvilket grunnlag bhg utelukker mitt barn fra aktiviteter som alle andre er med på. Dessuten har vi funnet kloremerker på henne som de ansatte ikke vet hvordan hun har fått. Selv har de vært fryktelig flinke til å rapportere alt vår datter har gjort! Og når jeg hentet idag så fikk jeg høre at "ja idag måtte de fotfølge min datter" spesielt hva gjaldt denne minste jenta som er over et år yngre enn henne. At det går ann å forskjellsbehandle et barn på denne måten. Jeg nevnte til denne ansatte at jeg imorgen skal ha et møte hvor jeg kommer til å ta dette opp og at jeg har tatt saken med PPT i mine egne hender ( ringte de idag). Da ble hun ganske stum. De har et rykte på å være en så perfekt bhg men tror nok det slår litt sprekker når jeg får inn PPT. Mildt sagt ganske provosert nå kjenner jeg. Vet om en til som tok ut gutten sin derifra for de klagde sånn på at han var så aktiv...hun sier at de har 0 kompetanse hva gjelder barn som er aktive.