Blindtarmbetennelse + turnusleger..

[*papilla*]

Natt til mandag våknet jeg av uutholdelige magesmerter som fikk meg til å kaste opp.. Ringte legen og fikk time hos turnuslege da det var lang ventetid hos fastlegen. Turnusleger konkluderte i at smertene mest sannsynlig kom av luft og sendte meg hjem igjen. Kvelden og natta kom, smertene var der fremdeles! Hvor lenge kan en gå med luft liksom, jeg følte noe var skikkelig galt. Morgenen kom og jeg ringte legekontoret for å få sykemelding, orket ikke gå på jobb med disse smertene.. Jeg ble bedt om å komme inn igjen da de synest det var rart de ikke hadde gitt seg, og jeg fikk hastetime hos fastlegen (plutselig var det tid likevel). Hun kjente litt på magen og sa ganske fort at hun mistenkte blindtarmbetennelse!! Shit! Jeg ble dermed sendt rett på akuttmottaket på sykehuset og her ble jeg prioritert siden jeg er gravid:) Ble tatt med inn på undersøkelsesrom og skjekket av nok en turnuslege... Hun stilte spørsmål og kjente litt, så sa hun at hun ikke trodde det var noe alvorlig og at jeg sikkert ble sendt hjem igjen.. Hun sa også at hun kunne se i ansiktet mitt at jeg ikke hadde så vondt (!!) og at andre pasienter som faktisk hadde blindtarmbetennelse hang i taket pga smerter når de trykket på magen. Vel, alle er ikke like, og jeg kjente jeg ble litt forbanna.. Akkurat som om jeg låg der for moroskyld??

 

Flere leger/kirurger var innom, stilte de samme spørsmålene og trykket på de samme vonde stedene i magen.. Alt jeg brydde meg om var at lille jenta i magen min hadde det bra og var livredd for at det skulle bli operasjon!

 

Etter mye frem og tilbake ble jeg sendt til ultralyd for å sjekke blindtarmen. Den ble funnet og målt, i konklusjon: blindtarmbetennelse!

Jeg ble trillet tilbake til akutten hvor en kirurg kom for å forklare hva som skulle skje.. Etter å ha ventet i over 6 timet var vi (meg og sambo) ganske utslitt og nervøse. Jeg måtte hasteoperers! Noe av det siste legen sa før jeg ble trillet inn på operasjonsstua var a han var nødt til å informere oss om risikoen for spontanabort under slike inngrep, men at de ikke hadde noe valg! Tårene mine rant og jeg var dritredd for å si det rett ut..

 

Jeg våknet omsider fra narkosen og fikk beskjed om at operasjonen hadde gått bra og at blindtarmen var fjernet. Ingen sa noe til meg om at alt stod bra til med lille jenta mi.. Idag får jeg reise hjem og legen var innom sammen med to sykepleiere for å informere mer rundt inngrepet. Til skutt måtte jeg spørre selv: er alt bare bra med babyen??

Ja, han gikk nå ut ifra det, han hadde ikke hørt noe annet..

 

Okei, set var jo særlig betryggende.. NOT! Jeg er skikkelig irritert over at ingen kan forstå at det et min største bekymring, ikke den hersens blindtarmen.. Etter en stund kom den ene sykepleieren tilbake og sa at hun kune se på meg at jeg var bekymret og beklaget at ikke legen hadde sagt noe uoppfordret! Jeg sa akkurat det jeg mente og hun forsto meg veldig godt. Endelig!

Etter en liten halvtime kom samme sykepleieren inn igjen og sa at hun hadde tatt noen telefoner og fått ordnet med ultralyd for meg sånn at jeg kan få slappe av litt og se svart på hvitt at jenta mi har det bra:)) Lettelse!

 

Så nå ligger jeg er og venter, UL om en halvtime:)

 

Takk for at du gadd lese hele innlegget mitt, måtte bare få ut litt frustrasjon i en enorm lettelse over at det hele har gått bra:))

[Julestrømpa]

Stakkars deg.

 

Jeg opplevde det samme, men var høygravid, 4 uker til termin.

Våknet med sinnsyke smerter i magen, reiste på sykehuset da jeg trodde fødsel var i gang, hehe. Der ble jeg undersøkt av en svært usympatisk lege/gynekolog, og han konkluderte med at jeg var nervøs for fødselen og sendte meg hjem. Nesten to dager senere var jeg så dårlig at mye er borte fra hukommelsen. Min mor kranglet med sykehuset på tlf, og til slutt gikk de med på å ta meg inn til ny sjekk.

Etter noen timer der ble det akutt keisersnitt, blindtarmen var sprukket, masse betennelse, som hadde begynt å spre seg til organene, og ungen måtte ut, da dette begynte å påvirke han også.

Dagen etter kom kirurgen, hun forklarte at jeg mest sannsynlig ville dødd, om jeg hadde kommet bare noen timer senere. Ekkelt å få høre slikt.

 

Krysser fingrene for at alt går bra med deg og den lille i magen.

[*papilla*]

Oi, for en forferdelig opplevelse! Godt å høre at det gikk bra med dere begge!! De var jo redd for at min skulle sprikke, så den måtte ut med en gang. Har nå kommet tilbake fra ultralyd og alt står bra til med lille jenta mi:) en stor lettelse og verdens beste følelse!

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Huff, for noen tullinger!

Men så fantastisk at alt gikk bra med dere begge to!