Gå til innhold

i uke 27 ville ikke jenta vår lengre :(


Anbefalte innlegg

Sorg og sorgfølelese er svært individuelt! Jeg selv opplevde en ma i uke 11 i april 2011, og det var til da det tøffeste jeg hadde opplevd. Sorgen var stor, og jeg brukte lang tid på å komme meg igjen. Så 25. januar mistet vi lille Rose i uke 21. Jeg må si at jeg blir ikke provosert, lei meg eller noe annet når noen sammenligner egen opplevelser med mine. Og jeg tenker at det blir litt rart å sette en grense for når man har "lov" til å ha en reell sorg over å ha mistet et barn. I forhold til dine definisjoner anonym, så har jeg ikke lov til å sammenligne mine opplevelser bare fordi jeg var kommet til uke 21. Rose hadde store avvik som hadde ført til at hun hadde kommet til å dø i magen min eller etter fødselen. Vi måtte ta et brutalt valg, og jeg har rett til å sørge over tapet av min lille baby og over at vår fremtid ble så uendelig annerledes enn vi drømte om.

 

I ulike artikler, bøker osv som jeg har lest så står det at en av de største feilene som gjøres er at familier som har mistet i feks senabort ikke får "lov" til å sørge like mye som de som har kommet over uke 24. Det er noe som er med på å gjøre sorgen tyngre for oss som har opplevd det.

 

Men kjære HI; det er kanskje ikke helt denne debatten du ønsket på din tråd om at du har mistet din lille skatt. Håper du har det greit idag. Tenker på deg!!

Fortsetter under...

Må bare si meg enig med anonym. Du hører altfor mange som kaller seg englemamma. Da har de hatt en kraftig menstrusjon i f.eks. uke 5+2. Det er galskap spør du meg. Men at du føder et barn f.eks. i uke 19 så er det noe annet. Det er ikke en slimklump, blodansamling men en baby. Har selv oppdaget i uke 16 at fosteret døde i uke 11 og måtte ha en utskraping. Det var trist. Men kommer aldri til å se på meg selv som en englemamma.

 

Vet ikke når grensa går men rister oppgitt på hode av de som mister før uke 12 som sammenligner sin sorg med de som mister rundt fødsel og de som mister i krybbedød.

 

Nok en anonym...

Tusen takk for mange gode ord..

Det å miste i det hele tatt er tungt.. noen tar det kanskje lettere om det var så tidlig at man ikke kan se kjønn osv.. men vi tar ting forskjellig... noen sørger like mye om det er i uke 12 eller uke 30.. Vi skal uansett ikke hakke ned på noen som sørger..

 

Men det å miste jenta vår, som var så perfekt, og lik storebror.. hadde samme nese og øyeparti.. Det gjør ubeskrivelig vondt...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...