i uke 27 ville ikke jenta vår lengre :(

[Stolt mamma og englemamma]

På Mandags morning kom den vakre jenta vår til verden i stillhet.. ufattelig!

Hadde vert stilt i magen siden Fredags ettermiddag..

 

vil takke for meg her inne, og håper eg en gang vil komme tilbake..

 

Ønsker dere all lykke videre, alle sammen <3

[snartfampå5]

Huff, så trist å lese...

Sender over de beste trøsteklemmer!!! <3

[Noregsgard]

Så ufattelig trist, får helt frysninger av å lese slikt! Klarer ikke å forestille meg den sorgen du må bære på nå Sender deg mange klemmer!!

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Å, neeei...

SÅ ufattelig trist!

Store klemmer sendes din vei.

[eaglebeagle]

Det var vond lesing dette - og mine tanker går til dere i den vanskelige tiden dere nå opplever.

[Kosemosepose]

Uff og nei!!!

 

Fikk dere vite hvorfor det skjedde??

 

Så grusomt - kondolerer og masse varme tanker!

[VinterSol+2]

Kondolerer så mye for tapet av jenta deres.

Se på nettsiden etbarnforlite.no, der fikk jeg mye hjelp da vi mistet Engleprinsen vår.

 

Stor klem til deg i en tøff tid!

[Lotta27]

Nå ble jeg virkelig lei meg Noe så fryktelig trist skal ingen måtte oppleve....Jeg skulle egentlig vært noen uker lenger enn du kom, men jeg mistet i uke 12...

 

Sender deg en stor klem og mange gode ønsker for fremtiden <3 Ta godt vare på hverandre.

[Drammensjente]

NEI NEI NEI Ble kjempelei meg... Så ufattelig trist. Slikt skal jo bare ikke skje! Ta godt vare på hverandre i en vanskelig tid.

[Heidi <3]

Åhnei!! uff dette er sÅ trist... og minnene strømmer tilbake fra i fjord da vi mista lille jenta vÅr.. ( jeg var kommet til uke 19 sÅ ikke sÅ langt som deg)

 

HÅper du har folk rundt deg som støtter opp i en veldig vanskelig tid!

 

Stor trøsteklem til deg! Skal tenne lys for den lille engelen din idag <3

[Vinterblomst]

det var veldig trist å lese.. ta godt vare på hverandre!

[Stolt mamma og englemamma]

Vi har heldigvis storebror som gir glede i hverdagen.. han tvinger oss videre.. og det er bra..

 

Vi får ingen svar på hva som har skjedd før om 3 mnd!! lenge å vente.. og det er heller ikke sikker de finner noe svar..

 

men vi skal komme oss igjennom dette..

 

tusen takk for gode ord <3

[Glajenta ♥]

Vil bare sende deg en god klem.

 

Jeg vet så inderlig godt hva dere går gjennom. Vi mistet vår lille Maria for 2 uker siden, i uke 22.

Dagene går, noen øyeblikk er tunge, andre fine - det går opp og ned og det vil det sikkert gjøre en stund. Men som du sier, det er godt å ha en storebror/søster som sprer glede i heimen!

 

Ta vare på deg selv og på hverandre!

[selma07 og engel]

Huff, så trist! Jeg blir så lei meg hver gang det kommer en ny englemamma Det er så smertefult, meningsløst og vondt.. Det er i dag 8 uker siden vår lille engel kom stille til verden. Tiden etterpå var grusom. Savnet etter den lille, det å omstille alle tanker og drømmer, såret i hjertet som jeg aldri trodde ville gro...

 

Idag er ting litt lettere. Jeg gråter mindre, klarer å tenke på fremtiden, planlegge mer enn en dag av gangen, snart klar for å beg på jobb igjen, klarer å smile uten å få dårlig samvittighet.

 

Jeg er her for deg dersom du trenger noen å snakke med! Jeg møtte ei flott dame her inne rett etter at lille Rose døde, og vi har hjulpet hverandre mye og fått et tett vennskap selv om vi aldri har møtt hverandre. Så dersom du trenger å prate, så er jeg her!

 

Go klem til deg fra meg!

[Anonym bruker]

Vil bare opplyse om at å miste et barn i uke 27 ikke kan sammenlignes med en spontanabort...Det er grusomt å høre at de som har gjennomgått aborter før barnet er levedyktig utenfor mors liv forstår akkurat hvor ille det er... Det kan faktisk ikke sammenlignes.

 

Ufattelig trist at dere mistet jenta, HI!

[VLPB 1SA1MA1Engel]

Jeg blir like lei meg hver gang jeg hører om noen som må gjennomgå det samme som vi gjorde i sept. i fjor. Vi mistet vår lille jente i uke 26. Vi fikk aldri noen svar og det er tungt fordi det fører bare til at man anklager seg selv. Jeg er medlem i englesiden.no Der er vi flere likesinnede som hjelper hverandre.

 

Håper dere får god støtte av det offentlige denne tiden. Hvis ikke -KREV!

 

God klem til deg.

[VinterSol+2]

Vil bare opplyse om at å miste et barn i uke 27 ikke kan sammenlignes med en spontanabort...Det er grusomt å høre at de som har gjennomgått aborter før barnet er levedyktig utenfor mors liv forstår akkurat hvor ille det er... Det kan faktisk ikke sammenlignes.

 

Ufattelig trist at dere mistet jenta, HI!

 

Og det vet du mye om?

Jeg har gått gjennom tre spontanaborter og en dødfødsel. Er det noe jeg har lært av det, er det at jeg har fått en dyp respekt for livet i magen, og de følelsene hver enkelt forelder har for det ørlille livet.

 

Og en ting mange som har mistet har til felles er at de skulle ønske at de hadde bare hatt litt tid til med den lille.

 

Jeg blir så frustrert når noen skal rakke ned på andres sorg, for sorg kan ikke samenlignes, og nei, man har faktisk ingen forutsetning for å forstå andre, annet enn ut i fra sine egne verste opplevelser. Skal man da tie stille, ikke vise sin medfølelse? Kan man sammenligne tapet av hverandres barn?

 

Beklager HI, ikke meningen å kuppe tråden din her, men en anonym gjorde det først.

 

Jg er glad dere har en fra før,det vil gå opp og ned fremover, men med et barn fra før har man en grunn til å smile hver dag, og det gjør det lettere.men ta den tiden du trenger, gråt når gråten kommer og ikke nekt deg selv de følelsene som følger av det du har gått og går igjennom.

 

 

Varm klem!

[selma07 og engel]

Vil bare opplyse om at å miste et barn i uke 27 ikke kan sammenlignes med en spontanabort...Det er grusomt å høre at de som har gjennomgått aborter før barnet er levedyktig utenfor mors liv forstår akkurat hvor ille det er... Det kan faktisk ikke sammenlignes.

 

Ufattelig trist at dere mistet jenta, HI!

 

Dersom du tenkte på meg når du skrev det du skrev om spontanabort, så døde min lille Rose i uke 21 og hun var 300 g og 25 cm.

[Ays73]

Veldig trist å lese... Gjennom gikk en senabort i uke 21 i fjor og det er helt forferdelig å måtte føde på en slik måte.

Jeg opprettet en blogg som hjalp meg igjennom tiden.

 

www.angelmommy.blogg.no

 

Varme klemmer fra meg til deg <3

[Lotta27]

Vil bare opplyse om at å miste et barn i uke 27 ikke kan sammenlignes med en spontanabort...Det er grusomt å høre at de som har gjennomgått aborter før barnet er levedyktig utenfor mors liv forstår akkurat hvor ille det er... Det kan faktisk ikke sammenlignes.

 

Ufattelig trist at dere mistet jenta, HI!

 

 

Hvis det er meg du sikter til, som skrev at jeg mistet i uke 12, så kan du mildt sagt roe deg tusen hakk!

Som en over her sier så kan ikke sorg "sammenlignes", og jeg sitter ikke å later som om jeg vet hvordan TS har det, annet enn at hun må være fullstendig knust,stakkar. Jeg nevnte at jeg mistet i uke 12, fordi jeg egentlig skulle vært ca like langt på vei som hun kom. Alt jeg ønsker er å vise min medlidenhet, og uttrykke støtte og omsorg til TS.

 

Det knuser hjertet mitt hver gang noen blir englemamma.

[Glajenta ♥]

Vil bare opplyse om at å miste et barn i uke 27 ikke kan sammenlignes med en spontanabort...Det er grusomt å høre at de som har gjennomgått aborter før barnet er levedyktig utenfor mors liv forstår akkurat hvor ille det er... Det kan faktisk ikke sammenlignes.

 

Ufattelig trist at dere mistet jenta, HI!

 

Så kan du fortelle oss hvor grensen går for når man kan føle legitim sorg over å miste barnet sitt? Akkurat mellom 23+6 og 24+0 - for det er vel der grensa mellom senabort og dødfødsel går? Jeg forstår at du som skriver dette ikke har opplevd en senabort, og nå forstår jeg for første gang hva de mente på fødeavdelingen om at vi måtte forberede oss på at ikke alle ville forstå vår sorg over barnet vi mistet.

 

Sorg kan ikke sammenlignes - hvem er du som føler deg berettiget til å dømme andres sorg over et barn de har mistet? Alle mennesker vil oppleve og takle sorg forskjellig. Det eneste jeg ser her inne, bortsett fra ditt innlegg, er uttrykk for medfølelse og omsorg.

 

Som hun over skriver, det knuser hjertet mitt hver gang noen blir englemamma - og når jeg ser hvor mange som faktisk har opplevd dette.

 

Til HI, håper du har gode mennesker rundt deg som gir den omsorgen og støtten dere trenger i tiden som kommer.

[Anonym bruker]

Men for en som har mistet en levedyktig baby oppfattes det som at man sammenligner sorg når man sier; " jeg har selv mistet en gang f.eks."... Jeg snakker av erfaring siden jeg selv har opplevd begge deler. Gutten til termin. Fosteret i uke 11. Dette er noe vi snakker ofte om i sorggruppen vår. Det oppleves sårende hvis noen tar kontakt og innleder med at de vet hvordan det er å miste f.eks. og når historien om f.eks. utskrapning kommer blir man helt matt. Dette hendte med oss. Sorgen over gutten vår må jeg jobbe med hver eneste dag og han vil alltid være med oss. Aborten var selvfølgelig trist og jeg skjønner at man sørger etter en slik opplevelse, men det kan likevel ikke sammenlignes....

 

Til HI vil jeg si at det eneste som hjalp oss var å snakke masse om gutten vår. Både med venner, familie og også profesjonelle. Fortelle om hva som skjedde, hvordan han så ut osv. Man blir helt utladet følelsesmessig og det er skikkelig hardt arbeid å bearbeide sorgen, men dagene blir lysere etterhvert. Dere kommer til å gå igjennom mange prosesser underveis, For meg var det verst å akseptere det som hadde skjedd og når det endelig skjedde over et år etter tapet, kunne jeg begynne å glede meg over andre ting i livet.

 

HIlsen anonym litt over her....

[VinterSol+2]

Anonym; det er leit at du føler det sånn.

Men vet du hva?

Alle som har opplevd sorg, har opplevd tankeløse, og kanskje sårende kommentarer, som egentlig var velmenende.

 

Jg fødte min lille gutt før "grensa" for hva som er dødfødsel. Men jeg har fremdeles kjent sparkene hans i mmagen min. Handlet inn babyutstyr, gått med gravidtøy. Jeg måtte forklare storesøster at lillebror var død, og at vi ikke skulle få baby likevel. Jg har født, har hatt rier og har holdt min døde sønn i armene mine.

 

Og vet du hva jeg ble møtt med av legen som skiulle skrive meg jt av sykehuset? At det ikke var noe synd på meg, fordi jeg fødte før denne magiske grensa som du også refererer til. Jg fikk fire dagers sykemelding for at "jeg skulle komme meg psykisk" og så var det forventet at jeg skulle komme meg videre, glemme, legge bak meg.

 

Jg fødte en gutt. Han har et navn, og han har en grav. Jeg satt igjen med en nylig innkjøpt vognbag og gravidtøy jeg ikke lenger trengte. Jeg prøvde å gå på jobb, være flink jente.

Jeg fikk gratulasjoner på døra fra folk som hørte jeg hadde født, og ikke fått med seg hvordan. Jg opplevde at mange ikke tok kontakt, eller valgte å gå en annen vei når de så meg på gata.

 

Men verst av alt, var når keg møtte folk som sa slike ting som du sa nå. At jeg skulle være glad for at jeg "ikke var lengre på vei". At det tross alt var bedre at det skjedde nå, enn senere, når det først skulle skje, det verste var alle de som bagateliserte min sorg, for å trøste seg selv.

 

Er din sorg større enn min? Er dine tårer bitrere enn mine, når du treffer barn som er like gamle som ditt barn skulle vært? Er fødselsdagen til ditt barn verre enn fødselsdagen til mitt?

 

Man kan ikke sammenligne sorg, sannheten er at jeg hadde gitt mye for å få lov til å gå til termin, selv med samme utfallet. For jeg har to stpre milepæler med mins sønn: sparkene hans i magen, og fødselen. Det er mine minner om min sønn, som ingen kan ta fra meg, jeg skulle gitt mmye for flere spark, større baby å holde, fotavtrykk, en hårlokk..ø.

 

Når du tipper den magiske grensa, får du hjelp fra helsevesenet. Når du tipper den magiske grensa, får du medfølelse, forståelse, fotavtrykk av babyen, en vugge å legge den i på sykehuset,

 

Føder du bare dager før, blir du hysjet ned, avspist med fire dager sykemelding og tilbud om sovetabletter, inge samtale, inge oppfølging, ingen sorggruppe, ingenting, INGENTING.

 

Det betyr ikke at ikke min fødsel var smertefull, at ikke min sønn var ønskået og elsket.

 

Jeg ber ikke om at du skal syns like synd om meg som deg selv. Jeg ber ikke om at du sammenligner oss i det hele tatt. Men jeg ber deg vise forståelse for andres sorg, og at det verste vi opplever, er å ikke få lov til å sørge, fordi barnet vi ikke bar helt frem til termin ikke er "verdig" den samme sorgen som ditt barn, pga alderen.

 

 

Jeg er veldig lei for at du har opplevd tankkeløse kommentarer, eller at andre sidestiller sin sorg med din. Men for disse personene er kanskje den spontanaborten de snakker om det verste de har opplevd, og den opplevelsen de har som er nærmest relaterbar til din sorg. ingen forsøker å undergrave din sorg, eller si at den er like stor eller liten som sin egen, men de har kanskje også behov for å prate.

 

En hver er seg selv nærmest.

 

 

Igjen, HI, mitt hjerte gråter for deg og dine, du har mistet det umistelige. En person mangler i familien, og vil alltid gjøre det. Men en dag vil sorgen være lettere å bære. Ikke bortem bare ikke så altoppslukende, stor klem til deg.

[Glajenta ♥]

Jeg sitter og gråter. Jeg har forsøkt å skrive et innlegg, men har slettet igjen og igjen og igjen fordi jeg ikke klarer å utrykke akkurat det jeg føler... Også skrev du alt det jeg tenkte, men ikke klarte å skrive, Vinter Sol + 2. Jeg trenger ikke skrive mer enn det, for du sa alt.

 

Jeg gråter for min lille Maria - og for alle der ute som mister sine barn, uansett når.

[Celcius73]

Alle mine tanker går til deg som mistet jenta di..

 

Som du ser er det flere her som har opplevd det samme og som forstår hva du går igjennom nå...

 

Jenta di vil alltid ha en spesiell plass i hjertet ditt, hun blir aldri glemt og det skal hun heller ikke!

 

Sorg oppleves så forskjellig fra person til person. Sorgen du opplever er din, det er din måte å takle tapet av jenta di... Bruk den tiden DU trenger for å komme deg videre, ikke tenk så mye på hva andre mener og gjør, det vil bare slite deg mer ut og gjøre sørgearbeidet tyngre.

 

Tenker på deg*klem*