Alene med ansvar for henting og levering og lang vei til jobb

[Anonym bruker]

Jeg har et dilemma som jeg gjerne skulle fått noen tanker til:

 

Jeg er alene med 2 barn. Eldste skal begynne på skolen til høsten og yngste er bare ett år. Da det ble brudd med bf var jeg obs på å finne bolig nær jobb, barnehage og skole. Det tar kun 7min å kjøre til jobb.Nå har firma jeg jobber for blitt kjøpt opp av et annet firma og om noen måneder flytter vi til andre lokaler, kanskje 30min med bil unna (muligens lenger, litt usikker da det kan være rushtrafikk).

 

Jeg har fått barnehageplass og må bestemme denne uka om jeg tar den eller ikke. Dersom jeg tar plassen må jeg være i barnehagen med minste 7:30, levere eldste på skolen (iallefall de første mnd). Kanskje er jeg ferdig med levering 7:45. Det er kø på disse tider og jeg er kanskje på jobb 8:15-8:30. Jeg må dra hjem igjen litt før 16 for å rekke henting før barnehagen stenger. Dvs jeg går i minus på 30-45min hver dag (som jeg kan ta igjen på kvelden).

Det er matlaging, handling, fritidsaktiviteter, annet husarbeid, etc og jeg ser for meg mye stress.

 

Jeg skal begynne å jobbe igjen 100% i august så jeg har litt tid til foreberedelser. Jeg er veldig usikker på om jeg skal akseptere barnehageplassen og eventuelt prøve å finne en annen jobb her i nærheten (mange firma å velge mellom) eller å satse på hjelp i form av au-pair eller lignende. Med au pair slipper jeg å få to barn ferdig om morgenen og det er noen hjemme i huset dersom jeg sitter fast i kø fra jobb. Ulempen er at vi ikke har så stort hus (har 4 soverom så det går, men de er relativt små) - og utfordringen med å ha en "fremmed" i huset. En annen ting er at en au-pair ikke skal jobbe mer enn 30t i uka så da faller kanskje den muligheten bort allikevel. Det blir noe tungt økonomisk å ha både barnehage og au-pair. Jeg tjener godt, men med to barn alene blir det også økonomisk vanskelig å jobbe redusert.

 

Hvordan går det med andre som er alene med barn som må leveres og hentes og som har lang vei til jobb?

[Anonym bruker]

Har du ikke rett til å jobbe redusert når barna er små? Så fyller du opp inntektstapet ditt med overgangsstønad, det har du rett på i 3 år tror jeg.

 

Ingen av småbarnsmødrene jeg kjenner eller jobber med jobber fullt, bortsett fra en som må få godkjent turnustiden sin.

[Anonym bruker]

Jeg har et dilemma som jeg gjerne skulle fått noen tanker til:

 

Jeg er alene med 2 barn. Eldste skal begynne på skolen til høsten og yngste er bare ett år. Da det ble brudd med bf var jeg obs på å finne bolig nær jobb, barnehage og skole. Det tar kun 7min å kjøre til jobb.Nå har firma jeg jobber for blitt kjøpt opp av et annet firma og om noen måneder flytter vi til andre lokaler, kanskje 30min med bil unna (muligens lenger, litt usikker da det kan være rushtrafikk).

 

Jeg har fått barnehageplass og må bestemme denne uka om jeg tar den eller ikke. Dersom jeg tar plassen må jeg være i barnehagen med minste 7:30, levere eldste på skolen (iallefall de første mnd). Kanskje er jeg ferdig med levering 7:45. Det er kø på disse tider og jeg er kanskje på jobb 8:15-8:30. Jeg må dra hjem igjen litt før 16 for å rekke henting før barnehagen stenger. Dvs jeg går i minus på 30-45min hver dag (som jeg kan ta igjen på kvelden).

Det er matlaging, handling, fritidsaktiviteter, annet husarbeid, etc og jeg ser for meg mye stress.

 

Jeg skal begynne å jobbe igjen 100% i august så jeg har litt tid til foreberedelser. Jeg er veldig usikker på om jeg skal akseptere barnehageplassen og eventuelt prøve å finne en annen jobb her i nærheten (mange firma å velge mellom) eller å satse på hjelp i form av au-pair eller lignende. Med au pair slipper jeg å få to barn ferdig om morgenen og det er noen hjemme i huset dersom jeg sitter fast i kø fra jobb. Ulempen er at vi ikke har så stort hus (har 4 soverom så det går, men de er relativt små) - og utfordringen med å ha en "fremmed" i huset. En annen ting er at en au-pair ikke skal jobbe mer enn 30t i uka så da faller kanskje den muligheten bort allikevel. Det blir noe tungt økonomisk å ha både barnehage og au-pair. Jeg tjener godt, men med to barn alene blir det også økonomisk vanskelig å jobbe redusert.

 

Hvordan går det med andre som er alene med barn som må leveres og hentes og som har lang vei til jobb?

 

Du kjenner ikke en ungdom/student da som ønsker ta på seg en jobb hver ettermiddag med henting/middagslaging f.eks? Evt hadde jeg jobbet noe redusert, og skaffet meg vaskehjelp. Sparer mye tid der. Det har jeg gjort selv, er 100% alene med et barn og den tiden det tar setter jeg bort lønnet med god samvittghet.

[Anonym bruker]

Jeg ville brukt tiden på å prøve å få ny jobb like i nærheten og så leie inn vaskehjelp i tillegg.

[Anonym bruker]

Jeg ville brukt tiden på å prøve å få ny jobb like i nærheten og så leie inn vaskehjelp i tillegg.

 

HI her:

 

Takker for gode innspill:

Jeg tjener ganske bra - og for godt tror jeg til å få overgangsstønad selv om jeg går ned i stillingsprosent.

 

Jeg ønsker heller ikke å gå ned i stillingsprosent. Vil lønne seg bedre for meg å "kjøpe hjelp". Jeg ønsker ikke å stresse så mye at det går for mye ut over barna. Jeg vil stille opp på fritidsaktiviteter og bruke tid på barna.

 

Jeg kjenner ingen ungdommer el som kan hjelpe,men kan begynne å se etter det. Vurderer også å se etter ny jobb.

[Anonym bruker]

Ville sett etter jobb i nærheten, og gjerne kjøpt litt hjelp til huslige sysler - men au pair tror jeg kan bli slitsomt - det blir så tett, og det er et sjansespill om vedkommende vil trives/om dere får god kjemi osv.. og au pairen vil trenge oppfølging også.

 

Har selv jobbet 100% og hentet/levert ett barn, med kronglete vei mellom hjem/bhg/jobb. Hadde aldri gått uten flexitid og mulighet for å jobbe inn minustid hjemmefra, og det ser jeg jo at du også har. Da får du det nok til hvis du må leve med å ha lang vei til jobb en periode, men man er ikke mye fleksibel hvis det skjer noe ekstra...

[Anonym bruker]

Jeg ville brukt tiden på å prøve å få ny jobb like i nærheten og så leie inn vaskehjelp i tillegg.

 

HI her:

 

Takker for gode innspill:

Jeg tjener ganske bra - og for godt tror jeg til å få overgangsstønad selv om jeg går ned i stillingsprosent.

 

Jeg ønsker heller ikke å gå ned i stillingsprosent. Vil lønne seg bedre for meg å "kjøpe hjelp". Jeg ønsker ikke å stresse så mye at det går for mye ut over barna. Jeg vil stille opp på fritidsaktiviteter og bruke tid på barna.

 

Jeg kjenner ingen ungdommer el som kan hjelpe,men kan begynne å se etter det. Vurderer også å se etter ny jobb.

 

Da hadde jeg leid inn det som leies kan. Jeg ville ikke hatt en praktikant boende men hadde satset på en student som ville tjene litt ekstra. F.eks hente i bhg og evt lage/begynne med middag. Hadde også leid inn vaskehjelp. Selv handler jeg 1 gang i uken og sparer mye tid der.

 

Har fleksitid selv og jobber ofte på kvelder slik at vi kan ta fri f.eks en fredag, eller slutte kl.12 og ta langhelg. Bra for både liten og stor:) For din del kan det jo lette hverdagen slik at du ikke trenger hjelp til henting hver dag.

 

Hadde også begynt å se etter ny jobb med en gang. Lykke til:)

[Anonym bruker]

30 minutter i reise er egentlig ikke spesielt mye! Men ser helt klart at det blir stress med levering og henting hver dag! Og tro meg - det blir det uansett om du bare har 7 minutter til jobb:)

 

Personlig ville jeg satset på å gå noe ned i stilling iallefall første halve året. Selv om du kan ta igjen minustid på kvelden, kan det fort bli kaotisk. Husk at lekser skal følges opp - ikke alle barn er like motivert for lekser når middag osv endelig er ferdig i 18-tida. og hva med fritidsaktiviteter, besøk av barnets kompiser/veninner osv?

 

Nei, jeg ville nok satset på å gå ned til 80% i begynnelsen og ha kortere arbeidsdager. Føler du for å jobbe mer, kan du jo gjøre det på kveldstid hjemmefra og spare opp denne plusstiden til senere (så har du noe å gå på når du går opp til 100% stilling igjen). Samtidig ville jeg sett meg om etter en jobb i nærheten!

[Anonym bruker]

Hadde 30 min reisetid fra barnehage til jobb før og det gikk akkurat selv om bhg og SFO ligger 5km fra hverandre.

 

SFO åpner kl 7 og bhg kl 7,30 så jeg var alltid i bhg når den åpnet gjerne litt før. ( Det var greit for tidligvakta) Fikk lov av jobben å reise fem min før (jobbet det inn igjen 1 dag i måneden) da rakk jeg ut litt før alle andre og rakk akkruat å hente både i bhg og sfo.

Eldste kunne gå ut å vente hvis jeg var litt sen, men da ga jeg alltid beskjed til SFO.

 

Det er mulig, men det er stress... Har du mulighet til å jobbe hjemmefra og flexitid så ville jeg nok ha lagt inn et kveldskift istedet for å gjøre det på denne måten.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg ville satset på aupair. Fra filipinene. Lite hjemme når de ikke jobber. Og 30t i uka er ikke noe problem når begge barna er på skole/bhg deler av dagen. Da er du også mer fleksibel ifht kvelder til kino, dating el