Gå til innhold

Følelse av å ikkje kunne bli gravid


Anbefalte innlegg

Gjest mich88

Andre som har hatt den følelsen at ein ikkje trur at ein kan verte gravid? Men som likevell har blitt det? Veit ikkje kvifor, men eg klarer ikkje å sjå føre meg at eg blir gravid eller at eg skal verte so heldig å få oppleve det. Men har ikkje prøvd å verte gravid lenge (er på pp nr 4 no). å har ikkje noko som tilseier at eg ikkje skal verte gravid som eg veit om no. Men har berre ein slik rar følelse hmm..

 

Håper på svar frå andre som har følt det samme ;)

Fortsetter under...

Jeg er ikke prøver enda. Venter på samboer ;-)

håper det bli snart for min del også...

 

Jeg har akkurat den samme følelsen som deg.

Går å har rare tanker rundt dette. å føler jeg ikke

er blant di heldige som kan bli gravide.

rart.... men vet ikke hvprfor jeg tror det. har bare den

rare følelsen...:-P så du er nokk ikke alene om det.

 

;-) jeg ønsker deg masse lykke til

Gjest mich88

Jeg er ikke prøver enda. Venter på samboer ;-)

håper det bli snart for min del også...

 

Jeg har akkurat den samme følelsen som deg.

Går å har rare tanker rundt dette. å føler jeg ikke

er blant di heldige som kan bli gravide.

rart.... men vet ikke hvprfor jeg tror det. har bare den

rare følelsen...:-P så du er nokk ikke alene om det.

 

;-) jeg ønsker deg masse lykke til

 

Er betryggande iallefall at eg ikkje er aleine ;) er kanskje ikkje so uvanlig. Men er akkurat som du seier også at eg ikkje trur eg er blant dei heldige som kan verte, men håper tankane ikkje er sanne då :) Lykke til til deg også!! :)

hei! ja sånn tenkte jeg fra jeg var 17 år... aner ikke hvorfor....???? men fikk mitt første barn da jeg var 27, ble gravid to uker etter jeg sluttet på pillen, og fikk nr to da jeg var 31. Har også hatt to SA, en før føste barnet og en etter siste barnet.

Annonse

jeg har også lenge tenkt at jeg kom til å bli en sliter, samtidig som jeg alltid har sett meg selv som mor. har alltid fryktet at jeg ikke kunne gå gravid selv, sikkert fordi dette er noe jeg virkelig ønsker!! ble gravid i pp 5 og er nå ike uke 6+2. nå tenker jeg at det er jo for godt å være sant hvis alt skal gå bra og babyen skal komme seg gjennom den kritiske tiden. når den gjør det tenker jeg sikkert at det er for godt å være sant at det skulle komme en frisk baby. noen må jo være uheldig, hvorfor ikke meg? er en utrolig dum måte å tenke på, jeg vet det. noen ganger må jeg gi meg selv pauser hvor jeg har lov å glede meg..! høres veldig ille ut nå kanskje, men det er ikke tanker som påvirker meg i hverdagen egentlig. de er liksom bare der likevel..

Jeg er overbevist om at jeg ikke kan bli gravid (på egenhånd). Årsakene til denne tankegangen er mange. Jeg har aldri brukt prevensjon og aldri vært gravid, har hatt sex på el-dagen og i el-ukene i mange år med ulike partnere, jeg er straks 28 år, jeg har endometriose. Jeg tar dobbel pergo til ingen nytte. Jeg går inn i min 11 pp med teknisk riktig prøving om to uker.

 

Jeg vet at mange av kvinnene i verden aldri i livet vil kunne få barn, og jeg er ikke så naiv at jeg tror dette ikke kan gjelde meg. Kjenner minst ei som ikke kan få barn så det er ikke langt imellom..

 

Klare ikke å se for meg at jeg får pos test, blir kvalm og trøtt, og at magen min skal vokse og yre av liv i 9 mnd. Har ikke trua i det heletatt på at dette kommer til å skje. Jeg klarer heller ikke å se for meg at kroppen min skal føde.

 

Vi får bare håpe at vi alle får unger en dag, selv om vi ikke har trua. Jeg har truaa på dere og alle andre enn meg selv når det kommer til dette. Masse lykke til alle sammen <3

Jeg har også hatt en magefølelse på dette. Følte at jeg og samboer kom til å bli prøvere. Og ganske riktig- tiden gikk uten at noe skjedde. Etter et halvt år tok jeg kontrakt med en privat klinikk. Vet det er tidlig og være bekymret, men jeg hadde magefølelsen som sa meg at noe ikke stemte. Gjnnom ett år ble hans sæd testet utallige ganger, med ganske negativt resultat. Jeg tok blodprøver, Pergotime og målte eggløsninger, men ingen ting funket. Fra vi tok kontakt med lege til vi ble henvist til det offentlige tok det 11 måneder. Nå har vi blitt gravide med hjelp av privat IVF, vi er 80.000kroner fattigere, men et liv i magen rikere:) I går kom brevet fra det offentlige om at vi hadde fått time til utredning... Det går ikke ann at ting skal ta så lang tid! Jeg er glad for at vi hadde sparepenger så vi kunne "kjøpe oss ut av knipa". desverre er ikke alle så heldige. LYKKE TIL:) STOR KLEM:)

Gjest mich88

Jeg har også hatt en magefølelse på dette. Følte at jeg og samboer kom til å bli prøvere. Og ganske riktig- tiden gikk uten at noe skjedde. Etter et halvt år tok jeg kontrakt med en privat klinikk. Vet det er tidlig og være bekymret, men jeg hadde magefølelsen som sa meg at noe ikke stemte. Gjnnom ett år ble hans sæd testet utallige ganger, med ganske negativt resultat. Jeg tok blodprøver, Pergotime og målte eggløsninger, men ingen ting funket. Fra vi tok kontakt med lege til vi ble henvist til det offentlige tok det 11 måneder. Nå har vi blitt gravide med hjelp av privat IVF, vi er 80.000kroner fattigere, men et liv i magen rikere:) I går kom brevet fra det offentlige om at vi hadde fått time til utredning... Det går ikke ann at ting skal ta så lang tid! Jeg er glad for at vi hadde sparepenger så vi kunne "kjøpe oss ut av knipa". desverre er ikke alle så heldige. LYKKE TIL:) STOR KLEM:)

 

Ting tek veldig lang tid i det offentlige ja. Har ikkje begynt å tenke den vegen då, har starta med clearblue ferilitetsmonitor og vart glad i dag då den viste "høg" håper den går opp til "max" i løpet av eit par dager. So spennandes å sjå kva som skjer :) Men takk for det! Lykke til gjennom svangerskapet, heldig du er :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...