Ferie i en uke......uten baby....

[Anonym bruker]

Heisann.

Kjæresten min og jeg skal til New York i nær en uke, og datteren vår på 8 måneder skal være hos besteforeldrene. Plutselig har jeg fått helt angst for om det er bra for henne!???

Er det noen som har erfaring med dette??

Hun er veldig glad i mennesker, og det har aldri vært noe problem å la henne være hos besteforeldrene alene før....men ikke så lenge som nå da. Tidligere har det vært noen timer....

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten min dro da jenta vår var 9 mnd til new york.

Det gikk helt fint. Hun var så liten, hun fikk alt hun trengte av besteforeldre.

New York var en helt fantastisk by. 6 år senere tok vi turen på ny. Har aldri angret. Innimellom får jeg lyst til å ta en ny tur. Blir vel om noen år. Helt fantastisk. bare shoppe, kose seg og gå rundt.

[Mari-mamma]

TUUUUSEN, TUSEN TAKK for svar!!!!!:-) Nå fikk du klumpen i magen min til å minke veldig! Takk for beroligende ord. Fantastisk å høre at alt gikk bra med deres lille. Tror selvsagt det vil gjøre det med vår jente også, men du vet hvordan mammahjertet er:-)

å dra til New York har vært en drøm i mange, mange år så jeg gleder meg virkelig supermasse!!!!!:-) Jeg kan nesten ikke tro at vi skal dit! Takk igjen for at du klarte å roe meg ned!

[Mari-mamma]

Jeg får ikke forandret signaturen fra BIM, men det er jeg som signerte med anonym i første innlegg:-)

[Anonym bruker]

Det ville jeg aldri gjort hvis det var meg.

 

Så små barn bør ikke forlates av både mamma og pappa for en så lang periode. De opplever at begge omsorgspersonene forsvinner samtidig og har ingen forutsetning for å skjønne at dere kommer tilbake. De fleste barn har også sterk separasjonsangst ved 8 mnd og er midt i tilknytningsprosessen som varer hele det første året.

 

Vi er en familie som reiser mye. Men vi tar alltid med barna, de reiser jo dessuten gratis når de er så små. Og så reiser vi heller sammen med besteforeldre eller tanter/onkler/venner hvis vi vil ha alenetid på turen, men stort sett er det bare oss.

 

Beklager at jeg ikke kan gi deg det svaret du ønsker deg, men jeg ville aldri prioritert på den måten.

[Gjest Kira med en av hver]

Jeg ville nok ikke klart å reise en ukes tid fra barna mine når de er så små.

 

Tror nok ikke barna tar noe særlig skade av det når de er hos besteforeldre som de kjenner godt, men det hadde vært verre for meg som mor. Selv om det er fantastisk med barnefri en natt i ny og ne, så hadde dette vært en for lang periode for meg. Ville savnet dem for mye

 

Så her må du kjenne litt på magefølelsen hva som er riktig for deg å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg forstår rett og slett ikke at du orker! Jeg har en på 9 mnd og ville aldri aldri reist bort sammen m pappan i 1 uke!! Jeg ammer så praktsik hadde det ikke gått, men mest pga det emosjonelle og tilknytting. Har aldri vært borte fra vesla mer enn 6 timer... Og det er sikkert ikke farlig å være borte lengre enn det altså, for meg har det blitt slik pga amming, som jeg jo regner m at du ikke driver m. Men må du dra til NY m kjæresten akkurat nå?? Hvorfor ikke dra til syden hvor babyen kan bli m? Om 1 år kan dere dra til NY, den byen forsvinner ikke og er verdt å vente på!! Skjønner rett og slett ikke at det går an å prioritere slik...

[Anonym bruker]

Det går nok helt fint skal du se Dra til New York og kos dere!

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem, bare ærlig; ikke reis fra et barn på 8 mnd! Det hadde jeg aldri klart! Barnet trenger dere!

Vi har et barn på 2 år og har reist en del siden barnet ble født. Vi reiser selvsagt alltid med barnet, hele familien reiser. Første reise var da babyen var 3 mnd. Det gikk kjempefint. Forrige reise var til New York, en fantastisk by som jeg har drømt om så lenge :-) Barnet var selvsagt med!

[C.L.H85]

Her vil du få ganske sprikende svar He he. Selv hadde jeg ikke klart en hel uke ved 8-9 mnd alder, men det er bare fordi jeg etter dag nr 2 hadde savnet vesla for mye I tillegg så var vesla her i en skeptisk fase på den tiden(ikke i forhold til besteforeldrene) så da hadde jeg hvert nervøs for om de greier å trøste sånn som jeg osv Når det er segt så har jeg og samboeren tenkt oss en 4 dagers tur til London til høsten, da tutta er 1,5 år

 

Hvis du føler deg trygg på besteforeldre og kommer til å kose deg, så ser ikke jeg noe problem med det Kos deg masse, men vær klar over at barnet kan bli litt skeptisk til deg når dere kommer tilbake, eller overser dere... Har lest at det kan ta litt tid før du kommer inn i varmen igjen(i boken "alt om barnet"). Det er ikke sikkert altså! Bare leste om det og alle barn er forskjellige

 

Det går sikkert kjempe fint Kose dere masse og spis pannekakene- jummmy!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Folk er forskjellige og noen hadde ikke klart det,andre syns det er helt ok.

 

Ikke legg så mye vekt på hva vi her inne mener. Gjør det dere mener er best for dere.

 

Jeg var borte fra min eldste i 14 dager når han var 9 mnd og det gikk helt fint.

 

God tur

[Anonym bruker]

Ikke høre på folk på dib? Hvorfor ikke?

 

Jeg har lært masse om babyer og tilknytning her på dib, det hender det er noen kompetente personer som skriver lange og gode innlegg.

 

Det er ikke alltid "det som er best for dere" er det som er best for babyen.

[OBS ! En liten skatt til <3]

Hei, jeg synes du skal reise og kose deg. Jeg har 5 barn og ikke reist så altfor mye, men litt. Det du bare bør forberede deg litt på, er at lillesnupp kan være avvisende mot deg når du kommer hjem og forventer det motsatte. Det har skjedd meg to ganger og det er vondt (men går over )

Sist det skjedde hadde jeg vært bort i 9 dager, mens lillegutt (9 mnd) var hjemme sammen med pappan og søstrene sine:) Han skreik da jeg prøvde å få kos og gikk kun til pappan og søstrene sine i 1 døgn etterpå. Deretter ble han mammadalt igjen

Han er en trygg og storfornøyd menneskekjær gutt idag (3 år) og har nok ikke tatt skade

Jeg angrer ikke på at jeg reiste, siden dette ga meg en ny energi og giv som jeg trengte så veldig. Levde leeeenge på denne turen

 

Kos dere og lad batteriene

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Ikke for å være slem, bare ærlig; ikke reis fra et barn på 8 mnd! Det hadde jeg aldri klart! Barnet trenger dere!

Vi har et barn på 2 år og har reist en del siden barnet ble født. Vi reiser selvsagt alltid med barnet, hele familien reiser. Første reise var da babyen var 3 mnd. Det gikk kjempefint. Forrige reise var til New York, en fantastisk by som jeg har drømt om så lenge :-) Barnet var selvsagt med!

Vi skal til usa med babyen vår:0)

Gikk det greit med barn i NYC?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det var ikke meg du spurte,men svarer alikevel

 

Jeg var nettopp i NYC med min 4 åring og en på 8 mnd og det gikk helt strålendes

 

Amrikanerene er veldig hjelpsomme og glad i barn.Ikke noe problem å ta barn ut og spise ol.

 

Ta med stoor koffert for det er så mye fint å shoppe der

Spes outletbutikker som tjmax og marshalls.

God tur

[C.L.H85]

Ikke høre på folk på dib? Hvorfor ikke?

 

Jeg har lært masse om babyer og tilknytning her på dib, det hender det er noen kompetente personer som skriver lange og gode innlegg.

 

Det er ikke alltid "det som er best for dere" er det som er best for babyen.

 

 

Tror nok "mamman til Will og Ailo" mente at man ikke skal bruke dibbere som orakelsvar i ett og alt. Greit å ta avgjørelsene på egen hånd etter hva man selv føler. Selvfølgelig er det mye tips og råd som er nyttige å ta med seg, men at hva som er superriktig for andre gjelder ikke oss alle sammen. Tror ikke ungen til hi blir ødelagt for livet av at mor og far er borte en uke, men greit å se begge sider av hva som kan skje i forhold til å reise uten baby. Litt takhøyde er flott ;)

[PetitAnge]

Jeg ville ikke reist fra en så liten baby.. Jenta mi er 9 1/2 mnd og veldig avhengig av meg for tiden - jeg er hennes største trygghet nå, som jo er naturlig. Selv om hun er glad i og trygg på bestforeldre/tante, VET jeg at hun ville blitt fortvila hvis jeg og pappan (som er den nest tryggeste) hadde forsvunnet, og ville aldri satt henne i den situasjonen.. Særlig på kvelden/natta er jeg den eneste som kan trøste og roe henne. Må understreke at dette er sånn min jente er, din jente kan jo sikkert oppleve det som helt greit, det er det du som best kan vurdere

 

Høres helt supert ut med en storbyferie uten barn, men det blir nok lenge til for vår del. Som flere andre skriver her vil jeg mye heller ha lille engel med på tur

[81-Mamma<3<3]

Jeg hadde ALDRI gjort det. Og anbefaler det ikke! Et barn på 8 md er avhengig av sine foreldre for å være skikkelig trygg! De fleste barn i den alderen har ikke, og er ikke i stand til å danne gode relasjoner til flere enn de aller aller nærmeste i familien, som foreldre og søsken!

 

Barnet vil savne dere konstant når dere er borte. Det forstår ikke hva en uke er. Det forstår ikke at dere kommer tilbake. Det merker bare at foreldrene- den største tryggheten i livet er borte! Barnet vil faktisk sørge over at dere er borte! Tilslutt vil det begynne å innse og innfinne seg med at dere er forsvunnet. Det er derfor barn er avvisende når man kommer tilbake. Jeg synes ikke det er greit å gjøre mot barnet sitt! De første årene i barnets liv er ekstremt viktig i forbindelse med utvikling av psykisk helse (som tilknytning handler om)

 

Dette er ikke noe jeg finner på. Jeg har studert det! Les det gjerne selv i bøker om tilknytning.

[Anonym bruker]

Ja, du har fått mange kommentarer på innlegget ditt allerede. Jeg mener dette er helt individuelt fra barn til barn, og at det bare er du som sitter med fasiten. Med min første kunne jeg vært borte i ukesvis uten at han hadde brydd seg, mens med den siste kunne jeg ikke være like mye borte fra han.

 

Så får du bare overse de på forumet som mener at du påfører barnet ditt psykiske lidelser og at fraværet av deg og mannen din vil medføre angst og hva verre er. Om 18-20 år vil nok disse mammaene innse at det kanskje ikke var så lurt å la barnet henge i skjørtekanten, ikke la mannen få slippe til, ha barn som sprang rundt med sikkerhetsutstyr fra topp til tå og som ikke fikk lov til å prøve å bryte litt grenser. At det kanskje ikke var så lurt å samsove til barnet var 14 år og skjære opp brødskiva deres til de ble tenåringer (hehe! Ser for meg at jeg terger på meg noen mødre her nå. Kanskje best å signere som "anonym"! Hehe!)

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

PS! Jeg har konkurrert på elitenivå i mange år og har gjort dette også når barna var små. Dette har medført at jeg har vært en del borte fra barna mine (også som babyer). Barna er i dag heeeelt normale og de har et fint og sunt og normalt forhold til meg som mamma. Iblant passet pappaen barna, men siden også han konkurrerer på høyt nivå var det ofte familie som måtte trå til :-)

[Anonym bruker]

Ja, du har fått mange kommentarer på innlegget ditt allerede. Jeg mener dette er helt individuelt fra barn til barn, og at det bare er du som sitter med fasiten. Med min første kunne jeg vært borte i ukesvis uten at han hadde brydd seg, mens med den siste kunne jeg ikke være like mye borte fra han.

 

Så får du bare overse de på forumet som mener at du påfører barnet ditt psykiske lidelser og at fraværet av deg og mannen din vil medføre angst og hva verre er. Om 18-20 år vil nok disse mammaene innse at det kanskje ikke var så lurt å la barnet henge i skjørtekanten, ikke la mannen få slippe til, ha barn som sprang rundt med sikkerhetsutstyr fra topp til tå og som ikke fikk lov til å prøve å bryte litt grenser. At det kanskje ikke var så lurt å samsove til barnet var 14 år og skjære opp brødskiva deres til de ble tenåringer (hehe! Ser for meg at jeg terger på meg noen mødre her nå. Kanskje best å signere som "anonym"! Hehe!)

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

PS! Jeg har konkurrert på elitenivå i mange år og har gjort dette også når barna var små. Dette har medført at jeg har vært en del borte fra barna mine (også som babyer). Barna er i dag heeeelt normale og de har et fint og sunt og normalt forhold til meg som mamma. Iblant passet pappaen barna, men siden også han konkurrerer på høyt nivå var det ofte familie som måtte trå til :-)

 

Ser jammen ut som du rakk et kurs i hersketeknikk innimellom alt det andre også!

 

Og sånn som du velger å uttale deg om andre mødre for å vinne sympati med ditt eget innlegg kan jeg bare si at det kurset har du bestått med glans!

[Mini84]

Jeg hadde aldri reist fra henne så lenge i den alderen.

Jeg er av den mening at det er for lenge når de er så små, men dette må du finne ut av selv!

 

Anonym 19:

Det er synd du må ordlegge deg på den måten. Jeg liker å høre andres meninger og erfaringer i diskusjoner som dette, men når du blir så usaklig så er dine meninger rimelig uinteressante for min del. Du tok de valgene du gjorde med dine barn, men du kunne ikke forutse hvilke reaksjoner dine reiser osv ville påvirke dem før i ettertid. Den sjansen er jeg ikke villig til å ta.

[Pix]

Hør på deg selv, alt ordner seg

[oslo37]

Jeg var borte fra min på da han var 9 mnd i 6 dager av litt ymse grunner. Han var med pappaen. Det gikk greit, trist for meg (men jeg var på jobb, ikke i new York). Det var stor gjensynglede og ingen endring i adferd på junior overfor meg etterpå. Jeg var aldri redd for at han skulle ta skade eller føle seg avvist/utrygg.

 

Dette er min personlige erfaring. Du får gjøre det som føles rett for deg.

[Anonym bruker]

Hoi for noen meninger

Stol på magefølelsen. Hvis ungen din er trygg og sikker, og har et nært forhold til de som skal passe han går det helt sikkert fint!

Bruk Skype, så får babyen din sett deg i det minste.

Og hvis han skulle reagere veldig når du kommer tilbake, så vet du jo at neste tur kan bli MED unge

Vi tar sikte på en langweekend når mini er nattavvent. Kjenner på følelsen av at det blir hardt å ikke se han på lenge, men er trygg på omsorgen han vil få, og hvor utrolig godt det blir å se han igjen!

God tur!!

(Og håper du skriver her om hvordan det gikk når du har kommet tilbake!)