Kynnere når sitter i ro?

[lille-my-april]

Jeg prøvde nettopp søkeknappen, for jeg rekner med at dette er det blitt spurt om før. Men den virker jo ikke. Har også googlet litt uten at jeg fant noe likt...

Det begynte på lørdag.. hele magen strammet seg, og den ble knallhard. Ganske ubehagelig, og er når jeg sitter, men slepper heller ikke taket når jeg går. Kan vare i alt fra noen minutter til flere timer i slengen.

Trodde kynnere skulle gi seg når en var i ro...

Førstegangs, så vet i grunn fint lite.. Og dette er utrolig slitsomt! :/

[Happy H]

Ja d e kjempe slitsomt

Eg har og mye kynnere og de kommer sjøl om eg sitter i ro og slapper av !!

Er i utg.pkt ikkje vonde,men når babyen tar opp all plassen i magen blir d veldi ubehagelig!!

[Kari K. med to søte små]

hei!

Hvor langt er du på vei?

Jeg fikk også mye kynnere, slik som du beskriver. De kom når jeg satt helt i ro, uten å gjøre noe spesielt. Jeg ville ha tatt en tlf til legen/jordmor og fått en skjekk. UVI kan trigge kynnere, så det kan være det.

[Anonym bruker]

Kynnere kan være slitsomme, ja. Jeg husker jeg satt og søkte på nettet etter informasjon om kynnere i mitt første svangerskap, men fant liksom ikke helt det som passet med hva jeg opplevde. Lege og jordmor klarte heller ikke å svare meg skikkelig. Det endte forøvrig med at jeg fødte for tidlig. Legene kan ikke si noe sikkert, men jeg er helt sikker på at kynnerne slet ut livmora og fikk vannet til å gå, som en sliten vannballong.

 

Jeg har kynnere ofte også i dette svangerskapet. Jeg har kynnere når som helst, hvor som helst, og i hvilken stilling som helst. Og de gir seg ikke om jeg endrer stilling eller bevegelse. Ofte kommer de verste kynner når jeg legger meg ned på sofaen. De er ikke vonde, men jeg må ofte puste meg rolig gjennom dem. Kynnerne presser også alt av annet mageinnhold opp i halsen og jeg har mye halsbrann og blir hes i stemmen.

 

Men utover dette så er altså ikke kynnerne i seg selv farlige eller noe å bekymre seg for, det er helt normalt. Det er bare livmora som trener seg. Det er først når de begynner å gjøre vondt, eller at de kommer regelmessig, at man skal ta kontakt med lege eller føden.

[lille-my-april]

Det endte med at jeg ringte til føden. Måtte komme inn for sjekk. Fikk litt panikk, men i grunn var det en fin opplevelse å bli tatt på alvor også. Ble først målt ctg (er det ikke det den riemåleren heter?!). Ingen rieaktivitet nei. Så ble jeg undersøkt av to jordmødre som klemte på magen, noe som var veldig ubehagelig. Deretter undersøkelse av en lege som også klemt på magen, tok ultralyd og sjekket om det var noen modning.

Alle tre kunne kjenne at magen var uvanlig stram hele tiden, og de hadde ikke noen forklaring på akkurat det. Ingen tegn til modning.

Det ble funnet ut at jeg hadde "ekstremt" mye fostervann, og at han i magen var 10% større enn han skulle. Er 35+4 i dag.

Derfor skal jeg da ta sånn glukosebelastning i morgen for å sjekke om det kan være svangerskapsdiabetes.

Skal også til ny vektestimering om to uker. Fikk også beskjed om at viss han fortsatte å vokse i dette tempoet, så ble jeg satt i gang før termin...

Så håper jeg at det ikke er svangerskapsdiabetes da... Men kommer vel ikke helt utenom det kanskje siden jeg var i faresonen (feit ) når jeg ble gravid.

Er glad jeg tok kontakt med føden fordi om det ikke var noenting som var i gang. Da har vi muligens oppdaget noe som ikke hadde blitt oppdaget uten at jeg hadde vært der. Heller en gang for mye enn en gang for lite.