Spiseforstyrrelser og graviditet

[Førstegangsmini]

Hei,

 

jeg er nå 5+4, og har slitt med spiseforstyrrelser (bulimi) i mange år. Det har vært gode og dårlige perioder i alle årene, har også vært flere år uten symtomer i det hele tatt, så jeg lever et ganske vanlig liv med full jobb, mann, trening og gode venninner. Det er bare perioder hvor det er vanskeligheter og at det går ut over mat og mitt forhold til mat.Min mann og jeg har planlagt lenge at vi skulle bli gravide, men jeg tenket at jeg skulle trene og være i god form først og være i en god periode med maten, slik gikk det ikke. Plutselig ble jeg overgrepet av redsel for ikke å kunne få barn og vi bestemte oss for å prøve, det gikk uforskammet lett og jeg ble gravid på første forsøk.

 

Det har gått veldig bra sålangt, har bare hatt en dårlig dag hittil. Lurer på om det er noen som har noen erfaringer. Jeg kjenner at jeg har en redsel for å legge på meg, samtidig som har jeg en redsel for at jeg skal skade barnet ved å spise feil/for lite/for mye, og redsel for at jeg ikke skal takle spiseforstyrrelsene etter at barnet er født. Jeg vet jo at jeg kommer til å legge på meg og at jeg ikke kommer til å gå ned alt på fødestuen.

 

Noen som har noen erfaringer med å gå gravide samtidig som dere har et problematisk forhold til mat?

 

På grunn av alle tankene og redselen rundt endring av kropp er jeg også veldig redd for svigermor og andre som kommenterer om kroppen til andre. Svigermor sier alltid at jeg er så tynn (tror det er ford hun synes hun er tykk selv, jeg har en helt normal BMI, men er godt trent så ser normalt slank ut). Jeg bekymrer meg over hvordan svigermor skal kommentere kroppen min nå etter at jeg har blitt gravid og når barnet blir født. Er det noen som har erfaringer med at andre kommenterer kroppen når man er gravid?

 

Lurer også på hvilken hjelp man kan få hos jordmor/lege - hvis dere kjenner til det.

 

Takknemmelig for at noen vil dele sine tanker

[hennipenni]

Jeg har desverre ingen erfaringer å dele med deg om dette. Men jeg vet at hvis du går til legen og forteller historien din, så får du god hjelp og oppfølging