Reaksjon!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har et spørsmål til dere som ikke hadde planlagt å bli gravid..

Hvordan reagerte kjæresten, eller barnefaren?

 

For kjæresten min, har det ikke helt gått opp for enda, han sier han er redd og ikke er noe spesielt klar..

Nå er det sånn at situasjonen min er at jeg er 18, fyller 19 om ikke lenge, og han fyller 27 om ikke lenge..

Og jeg er også blitt i mot abort, men han sier at han støttet meg uansett valg.

Og vi skal beholde, men dagene er ikke så lette når han ikke gleder seg i det hele tatt, virker som om han ikke bryr seg så veldig om meg lenger..

Han sier han gjøre det, men han er vist bare i sjokk..

Jeg spurte han senest i går om han ville jeg skulle ta abort, noe han ikke klarte å svare på, da fikk jeg følelsen av at han faktisk kanskje ønsker det selv litte granne, men ikke tørr og innrømme dette!!

 

Er det noen fler som er i min situasjon? Og hvordan takler dere dette?

[hennipenni]

Heihei.

 

Jeg hadde absolutt ikke planlagt å bli gravid, men ble gravid mens jeg gikk på p-ring. Har kun vert sammen med kjæresten min i 5 mnd. Jeg er 23, han er 25.

 

Da jeg fant ut jeg var gravid var han bortreist, så satt å vurderte om jeg skulle vente ei uke med å si det til han var hjemme igjen, eller om jeg skulle ringe han å fortelle det.

I og med vi har vert såpass kort sammen og fremdeles er i "bli kjent" fasen så hadde vi jo aldri pratet om barn og sånne ting. Så jeg hadde jo ingen peiling på hvordan han kom til å reagere. Heldigvis hadde jeg ei god veninne jeg snakket masse med om dette den dagen jeg fant det ut. Hun rådet meg til å ringe kjæresten min og bare fortelle ham det. For da fikk han jo noen dager på å fordøye det hele alene før han kom hjem.

 

Så jeg tok mot til meg, forventet det verste. Ringte han og sa jeg var gravid, og fortalte ham hele situasjonen at jeg var helt i sjokk osv. Han var utrolig forståelsesfull og sa at han forstod godt jeg ville si det til ham over telefonen. Og vi ble enige om at vi skulle snakke nermere om det da han kom hjem.

 

Jeg er selv imot abort, så lurte litt på hvordan samtalen når han kom hjem kom til å gå. Han spurte meg om hva jeg tenkte om situasjonen og hva jeg ville, for det viktigste var hva jeg hadde lyst til. Eneste jeg klarte å få ut med tårer i øyekroken var "jeg klarer ikke å ta abort iallefall". Så sa han at han var utrolig lettet over det, da han heller ikke er for abort. Så smilte han mens han så på meg og sa "nå er jo ting plutselig mye mer seriøst".

 

Jeg var så utrolig lettet over hvor enkelt den samtalen jeg hadde gruet meg sånn til, gikk. Han er utrolig støttende, og kjempe engasjert i svangerskapet. Går rundt og spør folk på jobben sin om tips og råd angående fødsel og småbarn. Nå skal han kjøpe ny bil pga babyen. Og vi skal flytte sammen.

 

Det var iallefall min historie. Tror egentlig tipset jeg kan gi deg er å la ham få litt tid. Alle er forskjellige, og noen trenger en stund for å komme over sjokket. Det viktige er at dere snakker om det, så du får høre hva han tenker og føler om dette. Det er jo en stor omveltning å bli foreldre, mye man må gi opp og endre på Kanskje det han tenker på. Gi ham litt tid, så går det nok bra.

[miminka]

Hei!

Mannen min elsker barna våre, men når jeg er gravid, greier han ikke å forholde seg til det nye barnet. Det er uvirkelig for han. Det pleier å bli bedre når vi har vært på ultralyd, da ser han at det faktisk er noe der som er laget av oss! Og etter fødselen er han helt myk. Tror noen menn bare har det sånn.

Skjønner også at det er skremmende å bli foreldre for første gang, det tar tid å førdøye!

[anonym91]

har og erfaring med litt dårlig start.. men etter ul blei det mye bedre. tror ikkje de sjønner heilt hva som sjer og det er litt skremmende..

etter fødsel vil han nokk ikkje angre uansett