Klarer ikke slutte å grine :(

[Bettien]

Jeg og samboeren min har vært sammen i over 5 år. Jeg hadde en SA i november, og etter det har ting egentli bare gått nedover. Vi hadde hele livet planlagt, men etter SA`en ble alt så annerledes og usikkert.

Nå har vi gjort det slutt. Jeg trodde på en måte at det var det jeg ville, men nå føler jeg det er helt feil..han er derimot sikker på at dette er det rette!

 

Jeg klarer ikke å se meningen med noe akkuratt nå, plutselig skal vi ikke kjøpe hus, bli gravide osv. plutselig sitter jeg her alene...

 

Trenger så sårt at noen kan si hva som kommer til å skje..kommer jeg over dette? finner jeg en ny? blir vi sammen igjen? Akkuratt nå føler jeg meg helt utenfor meg selv..klarer ikke stå opp av senga engang..

Takk hvis noen har noe å komme med....

[Anonym bruker]

Hei, det er trist at du har det så vondt. Det er mange ting i livet som plutselig må "justeres", og det tar tid å omstille seg. Jeg har ingen hokuspokusløsning, dette vil ta sin tid. Jeg har selv vært igjennom et samlivsbrudd, vi hadde barn, og det var kjempetungt. Fikk en ut-av-kroppen følelse, og trodde på en måte aldri ting skulle bli bra igjen - men vet du, det blir det! Det er trøsten jeg har å gi deg, at når det er skikkelig mørkt og trist, så kan det på en måte ikke bli verre, og det vil snu til det bedre igjen! I dag, 6 år senere, er jeg gift med en mann jeg elsker og vi har nummer 2 på vei sammen. Jeg lever nå det livet jeg ønsket meg før samlivsbruddet. Så selv om det var fryktelig vondt, ser jeg nå at jeg i dag har det bedre. Når man sitter inne i det triste boblen sin, virker det helt umulig at det blir bra igen- men erfaring tilsier at det blir det faktisk :-) Håper du får det bedre snart, og at du kan se våren som en ny start - enten det blir på den ene eller andre måten.

[Bettien]

Tusen takk for tilbakemelding..Jeg vet at disse følelsene sannsynligvis går over etterhvert, men akkurat nå klarer jeg ikke å se lys i enden av tunnelen...Det er på en måte greit om det ikke blir oss to, så lenge jeg klarer å komme over ham..men nå føles det ikke som om jeg kommer til å klare det..derfor jeg skrev her..hvis noen hadde sagt at, ja, du kommer til å gjøre ditt og datt, bli forelsket, kjøpe hus om 2 år osv. Ett eer aent, bare det kan få meg til å føle litt håp..hadde aldir trodd at jeg kunne synke så dypt i kjelleren, er vanligvis en person som takler vanskelige situasjoner ganske bra, men dette blir rett og slett for mye.....

[Anonym bruker]

Jeg tror den som best kan "se" fremover for deg, er deg selv :-) Det er du som må skifte retning og flytte blikket bort fra forholdet du har vært i, og fremover mot det som skal bli din justerte fremtid. Kan hende har den fantastiske ting i seg! Tenk deg et hull i bakken, du sitter der nede nå. Det er mørkt og du ser bare rett inn i veggene rundt deg - det er først når du kommer opp av hullet du kan se horisonten og verden igjen. Tillat deg å sørge over det tapte - men slipp også nye, friske tanker til. Jeg tror det beste du kan gjøre nå, er å ta grep om eget liv. Lykke til!!