Behov for å roe ned og tenke på meg selv nå!

[Anonym bruker]

Er i uke 26 og jobber full stilling. Har et lite barn fra før og merker at jeg er veldig sliten. Grunn nok til sykemelding? Jeg blir deppa av å tenke på høyt tempo på jobb og ønsker tid for meg selv nå. Har heldigvis ingen plager. Skulle bare ønske jeg hadde mer overskudd til å trene, gå turer, gjøre husarbeid enn jeg har. Det blir mye sofa etter jobb, klarer ikke så mye mer enn å ta meg av barnet mitt etter arbeidsdagen.

 

Noen andre som bare har behov for å senke tempoet?

[Frenzia]

Jepp! Bekkenet mitt og kynnerne og trøttheten sa i fra for lenge siden. Nå er jeg sykmeldt i en del prosent fram til permisjonen starter, og det ga en behagelig ro. Bekkenet knaker ikke like ille, kynnerne er færre og jeg er på mye bedre humør!

[Anonym bruker]

Behov for å senke tempo er vel ingen åpenbar grunn til å få sykemld. Jeg ville funnet på noe krutt og sagt det til legen. Men uke 26 er kanskje litt tidlig når du ikke har noen plager?

[rosita29]

Jeg hadde samme problem, har en sønn på 16 mnd som jeg omtrent ikke hadde overskudd til. Fikk sykmelding 20% som jeg tar ut en dag i uka. Da leverer jeg han i bhg, og så drar jeg hjem og slapper av. Dette har gitt meg en helt ny hverdag, jeg orker å være oppe lenger enn kl 20, og kan i tillegg være noe sosial innimellom. Jeg har bare prøveperiode nå, skal revurderes over påske.

 

Som min jordmor sa til meg: noen trenger å ruge mer enn andre, og det er viktig å ha energi. Atlså ikke bruke den opp før nybaby kommer. Dessuten er vel arbeidsgiver også interessert i å ha deg i jobb så lenge som mulig? sist gikk jeg ut i 100% over natta på 30 uker, så min sjef er i allefall veldig fornøyd om jeg står lenger. Er i uke 26 nå.

 

Lykke til!

[cici83]

jeg å .. er sliten og lei .. har dia 1 og bruker masse energi på å ha et stabilt og lavt blodsukker som pr dags dato er som hos en ikke dia.. dette koster meg mye å få til ... følges opp av riksen og var der på ons .. legen ble sur når jeg spurte om å snakke om hvordan vi gjør det fremover i forhold til jobb(termin 11 juni).. og sa blodsukkeret er jo fint så jeg ser ikke problemet..

 

ble så lei meg satt på talettet og gråt i 40 min etter timen..

 

vet at klokken var 15.30 når jeg kom inn til legen og at det hadde vært en hektisk dag.. håper det bare var at han var sliten .. men er litt oppgitt;(

[Anonym bruker]

Er i uke 26 og jobber full stilling. Har et lite barn fra før og merker at jeg er veldig sliten. Grunn nok til sykemelding? Jeg blir deppa av å tenke på høyt tempo på jobb og ønsker tid for meg selv nå. Har heldigvis ingen plager. Skulle bare ønske jeg hadde mer overskudd til å trene, gå turer, gjøre husarbeid enn jeg har. Det blir mye sofa etter jobb, klarer ikke så mye mer enn å ta meg av barnet mitt etter arbeidsdagen.

 

Noen andre som bare har behov for å senke tempoet?

 

Jeg syns ikke det er grunn nok til sykemelding. Av og til må man prioritere, og det med å trene, gå turer osv syns jeg er en ting man kanskje må nedprioritere for å klare å stå i det andre. Det er min mening.

 

Jobber selv 100% med kraftig bekkenløsning, og har ikke overskudd etter min arbeidsdag er over. Går til fysio i arbeidstiden, og nedprioriterer gåturer, handling på senteret, arbeidsoppgaver i hjemmet++. Det er det mannen min som må gjøre. Slik er det bare. Vi har to barn fra før som jeg bruker tiden etter jobb på.

 

Syns ikke man kan sykemelde seg for at man er litt sliten...

[BABY-JENTE]

Behov for å senke tempo er vel ingen åpenbar grunn til å få sykemld. Jeg ville funnet på noe krutt og sagt det til legen. Men uke 26 er kanskje litt tidlig når du ikke har noen plager?

 

En ting jeg lurer på, er hvor faren til barnet ditt er? Det er vel ikke bare du som tar deg av barnet alene, spesielt når du er gravid? Hjemme hos oss deler vi ansvaret for treåringen omtrent 50% likt. Vi legger henne annenhver dag, den ene henter og den andre leverer i barnehagen, vi får lov til å dra å trene annenhver dag, den som lager middag slipper oppvask, osv osv.

Hvis du ikke har noen plager så er jeg faktisk enig med de som sier at det ikke er grunn nok til sykemelding. Det er slitsomt å bringe frem et barn. Og jeg vil også si at for mange kvinner tar på seg for meg ansvar når de itillegg har en jobb, og er gravide. Gi slipp på kontrollen, og la mannen ta like mye del i ansvar for hus og barn!

[BABY-JENTE]

Er i uke 26 og jobber full stilling. Har et lite barn fra før og merker at jeg er veldig sliten. Grunn nok til sykemelding? Jeg blir deppa av å tenke på høyt tempo på jobb og ønsker tid for meg selv nå. Har heldigvis ingen plager. Skulle bare ønske jeg hadde mer overskudd til å trene, gå turer, gjøre husarbeid enn jeg har. Det blir mye sofa etter jobb, klarer ikke så mye mer enn å ta meg av barnet mitt etter arbeidsdagen.

 

Noen andre som bare har behov for å senke tempoet?

 

En ting jeg lurer på, er hvor faren til barnet ditt er? Det er vel ikke bare du som tar deg av barnet alene, spesielt når du er gravid? Hjemme hos oss deler vi ansvaret for treåringen omtrent 50% likt. Vi legger henne annenhver dag, den ene henter og den andre leverer i barnehagen, vi får lov til å dra å trene annenhver dag, den som lager middag slipper oppvask, osv osv.

Hvis du ikke har noen plager så er jeg faktisk enig med de som sier at det ikke er grunn nok til sykemelding. Det er slitsomt å bringe frem et barn. Og jeg vil også si at for mange kvinner tar på seg for meg ansvar når de itillegg har en jobb, og er gravide. Gi slipp på kontrollen, og la mannen ta like mye del i ansvar for hus og barn!Det kan godt hende at dere har det som oss, og at dette ikke gjelder dere, men jeg kjente bare et så stort behov for å si noe generelt på dette feltet. Vi blir liksom så slitne, og går og klager over det, når vi heller burde se på hvorfor vi har kommet i den situasjonen at vi er så slitne. Det blir for lettvint å "sykemelde seg".

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Har ikke noe liv etter jobb jeg heller og hjemme er det far som tar støyten. Men slik er det, man blir sliten av å gå gravide, jeg synes heller ikke det er grunn til sykemelding.

[3 prinser prinsesse på vei]

Har full forståelse for å være sliten!! Her er det så ille med hormoner og slitenhet at noen dager går jeg rundt med gråten i halsen og har bare lyst å ligge på sofaen. Men synes heller ikke sykemelding er det riktige. Det er det siste jeg tenker på. For oss hjelper det at gubben trår til xtra, lager middag, vasker klær og hus osv, så er det bedre igjen etter noen dager og man har nok til å være ovenpå en liten stund til.

[Anonym bruker]

Skal si....Her var det mange "flinke" damer.... Hvis en ser på statistikken over sykemeldte gravide så henger ikke denne tråden på greip. Det er mange som blir sykemeldte fordi de er slitne. Jeg synes du skal lytte til kroppen din, HI og sykemelde deg. Kanskje bare 20-30% slik at du kan holde ut jobben fram til permisjon?

[Anonym bruker]

Likte det siste innlegget der, #11. Jeg har mange småplager, ingen store, men alt i alt gjorde det meg veldig sliten og nedfor. Jeg fødte prematurt sist gang, og grensa er derfor lavere for å sykmelde meg denne gangen. I tillegg så min arbeidsgiver hvor sliten jeg var, og hadde all forståelse. Hun ønsket ikke å sitte med "skylda" dersom jeg slet meg ut. Hun har selv mistet tre ganger, og vet hva en utslitt kropp kan gjøre med et foster. Hun fant en god løsning for oss, og jeg snakket med legen som også syntes dette var en god løsning, selv om hun egentlig ville sykmelde meg helt. Jordmor ser det på meg hvor bra dette var, og er veldig glad for at lyttet til kroppen min og de folkene rundt meg som ville meg vel.

 

Det er grader av hvor sliten man kan bli, og det er vanskelig å måle hva andre mener med dette. Det er stor forskjell på å være sliten og å føle seg i live, enn å føle seg tappet for energi og på randen av likegyldighet. Det siste vil gå utover fosteret. Lytt til hva som er best for deg. Du skal ha nok krefter igjen til å føde og ta deg av barnet etterpå også, vet du.

[Anonym bruker]

Hmmm, har tenkt mye på dette. Jeg har vært sykemeldt en god stund, enkelt sett pga at jeg er "sliten". Men å være "sliten" har utløst angstliknende anfall hos meg (ikke hatt tidligere), dårlig søvn, problemer med å roe meg, dårlig livskvalitet og liten evne til å følge opp de andre barna. Dette er det imidlertid bare jeg og mine nærmeste som ser. For noen år tilbake var jeg alvorlig syk; før det var jeg en som alltid strakk meg, men nå klarer og vil jeg ikke det lenger. Tror mange har problemer med å forstå min sykemelding sett utenfra, men har bestemt meg for at jeg skal prøve å nyte svangerskapet uten dårlig samvittighet. Jeg har bidratt til samfunnet i mange år og skal bidra igjen senere. Jeg ønsker å komme fysisk og psykisk intakt gjennom svangerskapet. Tenker at hver og en av oss må få lov å kjenne hvor langt vi kan strekke oss. Håper du har funnet en god løsning, HI:)

[Mamma 2011 og 2012]

Jeg tenker på om du har tenkt tenken om å prate med jordmor om problemet ditt... det er jo mulighet for å få svangerskapspenger. Dette har min jordmor allerede snakket med meg om, å jeg er bare 15 uker på vei. ikke at jeg skulle få det allerede, men at jeg skulle være klar over at muligheten er der. Jeg fikk 50% svangerskapspenger i mitt forige svangerskap, pga jeg ikke fungerte helt på jobb. Denne gangen er jeg innstilt på å jobbe fult ut, og sa det til min jordmor. Hun sa da til meg at det var en fin innstilling, men jeg måtte å huske at jeg har en datter på ett år nå, og kommer til å være alene med henne annenhver mnd. Så jag skal være klar over at muligheten er der, å jeg må høre på kroppen min.

[Netti***]

Skal si....Her var det mange "flinke" damer.... Hvis en ser på statistikken over sykemeldte gravide så henger ikke denne tråden på greip. Det er mange som blir sykemeldte fordi de er slitne. Jeg synes du skal lytte til kroppen din, HI og sykemelde deg. Kanskje bare 20-30% slik at du kan holde ut jobben fram til permisjon?

Hvor har du denne statistikken fra??? Det er ikke mange som blir sykemeldt i svangerskapet. Svangerskap er ikke en sykdom på noen måte, men man kan ikke gjøre alt som man gjorde før. Men er det rett å ta sykemelding for å gå tur, husarbeid å nyte livet:-) høres som en syk dårlig unnskyldninger som ødelegger for kvinner som jobber hele svangerskapet men kanskje ikke får jobben de drømmer om fordi enkelte ødelegger med å være borte 1 1/2 år i stedet for 1 år som er lenge nok. Kjenner jeg blir litt kvalm av syte kjerringer.... Joda finnes de som må bli sykemeldt i svangerskapet pga permaturerier eller lignende men syting er blitt en folkesykdom. Hilsen 3 barnsmor med full jobb og ryddig hus :-)

[Anonym bruker]

Skal si....Her var det mange "flinke" damer.... Hvis en ser på statistikken over sykemeldte gravide så henger ikke denne tråden på greip. Det er mange som blir sykemeldte fordi de er slitne. Jeg synes du skal lytte til kroppen din, HI og sykemelde deg. Kanskje bare 20-30% slik at du kan holde ut jobben fram til permisjon?

Hvor har du denne statistikken fra??? Det er ikke mange som blir sykemeldt i svangerskapet. Svangerskap er ikke en sykdom på noen måte, men man kan ikke gjøre alt som man gjorde før. Men er det rett å ta sykemelding for å gå tur, husarbeid å nyte livet:-) høres som en syk dårlig unnskyldninger som ødelegger for kvinner som jobber hele svangerskapet men kanskje ikke får jobben de drømmer om fordi enkelte ødelegger med å være borte 1 1/2 år i stedet for 1 år som er lenge nok. Kjenner jeg blir litt kvalm av syte kjerringer.... Joda finnes de som må bli sykemeldt i svangerskapet pga permaturerier eller lignende men syting er blitt en folkesykdom. Hilsen 3 barnsmor med full jobb og ryddig hus :-)

 

Fra regjeringen.no:

 

"Over halvparten av alle gravide kvinner i Norge er sykemeldt i deler av svangerskapet. Ikke all sykemelding i svangerskapet er begrunnet i sykdom hos moren"

[Anonym bruker]

På jobben min er det noen fantastiske ledere, jeg siterer: "du ser fryktelig sliten ut, husk at jobb bare er jobb.. Her skal du komme i mange år. Babyen er viktigere nå!"

 

Og ja, jeg er en av dem som er sykmeldt fordi jeg er sliten. Etter x ant dager og netter hvor man har gått på akkord med seg selv så sier kroppen ifra. Synes ikke det er rett at mannen skal måtte gjøre alt hjemme mens jeg ligger strekk ut, ikke er det gunstig for verken meg eller barnet å være totalt inaktiv heller. Ingen kropp har godt av forfall i 9 mnd (satt på spissen!), hvis man i utgangspunktet er så heldig at man kan bevege seg uten for mye vondter og plager.

 

Lytt til kroppen! Det er ingen som klapper deg på skulderen og gir deg bonus fordi du kjørte deg selv helt i grøfta. Man er svanger eforsvinnende liten del av et yrkesaktivt liv. Hvis å redusere arbeidsmengden betyr at man totalt sett orker stå lenger i arbeid OG får økt livskvalitet, why not?! Jeg er ikke lat eller unnasluntrer, men merker at jeg er mye mer effektiv de timene jeg nå er på jobb hver dag, kontra da jeg hadde null å gå på og hadde full arbeidsdag.

 

Viktigst av alt - dette er fryktelig individuelt. Selv om naboen orker jobbe 120 %, trene og styre hus og hjem i 7. mnd er ikke du "dum" selv om ikke du klarer det!!

[Anonym bruker]

jeg er 50 % sykemeldt, og er bare i uke 22. holdt på å møte veggen for noen uker siden, stresset sånn at jeg ikke fikk sove på kvelden, og for sliten til å gjøre en god nok jobb når jeg var på jobb. huset så til enhver tid ut som nybombet, og barnet mitt på snart to hadde en supersliten mamma på ettermiddagene. jeg lå på gulvet og lekte med ho, og gledet meg til ho var iseng.. mannen min ukependler, så jeg er alene på hverdagene, og hele helgen sov jeg bare.

 

da jeg var på kontroll og begynte å stor-tute når legen spurte hvordan det gikk, foreslo han sykemelding helt. jeg sa jeg heller ville prøve gradert sykemelding, og det fungerer bra her. sjefen min synes det er flott at jeg fungerer optimalt i 50 % enn dårlig i 100 %. Jeg er bare sliten, men fungerer hverken på jobb eller hjemme nå når jeg er gravid. til vanlig er det ikke noe problem i det hele tatt . kommer mest sannsynlig til å være 50 % sm resten av svangerskapet.

[Zalosalutt]

"høres som en syk dårlig unnskyldninger som ødelegger for kvinner som jobber hele svangerskapet men kanskje ikke får jobben de drømmer om fordi enkelte ødelegger med å være borte 1 1/2 år i stedet for 1 år som er lenge nok. Kjenner jeg blir litt kvalm av syte kjerringer...."

 

At du eller noen du kjenner ikke fikk en jobb de drømte om kan vel på ingen måte skyldes på gravide som blir sykemeldt?

Om enkelte må/vil være borte fra jobb i over ett år er det vel denne personens avgjørelse(og legen ved sm)?

 

Er det "lov" å velge ulønnet perm etter vanlig perm da? Hva med uttak av ubrukt ferie? Er det forferdelig å velge kontantstøtte slik at man kan være lenger hjemme med barnet? Kan jo hende de som går hjemme lenger enn det første året har andre verdier enn deg? Eller ødelegger det også for de som er karriere-jagere?

 

Skjønner ikke hva du mener her..?

Men det er nok fordi vi har to vidt forskjellige verdisyn, for meg er ikke jobb noe jeg drar på fordi jeg vil bruke tiden min på det; men fordi jeg må

 

Selv er jeg 100% sm og er i uke 24. Har ingen planer om å presse meg for arbeidsgivers del, og regner med å være sykemeldt frem til jeg går ut i perm.

 

Man får så lett inntrykk av at "alle" blir sm over en lav sko, at det bare er å gå til legen å si:" Jeg vil bli sykemeldt". Det er iallefall ikke min oppfatning av det! Dessuten er det pes med alt papirarbeid og oppfølgingsmøter med lege, nav og arbeidsgiver.

[Anonym bruker]

Jeg er uke 30 nå, og har denne uken gått fra 100% til 80% arbeid. Jeg synes det er galt at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for dette...

Det er vel slik at vi alle har ulike hverdager, ulike plager og ulike svangerskap. Jeg har en mann som stiller opp, og en gutt på 3 som krever sitt fra både mamma og pappa. Vi deler på oppgavene nå, som alltid. Jeg kan ikke si at jeg har fryktelig mange plager, men noe lavt blodtrykk, bekkenlåsning og kynnere har jeg - som så mange andre. Jeg har ikke et hus som ser tipp topp ut til en hver tid. Klesvasken hoper seg opp innimellom og gulvene har ikke vært vasket på et par uker... Jeg tenker at det er helt greit. Min begrunnelse for sykemelding er tretthet. Jeg har en jobb som i perioder er svært krevende, og da en av våre ansatte har vært syk en periode har presset økt. Jeg har vært bekymret for at jeg skulle "møte veggen", og tror at 20% sykemelding er et godt grep for at jeg skal kunne klare å stå i arbeid frem til permisjon.

Men dette er min hverdag og mitt svangerskap. For andre vil det kanskje oppleves som syting og klaging og unødvendig bruk av sykemelding. For meg er dette en riktig og god avgjørelse jeg har tatt i samråd med min lege.

Jeg synes vi skal respektere hverandre, jenter - ikke hakke på hverandre!

Fortsatt god onsdag til dere alle!

[Susanne85]

Noen har tøffere svangerskap enn andre, selvom de ikke flagrer med alle plagene sine til gud og hvermann. Andre har også en mye mer krevende jobb enn det andre har.

 

Syns vi damer er veldig flinke til å dra hverandre ned, og fortelle alle hvor flinke de selv er, og hvor plaget de er og enda klarer de å fungere optimalt i hverdagen. Javel, applaus for dere. Tor fåtallet av gravide faker på seg plager for å bli sykemeldt. Det er i utgangspunktet aldri noe kjekt å bli sykemeldt, men det hjelper jaggu ikke på med alle de flinke, syke, gravide, som skal fortelle hele verden at klarer de å yte 100% på jobb, så bør alle andre det også!

 

Selv er jeg i uke 17 nå, og igår ble jeg sykemeldt i 20 %, ikke for min egen del, men for storesøsters del. Jeg bruker all energien min på jobb, og har ikke overskudd til hun i det hele tatt når jeg kommer hjem. Jeg lager middag, og spiser med hun og sambo, så flater jeg ut på sofaen og sover til rundt kl 20, er våken et par timer, og legger meg igjen.

Gjør det med til et dårlig menneske at jeg er gått fra 100% til 80%stilling? Vil da ikke akkurat si det. Men jeg er blitt en bedre mamma som har litt mer overskudd til hun om ettermiddagene. Hun har pappaen sin til å leke med hun, og være med hun, men jeg syns faktisk også at hun skal ha en fungerende mamma.

[BABY-JENTE]

Jeg er sykemeldt selv, 40% og har vært det siden jeg var i uke 21.

Men det er ikke fordi jeg har "behov for å roe ned og tenke på meg selv" for at jeg skal kunne ha energi nok til å trene og å gå turer, slik Hi presenterer situasjonen sin. Denne diskusjonen har sport helt av, ta og så les hva hun har skrevet før dere hamrer løs med kommentarer som at kvinner drar hverandre ned, osv, dette tilfellet later faktisk til å handle om manglende arbeidsmoral.

 

I mitt tilfelle fikk jeg svært tidligere kynnere, bekkenproblemer og 40% av vaktene mine (kvelder og helger) var vi få på jobb, og de kunne ikke tilrettelegge for meg. Jeg endte opp med å måtte delta i løft, og stelle tunge pasienter. Men en uke etter at jeg fikk smertefulle kynnere, og bekkenet var blitt verre, gikk jeg til legen for å sykemelde meg.

 

Det er forskjell på å bli sykemledt for å "roe ned og tenke på seg selv", og å bli sykemeldt pga kroppen og fosteret tar skade av at du er på arbeid, eller du rett og slett er syk/overarbeidet. Men å sykemelde seg skal ikke være en lettvint løsning.

Det er bare min mening, og jeg er slett ingen "flink pike", jeg sier i fra og tar ikke på meg mer arbeid enn jeg kan klare. Dette handler om å ha arbeidsmoral. Men jeg er enig i at det går en hårfin grense der. Jeg har trent og vært aktiv, helt fram til den siste uken. Når jeg har vært på jobb en dag, har jeg null niks energi til å trene. Det kan gå hvis jeg har fri/sykemelding en dag, og sånn sett er jeg veldig heldig at jeg er sykemeldt. Men av riktig årsak, IKKE for å ha tid og energi trene og være en solstråle hjemme!!!

Endret 30. mars 2012 av BABY-JENTE

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jeg er sykemeldt selv, 40% og har vært det siden jeg var i uke 21.

Men det er ikke fordi jeg har "behov for å roe ned og tenke på meg selv" for at jeg skal kunne ha energi nok til å trene og å gå turer, slik Hi presenterer situasjonen sin. Denne diskusjonen har sport helt av, ta og så les hva hun har skrevet før dere hamrer løs med kommentarer som at kvinner drar hverandre ned, osv, dette tilfellet later faktisk til å handle om manglende arbeidsmoral.

 

I mitt tilfelle fikk jeg svært tidligere kynnere, bekkenproblemer og 40% av vaktene mine (kvelder og helger) var vi få på jobb, og de kunne ikke tilrettelegge for meg. Jeg endte opp med å måtte delta i løft, og stelle tunge pasienter. Men en uke etter at jeg fikk smertefulle kynnere, og bekkenet var blitt verre, gikk jeg til legen for å sykemelde meg.

 

Det er forskjell på å bli sykemledt for å "roe ned og tenke på seg selv", og å bli sykemeldt pga kroppen og fosteret tar skade av at du er på arbeid, eller du rett og slett er syk/overarbeidet. Men å sykemelde seg skal ikke være en lettvint løsning.

Det er bare min mening, og jeg er slett ingen "flink pike", jeg sier i fra og tar ikke på meg mer arbeid enn jeg kan klare. Dette handler om å ha arbeidsmoral. Men jeg er enig i at det går en hårfin grense der. Jeg har trent og vært aktiv, helt fram til den siste uken. Når jeg har vært på jobb en dag, har jeg null niks energi til å trene. Det kan gå hvis jeg har fri/sykemelding en dag, og sånn sett er jeg veldig heldig at jeg er sykemeldt. Men av riktig årsak, IKKE for å ha tid og energi trene og være en solstråle hjemme!!!

 

My point exactly!