Hvordan skal jeg forholde meg til . .

[førskolelæreren]

en uproff sjef på jobben?

Han eier hele selskapet jeg jobber i og vi er ca 10 stk til sammen på jobb.

 

Jeg fortalte lederen min at jeg er gravid og han videreformidlet det til sjefen og resten av kolegaene.

Jeg er foreløpig sykemeldt og fikk en meld fra en medarbeider hvor personen skrev at h*n oppfattet det som om sjefen ikke ble særlig blid for min graviditet.

 

Det er sånn at jeg går rundt og gruer meg til å komme tilbake til jobb.

Og for å nevne det har jeg jobbet der i ca 5 mnd med fast 100%.

Han har spurt og "tullet" litt med graviditet og at alt er OK bare ikke noen er gravide.. Veldig rar person!!!!

[Fersking:)]

For en fyr!! Som om hans personlige mening er viktig? Syns du bare kan heve deg over det, om du får det til.. Vedder på at de andre gleder seg med deg ikke la han ta fra deg gleden ved å komme tilbake, og snakke om det du vil. Det er han jo ikke verdt. Og du går rundt med et lite fantastisk under i magen!! Heier på deg!

[førskolelæreren]

ÅÅÅhr takk Ferskning!!

Godt Å fÅ fine ord.

Han er en veldig merkelig mann, han har altsÅ "gode" og "dÅrlige" dager. Han er veldig rar.

Men jeg fÅr prøve Å ikke bry meg, og jeg har bestemt meg for Å ta sykemelding om han blir ille-det fortjener han bare..

Lederen min er veldig proff-han gratulerte og sa at jeg var jo i den perfekte alderen for Å bli gravid

[Kosemosepose]

Da jeg fortalte det til daglig leder i uke 12 (de er 5 partnere her), så gikk han rundt til alle de andre etterpå og fortalte det. Jeg syntes det var ubehagelig, særlig siden ingen gratulasjoner kom min vei! Ingen nevnte det faktisk til meg på bortimot 3 måneder!

 

Har blitt utrolig skuffet over arb.giver i løpet av disse månedene. Jobber 80 %, har jobbet her i 4 år. Da jeg har fisket litt og spurt om hvem som skal overta min stilling, at de kanskje burde begynne å tenke på det, fikk jeg to beskjeder tilbake:

- Jeg må huske min plass og ikke blande meg inn i alt mulig!

- De regner med at mine medarbeidere (jeg er en av 4 i deltidsstilling) skal kunne gjøre jobben min mens jeg er borte.

 

De har alle vært fulle av dårlige holdninger, og jeg har ingen planer om å komme tilbake hit etter permisjonen min. Har allerede begynt å planlegge ny jobb og kursing.

 

Dessverre finnes det visst mange sjefer med problemer mtp graviditet!!

 

*grrrrrr*

[OptimistHoppa]

Huff. Helt utrolig hva folk får seg til. Sånne burde ikke vært ledere!!

 

Her ble det tullet mye med meg tidlig i høst da min kollega ble gravid. Mye "tull" med at da bør du vente, hysj, ikke snakk om baby, hun har jo "karantene" etc etc. Da vi på det tidspunktet allerede hadde prøvd i et helt år uten resultat var dette veldig sårt for meg og jeg gråt mang en gang. Er gift og over 30.., Var faktisk i ferd med å lage en personalsak ut av det da vi endelig traff blink <3 Men var naturlig nok redd for å fortelle om graviditeten på arb.plassen før jul. Heldigvis var sjefene mine av de som _faktisk_ tullet for de tok det kjempefint. Jeg var heldig tross alt, de bare mangler EQ:p Men kjenner meg allikevel igjen i denne tråden mtp. hvordan jeg trodde det skulle bli.

Endret 14. mars 2012 av OptimistHoppa

[Ludviksmamma]

jeg har en "midlertidig sjef", en som har tatt over for min sykemeldte sjef... han var da den første på arb plassen som fikk vite at jeg var gravid... han himlet med øynene og sukket, og sa "ikke du også" (jeg er nr 7 av 200 kolleger som er blitt gravide de site 4 år...) videre lurte han på om tilrettelegging og omplassering (jeg har ett "farlig" yrke) og "sånnt" kunne vente til min sykemeldte skjef ble frisk, engang i fremtiden, for dette hadde han ikke tid til... og den sykemeldingen jeg hadde fått av min lege (der jeg ble sykemeldt nattevakter) lurte han på om var nødvendig om trådde i kraft umiddelbart, for han hadde ikke tid til å finne noen andre der...

 

jeg rapporterte inn til min fagforening hva han hadde sagt og foreslått, og dagen etter kom det en meget ydmyk mann og ba om unskyldning, og sa at "vi nok hadde misforstått hverandre i går"...

[cici83]

en uproff sjef på jobben?

Han eier hele selskapet jeg jobber i og vi er ca 10 stk til sammen på jobb.

 

Jeg fortalte lederen min at jeg er gravid og han videreformidlet det til sjefen og resten av kolegaene.

Jeg er foreløpig sykemeldt og fikk en meld fra en medarbeider hvor personen skrev at h*n oppfattet det som om sjefen ikke ble særlig blid for min graviditet.

 

Det er sånn at jeg går rundt og gruer meg til å komme tilbake til jobb.

Og for å nevne det har jeg jobbet der i ca 5 mnd med fast 100%.

Han har spurt og "tullet" litt med graviditet og at alt er OK bare ikke noen er gravide.. Veldig rar person!!!!

 

Hei jeg synes kanskje kollegaen din går litt langt med det h*n sier.. Vi vet vel alle hvordan sladra går og hvordan ting kan bli større fra munn til munn.. det kollegaen sier er ikke nødvendigvis sannheten..

 

Mtt råd er å forholde deg til det du vet er fakta. det sjefen har sagt til deg og det andre sier til deg fra dem til deg ikke hva naboen, kusina, venner, kollegaer sjefen har sagt via via.. det er sladder og blir alltid presentert feil. 100% sikkert..

 

dersom du er veldig usikker kan du jo ta initativ til en prat med sjefen. fortelle hva du har hørt og vil ta det opp med han for å finne ut av om det stemmer . men mest sannsynlig vil det sette i gang et lite kaos som ikke er verdt kampen..

 

jeg tror livet er tøft i slike situasjoner hvor vi blir usikre.. men vil anbefale deg å la kommentaren fra kollegaen din gå inn det ene øret og ut det andre..

og bare gi respons om at "jeg må forholde meg til det sjefen sier til meg. Og jeg håper at dersom det du sier stemmer. At du når sjefen neste gang sier noe slikt sier ifra til han der og da og forteller han at det er vel ikke helt greit at han går rundt å sier slikt"

 

 

lykke til

Endret 14. mars 2012 av 5junibaby

[førskolelæreren]

Det er virkelig ikke lett dette her!

Jeg kjenner min sjef nokså godt i personligheten og vet at han misliker denne graviditeten. Det er et menneske som BARE tenker penger.

Jeg har heller ikke fått noen gratulasjoner, bare fra den ene personen som jeg jobber veldig tett på. Vi snakker om alt mellom himmel og jord.

Jeg er en litt sårbar person, tar lett til meg ting og kjenner jeg fort blir på gråten. Det er ikke bra.

[Kosemosepose]

Det er virkelig ikke lett dette her!

Jeg kjenner min sjef nokså godt i personligheten og vet at han misliker denne graviditeten. Det er et menneske som BARE tenker penger.

Jeg har heller ikke fått noen gratulasjoner, bare fra den ene personen som jeg jobber veldig tett på. Vi snakker om alt mellom himmel og jord.

Jeg er en litt sårbar person, tar lett til meg ting og kjenner jeg fort blir på gråten. Det er ikke bra.

 

Det er helt utrolig for ufølsomme og egoistiske noen mennesker/sjefer kan være! Jeg opplever noe lignende og vil bar bort herfra - vil ikke jobbe for en arb.giver som har denne innstillingen! Synd, for jeg liker jobben og mine medarbeidere! Men jeg forsvinner!

 

Vanskelig å vite hvordan man skal talke slikt... men jeg velger å dr*te i det og heller klage meg litt til BF når jeg kommer hjem. Jeg vil ikke gi dem inntrykk av at de kan såre meg. Men den dagen jeg sier opp, vil jeg nok på en diplomatisk måte fortelle noe dersom de spør... men det gjør de helt sikkert ikke.

[førskolelæreren]

Huff. Ja mann skal liksom ikke gi opp heller, for jeg elsker også min jobb. Det er ikke en vanlig jobb, jeg har det utrolig spennende.

Men jeg kjenner jeg blir sliten av at sjefen henger over oss og skaper dårlig holdning.. Det er ikke bare ovenfor meg-det gjelder egentlig alle på jobb. Bare at noen takler det bedre enn meg..

[Anonym bruker]

Jeg er sjef selv, i en liten butikk. Og jeg har hatt ansatte som har blitt gravid, man kan ikke henge med nebbet fordi. Det er liksom noe man må regne med når man har kvinnelige ansatte i rette alderen:)

Synes at sjefer som blir sure for at noen blir gravid er uproff i jobben sin, for de har ikke noe de skal si egentlig!

Nå er jeg gravid selv i uke 26, har siden i uke 16 vært fullt sykemeldt pga rygg og bekkenplager, og min sjef i kjeden tok det helt fint, han har tilogmed ringt meg ganske ofte og spurt hvordan det går.

Så alle er ikke like, heldigvis.

[førskolelæreren]

Min sjef kommer hvertfall ikke til å ringe meg!

Det er jeg såååå sikker på.

[Anonym bruker]

min mannlige sjef på snart 60 ble kjempeglad når jeg fortalte han om min graviditet!

Han sa at den grviditet er alltid fine nyheter og ønsket meg så lykke til.

Jeg fortalte det pga at jeg er så dårlig.

Jeg skulle bare kjøre mitt løp og kjenne på meg selv hva jeg klarte. om jeg trengte å komme senere eller gå tidligere så skulle jeg gjøre det jeg kjente kroppen min trengte.

han skulle backe meg opp i forhold til andre på avd som ikke vet til graviditeten.

skulle ikke tenke på at jeg jobbet færre timer i forhold til lønn heller.

veldig glad for at jeg har en slik sjef.

han følger også alt av lovverk, og han har 100%taushetsplikt slik at jeg kan stole på at dette ikke kommer videre. han kan til tider være litt vel firkantet!

[førskolelæreren]

Du er heldig

[BABY-JENTE]

jeg har en "midlertidig sjef", en som har tatt over for min sykemeldte sjef... han var da den første på arb plassen som fikk vite at jeg var gravid... han himlet med øynene og sukket, og sa "ikke du også" (jeg er nr 7 av 200 kolleger som er blitt gravide de site 4 år...) videre lurte han på om tilrettelegging og omplassering (jeg har ett "farlig" yrke) og "sånnt" kunne vente til min sykemeldte skjef ble frisk, engang i fremtiden, for dette hadde han ikke tid til... og den sykemeldingen jeg hadde fått av min lege (der jeg ble sykemeldt nattevakter) lurte han på om var nødvendig om trådde i kraft umiddelbart, for han hadde ikke tid til å finne noen andre der...

 

jeg rapporterte inn til min fagforening hva han hadde sagt og foreslått, og dagen etter kom det en meget ydmyk mann og ba om unskyldning, og sa at "vi nok hadde misforstått hverandre i går"...

 

Bra at du rapporterte han! Vi kan ikke godta å bli snakket til på den måten. Vi er kvinner, vi blir gravide og føder barn, det er naturens gang. Hadde ikke moren hans blitt gravid så hadde ikke han eksistert!

[BABY-JENTE]

Det er virkelig ikke lett dette her!

Jeg kjenner min sjef nokså godt i personligheten og vet at han misliker denne graviditeten. Det er et menneske som BARE tenker penger.

Jeg har heller ikke fått noen gratulasjoner, bare fra den ene personen som jeg jobber veldig tett på. Vi snakker om alt mellom himmel og jord.

Jeg er en litt sårbar person, tar lett til meg ting og kjenner jeg fort blir på gråten. Det er ikke bra.

 

...men ble du gravid for sjefen sin skyld, eller deg og mannen din sin skyld??? Det du sier høres veldig rart ut. Jeg forstår at det ikke er hyggelig å verken få gratulasjoner eller aksept for svangerskapet, men verden er tøff og man kan ikke ta alt sånn innpå seg. Gjør man det, blir man jo aldri lykkelig! Tenk postivt og stålsett deg selv!

[BABY-JENTE]

Det er virkelig ikke lett dette her!

Jeg kjenner min sjef nokså godt i personligheten og vet at han misliker denne graviditeten. Det er et menneske som BARE tenker penger.

Jeg har heller ikke fått noen gratulasjoner, bare fra den ene personen som jeg jobber veldig tett på. Vi snakker om alt mellom himmel og jord.

Jeg er en litt sårbar person, tar lett til meg ting og kjenner jeg fort blir på gråten. Det er ikke bra.

 

...men ble du gravid for sjefen sin skyld, eller deg og mannen din sin skyld??? Det du sier høres veldig rart ut. Jeg forstår at det ikke er hyggelig å verken få gratulasjoner eller aksept for svangerskapet, men verden er tøff og man kan ikke ta alt sånn innpå seg. Gjør man det, blir man jo aldri lykkelig! Tenk postivt og stålsett deg selv!

 

Jeg kan forresten legge til at jeg heller ikke ble møtt på en særlig OK måte da jeg fortalte nyheten til min leder.

Hun sa "Jaha... Du er det ja, da skjønner jeg hvorfor du ville ha fast stilling. Jeg håper du ikke sykemelder deg med en gang. "

Jeg satt bare der og smilte over den lykkelige omstendigheten og sa at jeg var veldig glad. Jeg følte jeg klarte å heve meg over den litt uproffesjonelle holdningen, og har gått med hodet hevet høyt siden.