Sippete og sutrete 3-åring

[frøkenfrekk]

Det er mulig det er alderen kombinert med at hun hoster mye og er sliten, men vi har for tiden store problemer med vår 3 år gamle datter som hver gang hun skal spørre om noe, lurer på noe eller trenger hjelp til noe, begynner å gråte FøR hun har stilt spørsmålet. Det er akkurat som hun forventer at vi skal lese tankene hennes og forstå hva hun vil før hun har spurt. Og når hun da ikke får det hun vil (fordi vi ikke vet hva hun vil), så begynner hun å sutre og sippe og grine.

 

Vi prøver å forklare henne at det er lov å gråte hvis hun er lei seg, har slått seg, har vondt osv, men at hun må bruke ordene sine og prate med oss (hun er veldig flink til å prate og ingen problemer med å forklare hva hun vil).

 

Er det noen som har noen tips til to fortvilte foreldre? Vi blir så slitne, for dette står på fra vi kommer hjem fra barnehagen og til hun skal legge seg hver dag.

 

Det skal sies at hun har hatt vannkopper for noen uker siden, og nesten rett etterpå startet hosten, så hun er veldig slapp og sliten, våkner mye om natten osv. Men tips og råd tas uansett imot med takk.

[mammatetogansketette:))]

Sliten og slapp, men ikke minst lite /dårlig søvn? Får treåringen vår ørlite for lite søvn, merkes det snart.. Blir mere "følsom"- tåler mindre og vi må gå på nåler! Her sover han faktisk (helst) litt hver dag enda, og sover ca fra 2000 til 0730 på natta...

[lille sprelle]

Vi har ikke hatt det så ille som du beskriver der, men vi har hatt en tendens til at alle spørsmål, særlig til meg, har vært i en sutrete tone og at hun har blitt såret og lei seg for ingen ting. (Dette skjer bare hjemme).

Jeg har snakket med henne om det og har et par ganger svart i samme tonefall og da har hun begynt å le. Jeg har forklart henne at forespørsler i sutre eller babyspråk, det hører jeg ikke på (viktig å være konsekvent) og så når hun har gjort det, så har jeg sagt i fra at "den sangen liker jeg ikke, kan du en annen?". Jeg har også gjentatt feks. en mamma (som om hun holder på å dø eller noe sånt) med en skikkelig positiv "mamma"!

Tilsammen har dette gjort at vi stort sett er kvitt dette. Om hun prøver seg en gang nå, så kan jeg bare se på henne, så tar hun seg i det og bytter tonefall.

Jeg tror også det er viktig å lære henne å sette ord på følelser i forhold til det å ha "vondt i viljen". Det er jo vondt det også, men det er noe hun må lære å håndtere selv.