Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #1 Skrevet 13. mars 2012 Barnefar her har alvorlige problemer. Han skriker til barna som gråter på kvelden, han slår i kjøleskap foran dem og er stolt over at de da "holder kjeft" resten av dagen. Han dusjer de kun en gang i uka uten å vaske de ellers, han har ingen regler, oppdragelse,rutiner,retningslinjer,oppmuntring,læring eller noe som helst, og på barnas rom er det så mye møkk at det kunne fylle 4 kjøkkenglass med sand,støv og annet. Han er alt for hardhendt med dem, følger ikke opp, prioriterer pc flere timer i strekk og avviser barna, gir de tomme trusler når de gjør noe galt, er fryktelig egoistisk og tenker kun på seg selv og ikke barnas beste. Han kliner buser på veggen, putter mat sammen med klær i et vilkårlig skap og lar det ligge i et år eller to... Det er masse,masse mer... Jeg har prøvd å hjelpe denne pappaen og hans barn i 2 år, jeg har vært så dum og fått barn med han. Jeg har vasket,ryddet, trøstet barn, oppmuntret, støttet og hjulpet både far og barn, men far forandrer seg ikke. Han brukte et helt år bare på å forstå at barna må vaskes mer enn en gang pr uke, bl.a, og alt tar evinnelig lang tid... Dette går på bekostning av barna, og det jeg har gjort ser ikke ut til å fungere. Jeg har lest mine øyne omtrent til blods for å finne faglitteratur og private råd, jeg har spurt alle jeg kan spørre, både private og fagpersoner, jeg har prøvd ut samtlige råd, jeg har forklart på alle mulige måter, støttet og lært bort på alle områder... Dette går ikke, og nå har jeg meldt min egen samboer til barnevernet, som var svært så bekymret. Hva kommer til å skje nå? Bør barna hans flytte fast til mor, og jeg tar med barnet vårt vekk? Bør jeg kontakte advokat? Jeg burde gått for lenge siden, men jeg kunne ikke stoppe å prøve å hjelpe barna, de trenger jo en som bryr seg. Mor bryr seg, men jeg tror ikke hun vet om alt dette, og vi har litt problemer ift mor-stemor, så hun vil ikke prate med meg, og det kan jeg jo heller ikke tvinge henne til. Jeg VET jeg er dum som har laget barn med han, men det er for sent å tenke på nå, og nå må jeg gjøre det som er riktig, og akkurat nå er det å sørge for å skaffe barna, og far, hjelp. Hva mer kan jeg gjøre?
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #2 Skrevet 13. mars 2012 Det er ikke Barnevernet som har med samvær mellom foreldre å gjøre, det er Familievernkontoret og rettssalen som har det. Du må prøve å få mer samvær selv, og samtidig reduserer du jo hans samvær. Du er ikke forpliktet til å sende barn til et sted der de opplever omsorgssvikt. Du behøver ikke flytte vekk med mindre barnefaren viser seg å være psykopatisk, truende eller voldelig.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 13. mars 2012 #3 Skrevet 13. mars 2012 Det er ikke Barnevernet som har med samvær mellom foreldre å gjøre, det er Familievernkontoret og rettssalen som har det. Du må prøve å få mer samvær selv, og samtidig reduserer du jo hans samvær. Du er ikke forpliktet til å sende barn til et sted der de opplever omsorgssvikt. Du behøver ikke flytte vekk med mindre barnefaren viser seg å være psykopatisk, truende eller voldelig. Les innlegget da, det er 2 barn her som ikke er hennes.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #4 Skrevet 13. mars 2012 Les innlegget da, det er 2 barn her som ikke er hennes. Ble litt forvirret av setningen som står til slutt; Vet jeg var dum som laget barn med han.
HeltAnonym Skrevet 13. mars 2012 #5 Skrevet 13. mars 2012 de har fellesbarn og han har barn fra før..
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #6 Skrevet 13. mars 2012 Stakkars unger. Noen av disse tingene hadde jeg med min eks, f eks det om at han kunne skrike til barna for at de skulle holde kjeft en stund, og at han var vaklende mht regler, oppdragelse, rutiner, retningslinjer og uansett ikke fulgte dem opp, at det bare var tomme trusler. Han var generelt ikke flink til å se barnas beste. Han har kommet seg litt, men ungene har det bra mest fordi de er hos ham så sjelden (onsdager og annen hver helg) at de bare får ham som tivolipappa. Han greier å ha overskudd til å hygge seg den enslige helga de er der, og om de ikke får en dusj i det korte tidsrommet, klarer de seg jo fint uten! Din samboer har nok ingen gode omsorgsevner. Han ville nok ha vært best som bare deltidspappa... og knapt nok det. Kanskje han er nede på et så dårlig nivå mht omsorgen at han burde ha samvær med dem under tilsyn. Syns du godt kan melde fra. Ungene vil nyte godt av det; både særkullsbarna og felles.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #7 Skrevet 13. mars 2012 Les innlegget da, det er 2 barn her som ikke er hennes. Ble litt forvirret av setningen som står til slutt; Vet jeg var dum som laget barn med han. Det var litt vanskelig å forstå, men jeg forstår det slik at han har flere enn ett barn fra før, og de har ett barn sammen. De bor også sammen slik det er i dag, og hun har meldt ham til barnevernet fordi han behandler sine barn (som ikke er hennes) dårlig. Til HI: Var en litt spesiell situasjon dette, da dere faktisk bor sammen. Du har hvertfall tatt det første steget. Hva sier barnevernet de vil gjøre nå da?
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #8 Skrevet 13. mars 2012 Hei dere, HI her. Det var kanskje litt dumt forklart ja, han har flere barn fra tidligere, og vi har fått et sammen. Jeg HAR meldt han til BV i dag, og de vil kalle han inn på et møte, og utføre hjemmebesøk, samt innhente opplysniner fra de plassene de trenger. Jeg aner ikke hva mer de skal gjøre enda, jeg skal på et møte med de om en uke. Lettere å snakke personlig enn på tlf. Det jeg lurer på er jo om jeg bør ta med vårt barn og flytte herfra, og hvor vidt barna han har fra før bør bo fast hos mor, for nå er det 50/50. Spørsmålet er jo om mor vil ta dem mer, for det virker ikke sånn desverre... Han er ikke sånn her mot vår felles, for der har jeg tatt totalt kontroll, jeg har tilogmed prøvd det ang hans tidligere barn, men det går ikke, og det kan jeg nesten ikke gjøre heller, jeg føler at det blir å overstyre mor igjen, og det skaper mer trøbbel enn bedring. Og så lurer jeg på om jeg bør kontakte advokat? HI
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #9 Skrevet 13. mars 2012 Du bør vel først og fremst flytte ut, du lar ditt barn bo i et uhygienisk hjem, med en hissig mann. Så lenge du bor med ham er du medansvarlig på hvordan barna blir behandlet.
Lilje Sille ♀♀♂ Skrevet 13. mars 2012 #10 Skrevet 13. mars 2012 Hmmmm, du bor sammen med fyren og så dusjer han ikke ungene mer enn en gang pr uke? Det er da mulig for deg å gripe inn vil jeg tro? Hvis mannen min klinte buser på veggen og puttet mat i klesskapet ville jeg nok ikke blitt i hus med han særlig lenge. Han høres ut som tidenes gris. Hvordan holder du selv ut?
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 13. mars 2012 #11 Skrevet 13. mars 2012 Bor du, og barna, sammen med denne mannen? Jeg må si at jeg ikke helt skjønte dette og hvorfor du ikke griper inn om det er slik at dere bor under samme tak
cheni Skrevet 13. mars 2012 #12 Skrevet 13. mars 2012 Hmm.. lurer på hvorfor ikke du vasker rommet til ungene??? Du bør nok flytte, bra at du har kontaktet barnevernet, men hva slags lys stiller det deg i at barna har det sånn?
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #13 Skrevet 13. mars 2012 Kanskje hun ikke er gått i "oppofrende stemor"-fella som dem du leser innlegg fra i Mine, dine, våre barn-debatten. Der de overtar alt far selv burde ha gjort, men ikke gjør: hjelpe ungene med lekser, sørge for deres hygiene, næringsinntak, atferdskontroll osv. Hun steller for det barnet som er hennes. Det er ikke for mye forlangt at han ordner opp for dem han selv har valgt å få satt til verden!
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 13. mars 2012 #14 Skrevet 13. mars 2012 Kanskje hun ikke er gått i "oppofrende stemor"-fella som dem du leser innlegg fra i Mine, dine, våre barn-debatten. Der de overtar alt far selv burde ha gjort, men ikke gjør: hjelpe ungene med lekser, sørge for deres hygiene, næringsinntak, atferdskontroll osv. Hun steller for det barnet som er hennes. Det er ikke for mye forlangt at han ordner opp for dem han selv har valgt å få satt til verden! Det er ikke for mye forlangt nei, men om ting er så ille som HI beskriver så er det heller ikke for mye å forlange at hun faktisk griper inn og beskytter barna. Når den som har ansvaret ikke tar ansvar så har vi andre et ansvar for å gripe inn.
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #15 Skrevet 13. mars 2012 Det er jo det hun har prøvd i flere år. Og nå spiller hun ballen videre til dem som har et overordna ansvar.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 13. mars 2012 #16 Skrevet 13. mars 2012 Det er jo det hun har prøvd i flere år. Og nå spiller hun ballen videre til dem som har et overordna ansvar. Og all ære til henne for det! Kommentaren min var ikke for å sparke til henne altså, men ment som at man alltid har et ansvar, uansett.
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #17 Skrevet 13. mars 2012 Hun skrev jo: "Jeg har prøvd å hjelpe denne pappaen og hans barn i 2 år, jeg har vært så dum og fått barn med han. Jeg har vasket,ryddet, trøstet barn, oppmuntret, støttet og hjulpet både far og barn, men far forandrer seg ikke. Han brukte et helt år bare på å forstå at barna må vaskes mer enn en gang pr uke, bl.a, og alt tar evinnelig lang tid..." To år er lenge å prøve å veilede voksne folk. Selv ville jeg ha gitt opp mye før. Det er BRA at hun gir opp og forteller barnevernet hvordan det er fatt, så kommer disse barnas nød for en dag. å plastre over hans mangler er jo bare med på å la det smuldre mer...
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #18 Skrevet 13. mars 2012 Hi her igjen. Jeg HAR grepet inn, jeg har dusjet barna, jeg har vasket overalt hundrevis av ganger, jeg har lært dem ting, jeg har trøstet dem,beskyttet dem,gitt dem riktig kosthold,satt grenser, oppmuntret dem HELE tiden, samtidig som jeg har prøvd å gjøre dette også med far. Jeg stopper han hver gang han gjør disse tingene, jeg har tatt han med på familievernkontoret, jeg har snakket med helsestasjon,lege og en psykiatrisk sykepleier, jeg har tvunget far til å oppsøke lege selv. Men HAN endrer seg ikke, dvs, han brukte et helt år på å forstå at HAN måtte dusje barna sine, at han måtte vaske og rydde også, at dette ikke bare er min jobb. Men jeg orker ikke være en voksen manss lærer,psykolog,mamma,oppdrager,kokk,vaskedame,mentor,lege osv lenger, jeg har gjort alt dette i to år, og det hjelper ikke, så derfor, etter å ha prøvd ut alle mulige andre instanser,har jeg nå kontaktet barnevernet. Hi
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #19 Skrevet 13. mars 2012 Tror mannen din kanskje har mangelfullt utviklede sjelsevner?
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #20 Skrevet 13. mars 2012 Det vet jeg ikke helt hva er,men leste sjapt litt om det, og tror nok ikke det er det. Men han har vært utredet for presenil demens, og skal nå utredes for adhd,depresjoner og mulig andre ting, men først skal han nå til nevropsykolog. Jeg skrev en lang liste og sendte med han til legen, og legen henviste han umiddelbart til MR og nevropsykolog. Mr viser ingen patologiske funn, så da får man høre hva nevropsykologen sier. Det er helt klart at det feiler denne mannen noe, jeg bare vet ikke hva... Personlighetsforstyrrelse kanskje, som de nevner i det jeg leste om sjelsevner... HI
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #21 Skrevet 13. mars 2012 Uttrykket mangelfullt utviklede sjelsevner brukes om mange forskjellige tilstander, det er bare en sekkebetegnelse. Jeg tenkte på det at han ikke innser at barn trenger noe annet enn voksne, at andre mennesker reagerer på råtten mat i klesskapet eller manglende hygiene, at han liksom mangler empati på et vis? Uttrykket "varig svekkede sjelsevner" brukes om sånne ting som du nevner, f eks demens. Jeg syns kort sagt han høres ut som om han feiler noe eller mangler noe vesentlig når han kan synes at det er OK at barna har det sånn.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #22 Skrevet 13. mars 2012 Vel, for det første burde du gitt beskjed til barnas mor for lenge siden.Barn kan jo bli mobbet og det som verre er grunnet hygiene, og de kan jo bli psykisk skadet av oppførselen hans. Når du nå har sendt bekymringsmelding går den på dere begge to så lenge dere bor sammen. De vil se dere under ett, og det at du velger bo med barnet der under slike forhold kan i verste fall telle negativt for din del også. Flytter du ut og tar med barnet har du omsorgen og DU vil kalles inn. Du vil få beskjed om å stoppe/tilrettelegge samvær forsvarlig. Klarer du ikke det er det din omsorgsevne som vil bli vurdert. Og nei, dette er intet angrep. Bare forklarer hva gangen i dette er. Bedre sent enn aldri så flott dette tas tak i. Om ikke mor til barna klarer stå opp mot faren om det er dette barnevernet anbefaler kan barna flyttes.
Gjest Antarctica Skrevet 13. mars 2012 #23 Skrevet 13. mars 2012 Hvilken etat er det du tillegger disse motivene, nr 22? Syns ikke det høres ut som om du har særlig peiling.
Lillababy Skrevet 13. mars 2012 #24 Skrevet 13. mars 2012 Eg syns det høres ut som nr 22 har god peiling. Bvt vurderer omsorgssituasjonen. dei bur i ein heim med to voksne, den totale situasjonen blir vurdert. Eg kan ikkej tru anna enn at dei reagerer negativt på at mor har lete dette pågå i to år. Men for all del fantastisk at HI har forsøkt å hjelpa han så intens, men det burde nok ikkje skjedd med borna tilstade. også flott at bvt er kontakta. Syns det er rart at alle dei instansane som er nevnt ikkje sjølv har meldt saka til bvt. kva som skjer her kjem nok langt på vei an på kva bvt ein møter, stor forskjell på bvt. Helsing tidligare bv. konsulent.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #25 Skrevet 13. mars 2012 Som en reaksjon på en uutholdelig stemortilværelse, melder hun sin egen samboer til Barnevernet. Skjønner ikke helt hvordan det er mulig å melde sin samboer til Barnevernet uten å flytte fra ham, men det virker som HI har tanker om å flytte fra ham. Hun ville bare være der for å beskytte barna hans. Når det nå er kommet til dette, og Barnevernet er svært bekymret, ville jeg ha flyttet fra ham fort som fy for å redde eget/egne barn. Om ikke annet så for å slippe unna huset i Bv sin undersøkelsesperiode. Hvis HI fortsetter å bo der under undersøkelsen, vil jo hun bli dratt kraftig inn i det hele og det vil sikkert bli skrevet rapporter om henne og barna hennes. Og med tanke på stebarnas mor... HI greier ikke å ta kontakt med henne for å advare henne om en forestående bekymringsmelding til Bv, men hun greier fint å takle at saken kanskje blir sendt til Fylkesnemnda seinere? Høres merkelig ut. Burde da vært mulig å sende et brev til stebarnas mor på forhånd, så hun hadde hatt en viss mulighet til å ordne opp i forholdene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå