Saksøke grunnskolen!

[Anonym bruker]

Jeg har nå kommet til et punkt i livet der jeg nå ser og forstår hvor viktig skolen egentlig er. Men pga mangel på tilrettelagt opplæring har jeg gått glipp av mye. Min mor maste og maste på barneskolen om at jeg trengte hjelp. Skolen gjorde ingenting og satt ikke inn et eneste tiltak for å hjelpe meg i skolehverdagen.

Jeg husker jeg satt og gråt over tester jeg tok på skolen for å se hvor langt jeg var faglig. Jeg ble fortalt at jeg var dum av læreren. Dette har knekt meg ganske mye psykisk.

 

Min mor kjempet masse for meg. Men hun klarte aldri å trumfe igjennom. Hu så jeg sleit, mens skolen ga blanke.

 

Da jeg begynte på ungdommskolen fikk jeg endelig hjelp. Jeg ble sendt til utredning på bup, og halvt år senere fikk jeg diagnosen ADHD. Ble satt på medisiner og en ny verden med muligheter åpnet seg for meg. Jeg klarte å ta igjen mye og jeg begynte å trives på skolen. Da jeg skulle over på videregående søkte jeg særskilt og jeg fikk IOP. (individuell opplæringsplan)

Jeg kom meg igjennom videregående til tross for at jeg var gravid på grunnkurs, og hadde en 1åring da jeg gikk det andre året.

Jeg fikk tildelt lærlingsplass i en barnehage der jeg fikk være i 2år. Pga IOP'en trengte jeg ikke å dele opp, skole, bhg, sfo, ungdomsklubb.

Jeg kom meg igjennom lærlingtiden. Jeg sleit meg igjennom 2år. Jeg er også svak faglig på det feltet også. Men jeg vil lære.

Da jeg skulle opp til fagprøve, kunnej eg ikke ta vanlig fagprøve pga IOP'en. Så det ble kompetansebevis.

Prøven er den samme, men litt lettere der jeg ikke trengte å ha med så mye fagstoff bare jeg begrunnet hvem,hva og hvorfor.

 

I dag har jeg gått arbeidsledig i snart 1år. Og jeg er lei. Kommunen vil ikke gi meg jobb. Mye av grunnen er fordi jeg kom litt skjevt ut i lærlingstiden min også. Jeg klarte ikke å lærem eg alt på egenhånd og hadde store problemer med å klare opplæringsboka alene. Jeg fikk 7 timer ekstra veiledning i uken av opplæringskontoret.

 

Da jeg gikk ut av barneskolen måtte mamma skrive under på et brev om at jeg ikke skulle gå tilbake mot skolen å saksøke dem da jeg ble eldre.

Min underskrift står ikke på lappen. Og hva jeg gjør når jeg er blitt 18 har vel ikke mamma noe med og kontroll på?

 

Grunnen til saksøkinga blir da Mangelfull opplæring i grunnskolen.

 

Men så til poenget med innlegget.

Hvor ligger alt av skolepapirer og slikt etter at man har gått ut av skolen?

Ligger det igjen på barneskolen, ungdomsskolen, eller ble det med over til videregående?

Og hvordan går jeg frem når jeg skal saksøke?

Hvor henvender jeg meg?

 

Er en fordel å lese igjennom alt av papirer før jeg evt går til sak mot dem.

Husk, historien over er fortalt i korte trekk, orker ikke å gå dypere inn i det. Er mye annet rundt dette også.

 

Takker for svar.

[Anonym bruker]

Ettersom det ikke er skolen som stiller diagnoser og det er først ved diagnose at det følger med ekstra bevilgninger (som foreldrene selv må søke om) til assistent, tilrettelagt undervisning etc. så kan jeg ikke se at skolen har gjort noe feil, kanskje bortsett fra å være litt ufin mot din mor og å ikke henvise henne til andre instanser.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt? Hvorfor tok ikke din mor deg til Bup med en gang? Hvorfor ventet dere så lenge med det? Hun må jo skjønt (blitt fortalt) at Bup var rette plassen.

 

Det høres ut som om mye har gått galt i livet ditt. Men jeg vil si at grunnskolen ikke bærer byrden av dette. Du ble tidlig gravid, du har surret det til for deg selv, du står uten jobb osv. Dette er ting grunnskolen ikke kan noe for.

 

Søksmålet ditt høres rimelig på trynet ut. Ta tak i eget liv!

[Anonym bruker]

Det måtte gå igjennom skolen. Skolen bare skøyv det unna seg.

Og ettersom min mor måtte skrive under papirer på at jeg ikke skulle saksøke skolen må de innsett at de har feilbehandlet situasjonen min. Men så var jeg utagerende på skolen, og ikke ihjemmet.

 

Hva har barna mine med saken å gjøre? Det at jeg ikke fikk noe utbytte av skolen før jeg fikk unger har da ikke dem noe med! Og det er heller ikke derfor jeg står uten jobb. Pga ungen. Uten jobb hadde jeg antageligvis vært selvom jeg hadde vært barnløs, bare så det er sagt!

HI

[Anonym bruker]

Du skriver at du til slutt fikk hjelp da du begynte på ungsomsskolen, ting gikk bedre, du fikk medisiner og du begynte å trives i skolen.

 

Det som går skeis etterpå er nok noe du selv må ta tak i og selv om det sikkert er enkelt å ha noen andre å skylde på (barneskolen) så er det noe du selv har stått for og noe du selv må rette opp i.

[Anonym bruker]

Tror ikke du kan saksøke skolen for at de ikke henviste deg til bup altså, for det er først når du har en diagnose du (kan) ha krav på tilrettelegging og tiltak i skolen.

 

Din mor skulle tatt tak i dette, hun skulle tatt deg til lege, til helsesøster e.l. og krevd en utredning av konsentrasjons og lærevanskene dine.

 

Det er synd at du har hatt så mye problemer, men å skylde på barneskolen blir litt drøyt.

Du må slippe bitterheten over egen skjebne, legge av deg sinnet og prøve gå videre i livet.

 

ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Du sier jo at du fikk hjelp fra ungdomsskoletrinnet, at du da ikke har klart gjennomføre og rotet det til for deg selv på videregående kan du neppe saksøke barneskolen for...

 

Om du ikke får en kommunal jobb må du jo bare søke jobber i det private da. Men det høres ut som innstillingen din er så feil, du høres veldig lite ydmyk ut, og hissigpropper som overhodet ikke ser og lærer av egne feil er ikke veldig populære i arbeidslivet.

 

Ikke for å være slem, men du må slutte skylde på alle andre og ta tak i livet ditt selv. Du må prøve tenke positivt og gjøre det beste utfra de forutsetningene du har selv.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke fått hjelp dersom jeg ikke hadde hadde gått til helsesøster selv, og fortalt hvordan jeg hadde det. Det var hun som tok tak i ting.

Men så skrev jeg også at dette innlegget er skrevet i kortetrekk og at det er mye rundt det som jeg ikke vil gå dypere inn i nå.

Ingenting som har gått skeis etterpå. Ting bare fulgte etter. Er noe som heter å tilrettelegge, og det bør skje tidlig.

 

Ting gikk bedre, det vil ikke si at alt var bra, fikk medisiner, det vil ikke si at det er noen form for oppstandelse, jeg trivdes i skolen, fordi jeg klarte å beherske meg selv, og jeg så lyst på skolen i motsetning til den mørke byrden jeg alltid har hatt når det gjelder skole.

[Anonym bruker]

"Ingenting som har gått skeis etterpå. Ting bare fulgte etter"

 

Du kan ikke fraskrive deg ansvaret som hovedperson i ditt eget liv. Det blir for dumt.

 

Det er beklagelig at du fikk en lei skolestart, men så bedret det seg og alt etter det er opp til deg selv. Du må ikke lulle deg inn i en verden der du er et evig offer for noe som skjedde for lenge siden. Du må ta tak og gjøre noe med livet ditt. Det er noe du, og bare du, kan gjøre.

[Anonym bruker]

Slik jeg leser det har du allerede 2 barn og er ikke engang 18.

Sorry, men da hadde nok ikke jeg ansatt deg heller. Tror nok barneskolen er den delen med minst skydl for at du ikke får jobb. Hovedtyngden ligger på ditt arbeid på undoms og videregående skole, noen feil valg og innstillingen din.

[Anonym bruker]

Hva tenker du å få ut av å saksøke skolen?? Erstatning? Husk at å saksøke koster mye penger og det er ingen garanti hverken for at du vinner saken eller får noen som helst erstatning.. Bruk den energien du tenker å kaste inn i dette på å få jobb istedet. Kontakt nav og be dem hjelpe deg med praksisplass. Får du en fot innenfor i en barnehage kan du vise dem at du faktisk ER flink påtross av dårlige skoleresultater.. Det er lite å tjene på å dvele med noe som skjedde for mange år siden, og uansett fikk du jo hjelp tilslutt og det som skjedde etter det må du selv ta ansvar for. Slutt å være offer og ta tak i livet ditt istedet. Vær konstruktiv og fyll livet med positivitet og fremtidstenking istedet for negativitet og fortiden.. Du kan ikke gjøre noe med hva som skjedde deg da, men du KAN gjøre noe med hvordan du takler det nå.....

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg å kontakte en advokat, rett og slett.

 

Da slipper du å selv tenke på hvor alt er, og du kan gi advokaten fullmakt til å innhente det som kan trenges.

 

Det ER mangelfull opplæring når man ser en elev sliter, men ikke gjør noe med det. Det kreves IKKE diagnose for å skaffe hjelp. For problemene er de samme, både før og etter en diagnose er satt.

 

PPT trenger kun problemområder for å vurdere behovet for hjelp. En diagnose eller ikke, utgjør ikke forskjellen i hva et barn trenger. Det er problemene som avgjør dette.

 

Og her handler det ikke om å dvele ved gamle ting. Det handler om at grunnleggende opplæring er for dårlig. Og er den det, så henger dette ved resten av livet.

 

For man begynner med enkle ting i skolen, og når det er mestret, så blir de en redskap til å tilegne seg enda mer kunnskap senere. Har du aldri lært å lese, så klarer du selvfølgelig ikke å tilegne deg boklig lærdom senere(som et enkelt eksempel på hva jeg mener). Dette trodde jeg var elementært for de fleste.

 

å gå til sak handler ikke bare om erstatning, men også om å faktisk bli sett og kanskje føle en oppreisning i at de ansvarlige faktisk forstår hva de gjorde den gangen det skjedde. Penger er bare en liten del av det hele.

[Anonym bruker]

"Det kreves IKKE diagnose for å skaffe hjelp"

 

De aller fleste, og ikke alle, skoler krever en diagnose for hjelp og ekstra. Det har med økonomi å gjøre.

og det ER foreldrene som må ta tak i det. IKKE skolen.

[Anonym bruker]

"Det kreves IKKE diagnose for å skaffe hjelp"

 

De aller fleste, og ikke alle, skoler krever en diagnose for hjelp og ekstra. Det har med økonomi å gjøre.

og det ER foreldrene som må ta tak i det. IKKE skolen.

 

Nei, skolen kan ikke kreve diagnose før de hjelper. PPT setter heller ikke diagnoser, så hvorfor er det da PPT som har med skolen å gjøre?

 

Og det er skolen som søker om hjelp fra PPT, med foreldrenes godkjennelse og underskrift....

 

PPT finner problemene de, og skriver sakkyndig rapport skolen må forholde seg til. Dette er ikke skolens valg. De må. Og innen skolen, så er det skolens ansatte, og ikke foreldrene som ser dette hver dag. Dersom så PPT mener der er noe innen diagnoser, så henviser de videre, men sine testresultatet. Da enten til barnelege(på barnepoliklinikk) eller til BUP, for evt fastsettelse av diagnoser.

 

Du bør kanskje få vite at vi har vært gjennom alt dette, og mer til.

[Anonym bruker]

Mitt barn har ingen diagnose, men får spesialundervisning likevel.

 

Om hun måtte ha en diagnose, ville hun ikke fått hjelp, og da had de hun slitt max. Hun har fin og grov motoriske vansker, hun har vanskligheter med å jobbe selvstendig over tid, hun har problemer med språket sitt, noe problemer med å se logiske løsninger, men ingen diagnose. PPT har utarbeidet en sakkyndig rapport og hun har sin IOP. Hun har rett på spesialundervisning og får det hun har krav på.

[Anonym bruker]

Det er ikke foreldrene som MÅ ta tak i det, barnehage/skole kan gjøre det.

Og sÅ, om foreldrene tar tak i det, tror du skolen fÅr flere ressurser?

Eller skal foreldrene drasse rundt til flere instanser med ungen pÅ slep slik at folk skal hjelpe? Eller hvordsan er det du ser det for deg?

[Anonym bruker]

Sjekk om du har krav på fri rettshjelp.

Ta en telefon til en advokat og han/hun kan svare deg på det med en gang etter å ha blitt presentert for saken

[lille sprelle]

Så vidt jeg kan skjønne av det du skriver, så har du fått hjelp fra ungdomsskoletrinnet. Du har fått tilpasset videregående opplæring og etter det har du klart å rote det til for deg.

For å være helt ærlig, så tror jeg ikke du kommer noen vei. Har du virkelig et papir som moren din måtte skrive under på i forhold til å ikke saksøke skolen? Der kan det selvsagt ligge noe. MEN jeg vet hva en rettsprosess er og særlig når det er noe personlig. Et spørsmål er om du virkelig ønsker å bruke de neste årene av ditt liv på dette, eller om du kan finne en annen måte å komme deg videre i livet på. Kommunen har ikke plikt til å gi deg videre arbeid etter lærlingetiden. Er det noe tull der, melder du deg inn i en fagforening og får hjelp den veien.

 

Lykke til med resten av livet ditt!

[Anonym bruker]

Jeg har nå kommet til et punkt i livet der jeg nå ser og forstår hvor viktig skolen egentlig er. Men pga mangel på tilrettelagt opplæring har jeg gått glipp av mye. Min mor maste og maste på barneskolen om at jeg trengte hjelp. Skolen gjorde ingenting og satt ikke inn et eneste tiltak for å hjelpe meg i skolehverdagen.

Jeg husker jeg satt og gråt over tester jeg tok på skolen for å se hvor langt jeg var faglig. Jeg ble fortalt at jeg var dum av læreren. Dette har knekt meg ganske mye psykisk.

 

Min mor kjempet masse for meg. Men hun klarte aldri å trumfe igjennom. Hu så jeg sleit, mens skolen ga blanke.

 

Da jeg begynte på ungdommskolen fikk jeg endelig hjelp. Jeg ble sendt til utredning på bup, og halvt år senere fikk jeg diagnosen ADHD. Ble satt på medisiner og en ny verden med muligheter åpnet seg for meg. Jeg klarte å ta igjen mye og jeg begynte å trives på skolen. Da jeg skulle over på videregående søkte jeg særskilt og jeg fikk IOP. (individuell opplæringsplan)

Jeg kom meg igjennom videregående til tross for at jeg var gravid på grunnkurs, og hadde en 1åring da jeg gikk det andre året.

Jeg fikk tildelt lærlingsplass i en barnehage der jeg fikk være i 2år. Pga IOP'en trengte jeg ikke å dele opp, skole, bhg, sfo, ungdomsklubb.

Jeg kom meg igjennom lærlingtiden. Jeg sleit meg igjennom 2år. Jeg er også svak faglig på det feltet også. Men jeg vil lære.

Da jeg skulle opp til fagprøve, kunnej eg ikke ta vanlig fagprøve pga IOP'en. Så det ble kompetansebevis.

Prøven er den samme, men litt lettere der jeg ikke trengte å ha med så mye fagstoff bare jeg begrunnet hvem,hva og hvorfor.

 

I dag har jeg gått arbeidsledig i snart 1år. Og jeg er lei. Kommunen vil ikke gi meg jobb. Mye av grunnen er fordi jeg kom litt skjevt ut i lærlingstiden min også. Jeg klarte ikke å lærem eg alt på egenhånd og hadde store problemer med å klare opplæringsboka alene. Jeg fikk 7 timer ekstra veiledning i uken av opplæringskontoret.

 

Da jeg gikk ut av barneskolen måtte mamma skrive under på et brev om at jeg ikke skulle gå tilbake mot skolen å saksøke dem da jeg ble eldre.

Min underskrift står ikke på lappen. Og hva jeg gjør når jeg er blitt 18 har vel ikke mamma noe med og kontroll på?

 

Grunnen til saksøkinga blir da Mangelfull opplæring i grunnskolen.

 

Men så til poenget med innlegget.

Hvor ligger alt av skolepapirer og slikt etter at man har gått ut av skolen?

Ligger det igjen på barneskolen, ungdomsskolen, eller ble det med over til videregående?

Og hvordan går jeg frem når jeg skal saksøke?

Hvor henvender jeg meg?

 

Er en fordel å lese igjennom alt av papirer før jeg evt går til sak mot dem.

Husk, historien over er fortalt i korte trekk, orker ikke å gå dypere inn i det. Er mye annet rundt dette også.

 

Takker for svar.

 

Du skriver at kommunen ikke vil gi deg jobb, vel du må da skjønne at kommunen har ikke noen krav på seg til å ansette deg selv om du har vært lærling der. Når lærlingtiden var over var også din kontrakt over, og om bhg skal ansette noen som assistent/fagarbeider skal de velge den beste søkeren. Så om du ikke er den beste søkeren så får du ikke jobben. Det er sånn det er.

 

Jeg er selv barne og ungdomsarbeider men med gode papierer og mange års erfaring. Men jeg er alenemor for 2 små barn. Så jeg sliter også med å få jobb da det finnes mange gode søkere idag. Og det er klart at noen med barn naturlig vil være mer borte en en uten barn.

Og hvis de følte at du ikke klarte å gjennomføre ordentlig når du var lærling og de samme menneskene du jobbet med den gang er de som skal ansette så er det klart du ikke kommer fram i køen.

Da er det nok lurt å søke andre steder hvor de ikke har den kjenskapen til deg og hvor du får sjangsen til å begynne med blanke ark i forhold til akkurat det.

 

Det går sikkert ann å saksøke grunnskolen fordi de ikke tilrettela noe. Men bortsett fra å få satt lys på at de ikke var noe flinke og forhåpningsvis gjøre at de ikke er like trege nå idag, så får du nok ikke så mye ut av det. Hvis det ligger et håp om penger bak der så tror jeg neppe det ville være mye å hente selv om du vant.

Om du sliter med manko på grunnleggende kunskap ville jeg kontaktet voksenopplæringa og sett om det finnes noen kurs for opplæring av netopp dette. Du vil jo antagligvis tillære deg dette mye fortere nå en det et barn kan

[Anonym bruker]

det skal ekstremt mye til for å få erstattning for mangelfull opplæring i skolen.

jeg har prøvd det samme og det fins dommer der folk som har kommet ut av skolen og ikke kan lese og skrive ikke får erstatning fordi de har greid å skaffe seg arbeid...

 

 

men det jeg fikk til var å få ekstra undervisning som voksen, der jeg tok opp igjen deler av barne og ungdomskole. nå er jeg snart ferdig med 3 årig høyskole

 

du lager ditt eget liv og fremtid. ingen andre.