Hva med oss som har samboer som IKKE vil gifte seg?

[Anonym bruker]

Hele tiden når det kommer til temaet samboerskap vs giftemål, rettigheter osv, så ser jeg at folk lett slenger utav seg at de ikke skjønner at man ikke bare gifter seg fordi det er så mye lettere og sikrere.

 

Men det er nemlig slik at man må være to som ønsker å gifte seg, holder ikke at den ene parten ønsker det... for min del så ønsker jeg å gifte meg og har gitt klart utrykk for det, men til tross for dette så er vi fremdeles ikke forlovet. Det er litt sårt til tider, men jeg vet at dette ikke har med hans kjærlighet til meg, men det er likevel et skritt å ta.

 

Vet jeg ikke er aleine om å vente på forlovelse og giftemål med "treig" mann, så hvorfor må dere som er så heldig å ha en mann som har giftet seg med dere så raske til å omtrent dømme andre??

[Tøssa]

føler du deg dømt? ikke alle skjønner hvorfor andre ikke bare gifter seg, betyr ikke at de dømmer, bare at de ikke skjønner greia. og om folk har meninger om det, betyr det noe? deres liv, dere som skal føle dere komfortabel med ting

[Gjest Ziva]

Samboerkontrakt, særeie og testamente.

[Anonym bruker]

Hos oss er det omvendt. Vi har vært samboere i tusen år, og jeg ser ikke noe poeng i å gifte meg.

Når det kommer til sikrere så er det egentlig bare tull, et gjensidig testamente gjør samme nytten som giftemål.

 

Man må være to ja, og selv om mannen min (jepp, jeg er frekk nok til å kalle ham det selv om vi ikke er gift, han er tross alt mann og han er min) vil gifte seg så maser han ikke om det fordi han vet hva jeg mener.

 

Det handler slett ikke om at man er usikker på forholdet eller at man ikke elsker hverandre høyt nok, det er bare ikke alle som ser poenget i å måtte få papirer på at vi hører sammen, det er helt andre ting som skaper samhørighet mellom oss enn det.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

[Anonym bruker]

føler du deg dømt? ikke alle skjønner hvorfor andre ikke bare gifter seg, betyr ikke at de dømmer, bare at de ikke skjønner greia. og om folk har meninger om det, betyr det noe? deres liv, dere som skal føle dere komfortabel med ting

 

Det ble kanskje litt feil av meg å si at jeg føler meg dømt, men når folk sier "herregud, skjønner ikke hvorfor dere ikke bare gifter dere istedefor å styre med alle de papirene!" så vekker det jo noe i meg.

 

Men hvorfor skjønner ikke folk "greia"? For min del så skulle jeg gjerne giftet meg men det er ikke så enkelt når samboern ikke har samme syn på det. Betyr ikke at jeg er "komfortabel" med samboersituasjonen heller, skulle gjerne vært gift jeg som sagt... men hva gjør man da, når man har ulike syn på ting?

 

HI

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor dere som sier at dere ikke trenger papir på at dere elsker hverandre, dvs betegner bryllup som bagatell, ikke kan gi partneren deres den gleden å la ham gifte seg med dere? Hvis det er så lite viktig for dere, så er det da bare å hoppe i det?

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

 

Dette har jo gjort meg litt usikker, altså om han vil ha "døra på gløtt" på en måte. Men han sier det ikke har noe med det å gjøre i det hele tatt, han mener barn er en større forpliktelse. Han sier også at han en gang vil gifte seg, men tydeligvis på hans premisser. Kostnader har aldri vært noe tema, tror ingen av oss ønsker noe stort selskap.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

 

Dette har jo gjort meg litt usikker, altså om han vil ha "døra på gløtt" på en måte. Men han sier det ikke har noe med det å gjøre i det hele tatt, han mener barn er en større forpliktelse. Han sier også at han en gang vil gifte seg, men tydeligvis på hans premisser. Kostnader har aldri vært noe tema, tror ingen av oss ønsker noe stort selskap.

 

Jeg er HI

[Anonym bruker]

"Vet jeg ikke er aleine om å vente på forlovelse og giftemål med "treig" mann, så hvorfor må dere som er så heldig å ha en mann som har giftet seg med dere så raske til å omtrent dømme andre?? "

 

 

Helgig?

 

Jeg fikk da ikke barn med han før jeg viste at han ville gifte seg med meg. Ikke ventet jeg blåøyd på at han skulle fri heller. Spurte han selv.

 

Klart du ikke kommer noen vei når du er så tafatt.

[Anonym bruker]

Heldig skulle det stå og ikke helgig

[Anonym bruker]

"Vet jeg ikke er aleine om å vente på forlovelse og giftemål med "treig" mann, så hvorfor må dere som er så heldig å ha en mann som har giftet seg med dere så raske til å omtrent dømme andre?? "

 

 

Helgig?

 

Jeg fikk da ikke barn med han før jeg viste at han ville gifte seg med meg. Ikke ventet jeg blåøyd på at han skulle fri heller. Spurte han selv.

 

Klart du ikke kommer noen vei når du er så tafatt.

 

takk for den, du

 

HI

[☆☆☆]

For meg var det naturlig at vi gifta oss når vi skulle bli foreldre, men dette var selvfølgelig noe vi diskuterte FØR vi begynte å prøve på barn.

 

Jeg har ikke noe behov for å blande meg i andres liv, men jeg kan ikke fatte at man velger den største forpliktelsen (barn) og ikke vil gifte seg som i sammenligning er en relativt liten sak. Men hver sin mening. Om man ikke vil gifte seg er det like godt å være samboere som "liksomforlovet" i år etter år..

[Anonym bruker]

"Vet jeg ikke er aleine om å vente på forlovelse og giftemål med "treig" mann, så hvorfor må dere som er så heldig å ha en mann som har giftet seg med dere så raske til å omtrent dømme andre?? "

 

 

Helgig?

 

Jeg fikk da ikke barn med han før jeg viste at han ville gifte seg med meg. Ikke ventet jeg blåøyd på at han skulle fri heller. Spurte han selv.

 

Klart du ikke kommer noen vei når du er så tafatt.

 

takk for den, du

 

HI

 

 

Fri selv da? Er heller ikke gift, og har en mann som ikke vil gifte seg. Orker ikke tanken på å "tvinge" han heller. Er helt sikker på at han elsker meg da

[Anonym bruker]

jeg fridde selv og fikk "ja" (var overhode ikke sikker på at han skulle svare det, selv om jeg vet at han elsker meg). Og jeg forstår på en måte mannfolka, det var jo DRITskummelt å fri!! Holdt på å bli gal av nervøsitet og grein da han sa "ja". Men det var absolutt verdt det

[Anonym bruker]

Haha, så når HI ikke frir selv så er hun tafatt?

 

Så lenge mannen hennes har gitt uttrykk for at han ikke er klar for å gifte seg så ville jeg da ved gud heller ikke fridd til ham for kanskje å få ham til å føle seg presset til å si ja, til tross for at han allerede har sagt at han ikke vil.

 

Jeg kan ikke fatte og begripe meg på folk som vil gifte seg med noen "mot deres vilje". Det ville lagt en demper på min lykke ihvertfall hvis jeg skulle glede meg til å gifte meg med en mann jeg innerst inne visste at ikke vil!

[Anonym bruker]

Og jeg kan ikke fatte og begripe at menn ønsker å flytte sammen med en dame, få barn med henne, kjøpe hus, og samtidig mener at å gifte seg er for forpliktende. Man kan ikke få i både pose og sekk, og giftemål er ikke Så kjipt og skummelt at man ikke kan unne sin kjære det, når alt det andre er på stell og forholdet er godt. Jeg vet at det også er en del kvinner som ikke vil gifte seg, men er nok mest menn som ikke ønsker det fordi de er redd forpliktelser.

[mer enn bare mor]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

 

 

Min vil i utgangspunktet ikke gifte seg enda men vi var begge enige om før vi begynte å prøve på førstemann at om man fikk barn så var dette mye mer forpliktende enn et ekteskap.

 

Hos oss er det mest praktiske grunner til at vi ikke gifter oss - prioritering av penger, bryllupsfest osv. Vi vil heller gjøre ferdig huset, nyte ferier og ikke spare til en fest som varer en dag (enda). Selvsagt kan vi gå på tinghuset og gifte oss, men hvis eller når vi skal gifte oss vil vi ha et "skikkelig" bryllup og ikke spare på noe

 

Enten det, eller så blir det på en øde øy med kun barna og evt nærmeste familie i forbindelse med en deilig ferie.

 

men at noen av oss har "døra på gløtt" er så langt fra sannheten som mulig. Det er ikke noe lettere å flytte fra en samboer man har barn med og eier hus, har livsforsikring etc enn å gå fra en kone. skjønner ikke helt hvilke forpliktelser som skiller?

 

den eneste "økonomiske" grunnen til å gifte seg slik jeg ser det er jo det der med uskifte bo.. men jeg eier jo halve huset og har i tillegg livsforsikring på hverandre slik at om en av oss faller fra kan man kjøpe den andres halvdel ut med forsikringssummen.

 

har jo også det med forsørgerrollen- feks nå når jeg skal i ulønnet permisjon. men det er snakk om max 10-12 000? for oss vil det uansett ikke utgjøre noen forskjell siden samboer er over grensen for toppskatt..

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

 

 

Min vil i utgangspunktet ikke gifte seg enda men vi var begge enige om før vi begynte å prøve på førstemann at om man fikk barn så var dette mye mer forpliktende enn et ekteskap.

 

Hos oss er det mest praktiske grunner til at vi ikke gifter oss - prioritering av penger, bryllupsfest osv. Vi vil heller gjøre ferdig huset, nyte ferier og ikke spare til en fest som varer en dag (enda). Selvsagt kan vi gå på tinghuset og gifte oss, men hvis eller når vi skal gifte oss vil vi ha et "skikkelig" bryllup og ikke spare på noe

 

Enten det, eller så blir det på en øde øy med kun barna og evt nærmeste familie i forbindelse med en deilig ferie.

 

men at noen av oss har "døra på gløtt" er så langt fra sannheten som mulig. Det er ikke noe lettere å flytte fra en samboer man har barn med og eier hus, har livsforsikring etc enn å gå fra en kone. skjønner ikke helt hvilke forpliktelser som skiller?

 

den eneste "økonomiske" grunnen til å gifte seg slik jeg ser det er jo det der med uskifte bo.. men jeg eier jo halve huset og har i tillegg livsforsikring på hverandre slik at om en av oss faller fra kan man kjøpe den andres halvdel ut med forsikringssummen.

 

har jo også det med forsørgerrollen- feks nå når jeg skal i ulønnet permisjon. men det er snakk om max 10-12 000? for oss vil det uansett ikke utgjøre noen forskjell siden samboer er over grensen for toppskatt..

 

Man kan sitte i uskiftet bo som samboere...

[mer enn bare mor]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

 

 

Min vil i utgangspunktet ikke gifte seg enda men vi var begge enige om før vi begynte å prøve på førstemann at om man fikk barn så var dette mye mer forpliktende enn et ekteskap.

 

Hos oss er det mest praktiske grunner til at vi ikke gifter oss - prioritering av penger, bryllupsfest osv. Vi vil heller gjøre ferdig huset, nyte ferier og ikke spare til en fest som varer en dag (enda). Selvsagt kan vi gå på tinghuset og gifte oss, men hvis eller når vi skal gifte oss vil vi ha et "skikkelig" bryllup og ikke spare på noe

 

Enten det, eller så blir det på en øde øy med kun barna og evt nærmeste familie i forbindelse med en deilig ferie.

 

men at noen av oss har "døra på gløtt" er så langt fra sannheten som mulig. Det er ikke noe lettere å flytte fra en samboer man har barn med og eier hus, har livsforsikring etc enn å gå fra en kone. skjønner ikke helt hvilke forpliktelser som skiller?

 

den eneste "økonomiske" grunnen til å gifte seg slik jeg ser det er jo det der med uskifte bo.. men jeg eier jo halve huset og har i tillegg livsforsikring på hverandre slik at om en av oss faller fra kan man kjøpe den andres halvdel ut med forsikringssummen.

 

har jo også det med forsørgerrollen- feks nå når jeg skal i ulønnet permisjon. men det er snakk om max 10-12 000? for oss vil det uansett ikke utgjøre noen forskjell siden samboer er over grensen for toppskatt..

 

Man kan sitte i uskiftet bo som samboere...

 

ja, jeg så nettopp det i en annen tråd her

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor så mange menn får barn med flere kvinner og synes det er greit, men synes samtidig at det er skummelt og "forpliktende" å gifte seg med sine barns mor. Tror mange vil ha "døra på gløtt" samtidig som de har den stabiliteten familielivet medfører. Unnskyldninger for at de ikke vil ha stor fest, ikke har råd osv hjelper ikke når man kan gifte seg på tinghuset og spise middag med forlovere og familien som eneste utgift.

 

 

Min vil i utgangspunktet ikke gifte seg enda men vi var begge enige om før vi begynte å prøve på førstemann at om man fikk barn så var dette mye mer forpliktende enn et ekteskap.

 

Hos oss er det mest praktiske grunner til at vi ikke gifter oss - prioritering av penger, bryllupsfest osv. Vi vil heller gjøre ferdig huset, nyte ferier og ikke spare til en fest som varer en dag (enda). Selvsagt kan vi gå på tinghuset og gifte oss, men hvis eller når vi skal gifte oss vil vi ha et "skikkelig" bryllup og ikke spare på noe

 

Enten det, eller så blir det på en øde øy med kun barna og evt nærmeste familie i forbindelse med en deilig ferie.

 

men at noen av oss har "døra på gløtt" er så langt fra sannheten som mulig. Det er ikke noe lettere å flytte fra en samboer man har barn med og eier hus, har livsforsikring etc enn å gå fra en kone. skjønner ikke helt hvilke forpliktelser som skiller?

 

den eneste "økonomiske" grunnen til å gifte seg slik jeg ser det er jo det der med uskifte bo.. men jeg eier jo halve huset og har i tillegg livsforsikring på hverandre slik at om en av oss faller fra kan man kjøpe den andres halvdel ut med forsikringssummen.

 

har jo også det med forsørgerrollen- feks nå når jeg skal i ulønnet permisjon. men det er snakk om max 10-12 000? for oss vil det uansett ikke utgjøre noen forskjell siden samboer er over grensen for toppskatt..

 

Man kan sitte i uskiftet bo som samboere...

 

ja, jeg så nettopp det i en annen tråd her

 

Link til den nye loven?

[Anonym bruker]

Synes lovdata er helt forferdelig å lete igjennom, men det sår sikkert i arveloven, evt må man lete opp rundskriv osv, men finnes mange artikler på dette, som summerer det hele opp ganske greit, bl.a. denne: http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/samboeres-arverett.html

 

Endringen skjedde i 2009 tror jeg, så ikke veldig lenge siden...