Ny her jeg..

[Anonym bruker]

Er så redd for at jeg nå mister igjen...

Vært leser her en stund, men ingen innlegg.

Min historie kort fortalt. Vi har to barn på 5 og 8.Ønsket om nr.3 meldte seg sommeren 2009. Ble gravid fort, men endte i SA uke 8(okt.09), så ble jeg ikke gravid igjen fØr juni 2010, lykken ble igjen kortvarig SA uke 9.

Februar 2010 gravid, men ender i MA uke 10(april)Gravid på ny juni 2011, men desverre ender det i MA uke 9 (aug.). Hadde en kjemisk graviditet, begynte å blØ i uke 5 i desember 2011.

 

Iallefall en positiv utvikling på at jeg blir litt fortere gravid..

 

Så testet jeg postitivt i midten av februar nå. Var på ultralyd fØr helgen. Bildet viste bankende hjerte, str. tilsvarende 7+1. Etter min beregning, etter egglØsning skulle jeg vært 8+o,men er forsiktig optimist!

 

Tiltak de to siste graviditetene. Crinone, HØydose Folsyre, null koffein, ingen trening, akupunktur.

 

Funn etter utredning=0

 

Så idag da jeg kommmer på jobb,ca 1,5 time etter at jeg har tatt dagens dose Crinone, får 56 små dråper frisk blod på papiret...

 

Er så redd for å miste igjen. (

Kan ikke kjenne noe bestemte magesmerter, men når man går sånn på nåler, så fØler jeg at det ihverfall har vært en god del murring idag. Ikke noemer blod utover dagen. Og når jeg tØrker meg nå, (unnskyld detaljene..) kommer det kun rene hvite rester av Crinone.

 

Kan det kun være bivirkning av Crinone at det var blod idag tidlig? Har aldri blØdd i de to svangerskapene som gikk bra. Blod for meg har desverre blitt synonymt med abort. Synes det bare er rart at det ikke er misfarget Crinone som kommer ut,hvis blØdningen kommer lenger oppe fra...

Blir ganske fortvila og småsprØ av dette her. Unner ingen dette, men ser at det er ganske mange av oss som må igjen mye for å få et lite nurk.

 

Legen v/utredning på sykehus ba meg tenke over hvor mange ganger vi skullle prØve, ble ikke så optimistisk av det. Så vi vil vel prØver en stud til.

Har fått en sånn tanke i hodet at;for hver abort er jeg nærmere et mulig fullt svangerskap. Man må jo holde fast på håpet!(ble vist veldig langt dette her, men godt å få det ut.)

[Anonym bruker]

Det skulle stå 5 til 6 dråper friskt blod(ikke 56)

[Lillchris]

heisann

Jeg har ingen erfaring med verken MA eller de medisinene du må ta. Men jeg håper virkelig at spiren deres henger godt fast inni der og blir deres nr 3

Jeg krysser fingrene for deg.

Og noen få dråper blod trenger absolutt ikke bety MA. Det er masse små, tynne blodårer oppi kjeden så er mulig (dersom du f.eks. må sette den Crinonen opp i kjeden, som jeg ikke har peiling på) at du får en liten rift i en av de små bl årene.

Krysser fingrene for deg om at det går bra denne gang.

Masse lykke til!

[Håpet ble virkelighet!]

Hei du!

 

Alltid trist å ønske noen velkommen til vårt forum da det betyr at du deler skjebnen vår med mange vonde opplevelser på forholdsvis kort tid. Men på en annen side, når det først skal være så galt er det fint at du har funnet det og forhåpentligvis kan finne trøst og håp her inne! Selv har jeg hatt 4 stykk MA`er så har aldri opplevd blødninger i mine 5 svangerskap.

 

Men vet at flere har opplevd småblødninger ved bruk av crinone så det kan absolutt være det! Vet at man blir sprø av å tenke masse, kjenne etter symptomer etc, en vanskelig tid. I mitt femte svangerskap klarte jeg aldri å slappe av før etter fødsel og nå 10 måneder senere har jeg fortrengt det hele tror jeg!

 

Vil ønske deg lykke til videre, krysser fingre for at du skal få babyen du ønsker deg!

[Anonym bruker]

Så gikk det som jeg fryktet denne gangen ogs...(

Ny MA uke 9+3. Er så fryktelig lei av å være dårlig, sliten og nervøs over flere uker, for så å rykke helt tilbake til start igjen..5 ganger på rad føler jeg holder.To uavhengige leger ved sykehuset har sagt at det kanskje ikke er meningen at det skal blir flere enn to barn på oss, men jeg vil ikke slå meg helt til ro med det.

Crinone og høydose folat er jo utprøvd. Sykehuset er imot å utskrive blodfortynnende når det ikke er funn som tilsier behov for det. Fastlege ikke peiling. Så nå lurer jeg- er det noen som ved om gynkologer eller liknende i Oslo-området som er tilbøyelige å utskrive blodfortynnende preparateruten at det er påvist behov for det? Tør ikke gå graviden gang til uten at jeg forsøker blodfortynnende...

[Solskinnsbolle]

Så utrolig trist å høre at det skjedde igjen! Uff, jeg føler virkelig med deg... Håper du ikke mister motet pga legene på sykehuset. Jeg har hørt om mange som har mistet flere ganger (f eks en som mistet 9 ganger) og som klarte det når de fikk blodfortynnende. Det skal visst ikke være noen forskning som viser at det funker, men det skal ikke være skadelig heller. Så hvorfor de er så imot å prøve, skjønner jeg virkelig ikke kanskje det er lurt å få henvisning fra fastlegen din til spesialist (gynekolog som er ekspert på fødselshjelp eller vanskelige svangerskap eller lignende). Om si sier at du har hørt at mange har klart det med blodfortynnende og at du gjerne vil gi det et forsøk, tror jeg de må ha gode grunner for å nekte det. Be har selv hatt tre ufrivillige aborter, og på dette fjerde forsøket får jeg fragmin. Nå er jeg 13+2 og håper alt går bra. Gynekologen er positiv og sier jeg bare skal fortsette med fragmin ut svangerskapet. Selv om vi ikke vet om det er det som hjelper, er det ikke verdt å risikere noe ved å slutte. Håper virkelig at alt går bra med deg, og at du blir fort gravid igjen. Det er så grusomt å gå gjennom det du gjør, og jeg vet at ingen ting av det jeg kan si gjør det noe bedre. Så bare vit at vi her inne tenker på deg og føler med deg, og at du alltid kan komme hit og "snakke" med jenter som forstår klem til deg!

[Solskinnsbolle]

Uff beklager mange skrivefeil og mangel på punktum og lignende. Skriver på iPhone og den har det med å gjøre som den vil!

[Felicia*]

Tusen takk for gode ord! Ja, jeg må bare få lov til å forsøke blodfortynnende ved et evt. nytt svangerskap.Noen bruker Abyl-E og andre Fragmin,vet du noe om forkjellene?

[lykke73]

Uff, du har vært igjennom en god del. Godt du har pågangsmot og ser fremover, tror det er viktig. Jeg har aldri prøvd blodfortynnende i mine svangerskap, men kanskje jeg også skal spørre om det! ønsker deg all mulig lykke videre og håper du har noen der som tar seg av deg og at du kommer deg fort etter denne aborten. Uff, det er ikke så mange trøstende ord som kan varme nu:-)

[Anonym bruker]

Så har det skjedd igjen. Ny SA-denne gangen bare 5+2. Har prøvd ut blodfortynnende denne gangen, uten hell..

Det at det nå skjedde mye tidligere enn de 5 andre gangene kan jo tyde på annen årsak. Samtidig har mannen (omsider...) fått sjekket ut sin kvalitet.

Og den var vist som ifjor, svært dårlig når det kom til antall sædceller.

Fikk beskjed om at det var ganske utrolig at jeg hadde blitt gravid så mange ganger, og at jeg mest sannsynelig var veldig fruktbar.Men hva hjelper det, nå det går galt hver gang.

Det ble nevnt fra legen mannen min var hos, at kanskje jeg kunne ha bygget opp en slags "allergi" , under de 2 velykkede svangerskapene, som gjør sitt til at kroppen oppfatter fosteret som et fremmedlegme, og dermed støter det ut. Jeg vet ikke...

Kjenner at mye i meg har lyst å gi dette opp opp, men ønsket om et barn til der der like fullt. Nå har vi holdt påi 3 år, vet ikke hvor mye mer tid vi skal kjempe for dette (

[Lola2016]

Jeg ser at denne tråden ble startet for noen mnd siden.

Da jeg begynte å lese skjønte jeg ikke at du var samme person so mistet 4 og 5 ganger på så kort tid, men for en fryktelig opplevelse!

 

Har du utviklet antifosfolipid syndrom?

I dette tilfelle vet jeg (har mye erfaring med det) at du

Bør ta en kombinasjon av fragmin/abyl E og hormoner. Enten Ovitrelle eller Crinone.

 

Abyl E og fragmin bør taes fra positiv test sammen med Evt Ovitrelle i sprøyteform (hormoner kun i 3 mnd)

 

Oppsøk en spesialist i Porsgrunn. Husker ikke navnet hans. Men jenter har

Mistet 8 ganger og fått hjelp der. Medisinene de fikk var en kombinasjon av det jeg skrev over.

 

Håper du lykkes tilslutt med barn nr 3:)

[Felicia*]

Tusen takk for tips.

Etter å ha vært fullt utredet med blodprøver og Hysterskopi, er det ikke stilt noen diagnose, og legene ved sykehuset ville ikke skrive ut annet enn Crinone. Derfor oppsøkte jeg privat gynoklog og fikk resept på blodfortynnende.

Ville ikke evt. lodprøver avdekket Antifosfolid syndrom? Kombinasjonen av Abyl E og Fragmin, er det for å ha sterkere effekt av blodfortynnende?

Si ifra hvis du kommer på navnet til spesialsiten i Porsgrunn davel!

[Lola2016]

En blodprøve skal avdekke antifosfolipid syndrom.

Men tror det tar mnd å få svar. Har 2 søstre med den diagnosen.

De fikk tilslutt fragmin/abyl e og Ovitrelle.

Jeg får fragmin/abyl E og Crinone. Jeg har inne antifosfolipid.

Men siden jeg nå mister så ville jeg prøve alt. "no question asked")

 

Tror jeg har rett. Men fragmin gjør at blodet ikke koagulerer så lett. SVs Blodplatene. Blodet vil ikke bli tynnere.

Abyl E gjør blodet tynnere og hjelper mot propper i hjerte/hjerne.

Fragmin går på trombose faren.

 

Får du propp i lungene får man fragmin.

Hvis det er hjerte og indre organer får man abyl E.

Så det er ikke slik at man går på dobbelt blodfortynnende:)

[Lola2016]

Les dette:

 

Jeg er et bevis på at dere ikke må gi opp. Jeg hadde min første missed abortion en vinterdag for tre år siden. Så ble det en til i juni. Og en ny, til høsten. Så kom vinteren i et nytt år og jeg mistet i ma nok en vinterdag. Så ble det en ny ma til påske.

Snakk om å leve i ett vakum. Venninne etter venninne fødte barn på "mine" terminer. Og de var så vakre der de struttet med magene sine. Best husker jeg de høygravide jeg så på gata på vei til utskrapning. Gang etter gang.

Det virket så sinsykt urettferdig. Jeg skulket ofte gravide venninnetreff. Etter som tiden gikk og kommentarer om babyprosjekt ble for nærgående, valgte jeg noen få venninner jeg betrodde meg til. Men det var gjennom bøker og nettsider lik denne siden som ga meg trøst og håp.

Når en mister sitt spirende liv gang på gang, er det lett og legge seg ned og tenke at livet ikke er bra. Hver dag blir med forbehold. Jeg tror det veldig sterke fokuset også handler om å ha kontroll på kroppen sin og føle seg lik som alle andre. For det er det en tror; hele verden er gravid, bare ikke jeg. Også er det så nederlag. Kroppen min klarer ikke det som alle andre kropper klare. Derfor blir jeg gal!

 

Jeg var desperat etter å bli gravid så fort jeg var kommet hjem fra utskrapningene på sykehuset. Fordypet meg i bøker og nettsider og var i kontakt med Anne Flem Jacobsen/Ullevål sykehus. Hun hadde sett på prøvene mine etter utredningen, som vel egentlig ikke viste noe unormalt, men satte meg på Fragmin og Albyl-E. Så da jeg ble gravid for 6. gang var jeg ganske stressa og til tider hysterisk.

Fast bestemt på å sykemelde meg, kontaktet jeg også Helse Sør i Porsgrunn. Der fikk jeg fantastisk hjelp fra Fertilitietsklinikken. (Jeg hadde lest en artikkel i KK om habituell abort og gode resultater fra denne klinikken.) Jeg var nå ikke lenger interessert i å høre fra Ullevål Universitetssykehus at en bare må vente til naturen ordner opp.

Jeg fikk Ovitrell sprøyter, Hcg tilskudd, som jeg tok to ganger i uken de første ukene. Fragmin og Albyl-E tok jeg hver dag. Jeg fikk sykemelding, ukentlige ultralyd og prøvde å tenke så positivt som mulig. Og ettersom ukene snek seg av gårde, ble jeg for første gang kvalm. (Bivirkninger av Ovitrell gir kvalme, leste jeg på pakken. Men det var uansett ett tegn. Et godt tegn, tente jeg) Bilturene til Porsgrunn begynte å bli slitsomme. Så jeg kontaktet min faste gynekolog og fikk videre oppfølging i Oslo.

Gal av engstelse dro jeg for å ta ultralyd i uke 9. Jeg hadde mistet alle spirene i uke 7-8. Legen min ble stille da hun tittet på ultralydskjermen sin og jeg kjente at alt blodet forsvant fra hodet mitt. Hun slo av lyset og tittet en gang til på skjermen. Jeg husker jeg stirret inn i bokhylla hennes. Helt hjernedød. "Ja, her er det liv!, sa hun. Bare se selv." Men jeg klarte ikke. Begynte bare å gråte. I flere minutter.

Dette var en rekord! Så der og da bestemte jeg meg for at dette skal gå bra. Nå tenkes det bare positivt. Denne gangen SKAL det gå...

 

Hun ble født en varm sommerdag i mai. To uker på overtid. Men det var helt greit. For hver dag hadde vært en lykkedag og hver kilo var lykkekilo og hver natt med atten dobesøk var lykke det også.

 

Jeg møtte mange leger på min vei og den klokeste sa;

"Det blir ikke barn hvis du gir opp. Prøv en gang til."

Noen av oss må gjennom tøffe stunder. Og vi blir sterke av det.

Hver natt legger jeg hånden min på hjertet hennes. Et mirakel barn.

[Lola2016]

Og en link til porsgrunn:) Håper dette er en trøst:)

http://www.varden.no/nyheter/fruktbar-klinikk-redder-barnlose-1.191721

[Felicia*]

Tuuuusen takk for gode tips, og en delt historie!Heldigvis er det de færreste som må slite med Habituell abort, men for oss det gjelder er det jaggu meg ganske tøft. Ikke mange jeg har delt vår 3-år lange kamp med, men de som vet det, har en tendens til å si at vi er jo heldige-vi har jo to friske barn. Jo vi er heldige, vi har to flotte, herlige unger, men like sterkt er ønske om en til, og tøft er det å gå igjennom ufrivillige aborter på rekke og rad...

Håper det går bra med deg i din graviditet(Kosekatt)!