Spørsmål til deg som ikke har utdanning, eller kun kortere utdanning som fag brev ol.

[Anonym bruker]

Hvordan føler du deg i sosiale settinger med mennesker med akademidk bakgrunn? Føler du deg utilpass, trekker du deg litt tilbake, holder litt kjeft?

Eller er du deg selv, lile utadvent som du pleier etc?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg "trekke meg tilbake"?!

-Du har ditt fagfelt, og jeg har mitt tenker jeg da...

 

Har fagbrev -og det tok meg 4år å få det, så føler da at jeg har jobbet for saken.

Begynner på høyskolen til høsten for å ta bachleor i faget, men vil nok ikke føle meg noe anderledes eller "bedre" en før.

 

Min identitet er ikke basert på min utdanning, men på hvem jeg er og opplevelser/erfaringer jeg har gjort i livet.

[Anonym bruker]

Jeg er meg selv, ser ingen grunn til jeg skal holde kjeft eller trekke meg unna. Det finnes sikkert de med høy utdanning som ser ned på oss med kun fagbrev, men jeg velger å tro at de aller fleste holder seg for gode til det.

 

Jeg trives godt i yrket mitt, og mener selv det er en veldig viktig jobb. Jeg skammer meg på ingen måte av å være "kun" en helsefagarbeider

[Soon to be mum]

Hvordan føler du deg i sosiale settinger med mennesker med akademidk bakgrunn? Føler du deg utilpass, trekker du deg litt tilbake, holder litt kjeft?

Eller er du deg selv, lile utadvent som du pleier etc?

 

 

Jeg har alltid vært veldig klar på at mitt yrkesvalg er som følge av interesse og det faktum at jeg elsker jobben min, og har alltid vært svært undrende til folk som har spurt meg hvorfor jeg ikke har valgt å ta en høyere utdannelse enn det jeg har på tross av at jeg har svært gode karakterer fra videregående skole. Min formening er at man skal velge utdannelse ut fra nettopp interesse og helst jobbe med noe man liker uavhengig av "status". Samfunnet hadde heller ikke gått rundt dersom alle hadde universitetsutdannelse.

 

MEN, samtidig så har jeg i mange år følt på at jeg har blitt sett ned på av det jeg tenker på som "utdanningssnobber", og før da jeg var yngre og hadde dårligere selvtilit enn nå, lot jeg dette påvirke meg i sosiale sammenhenger. Feks. så meldte jeg meg aldri inn i en diskusjon om noe før jeg var 110% sikker på at jeg hadde rett i mitt standpunkt, og kunne underbygge det med sterke fakta. Spesielt fordi jeg alltid har hatt venner med mange og svært sterke meninger, og som ikke har gått av veien for å "overkjøre" folk med disse meningene hvis de fikk lov, uavhengig om de har rett eller ikke.

 

Nå, derimot, har jeg det ikke slik i sosiale sammehenger i det hele tatt. Min mann er meget høyt utdannet og har også en høy lederstilling i et stort norsk firma. Således har vi en del sosial omgang med hans kolleger og andre i samme bransje, som da også har høy utdannelse og meget gode stillinger hvor de tjener minst 3 ganger så mye som jeg gjør i min stilling. Likevel har jeg ALDRI følt meg "mindreverdig" i disse sammenhengene, og har heller aldri følt at de andre har sett ned på meg pga min utdanning og mitt yrke.

 

Jeg må til og med innrømme at jeg i en del tilfeller føler meg MER oppegående enn enkelte av de som er til de som er høyere utdannet enn meg. De vet mer enn meg om sitt yrke, på samme måte som jeg vet mer enn de om mitt yrke. Sånn er det med den saken, og når vi snakker om andre ting, som politikk, musikk/kultur, humor eller annet så er det ingen forskjell på meg og "dem". Det tror jeg er en gjensidig forståelse av saken. =)

[Soon to be mum]

Jøss... Det ble da et jævlig langt og omstendelig svar....

Beklager hvis det ble mye "skravvel".

 

Tror jeg går å legger meg gitt.

[Anonym bruker]

jeg har høyskole, mannen min har vgs, gjett hvem av oss som tjener mest?!

[Mrs Smith]

Hvordan føler du deg i sosiale settinger med mennesker med akademidk bakgrunn? Føler du deg utilpass, trekker du deg litt tilbake, holder litt kjeft?

Eller er du deg selv, lile utadvent som du pleier etc?

 

 

Jeg har alltid vært veldig klar på at mitt yrkesvalg er som følge av interesse og det faktum at jeg elsker jobben min, og har alltid vært svært undrende til folk som har spurt meg hvorfor jeg ikke har valgt å ta en høyere utdannelse enn det jeg har på tross av at jeg har svært gode karakterer fra videregående skole. Min formening er at man skal velge utdannelse ut fra nettopp interesse og helst jobbe med noe man liker uavhengig av "status". Samfunnet hadde heller ikke gått rundt dersom alle hadde universitetsutdannelse.

 

MEN, samtidig så har jeg i mange år følt på at jeg har blitt sett ned på av det jeg tenker på som "utdanningssnobber", og før da jeg var yngre og hadde dårligere selvtilit enn nå, lot jeg dette påvirke meg i sosiale sammenhenger. Feks. så meldte jeg meg aldri inn i en diskusjon om noe før jeg var 110% sikker på at jeg hadde rett i mitt standpunkt, og kunne underbygge det med sterke fakta. Spesielt fordi jeg alltid har hatt venner med mange og svært sterke meninger, og som ikke har gått av veien for å "overkjøre" folk med disse meningene hvis de fikk lov, uavhengig om de har rett eller ikke.

 

Nå, derimot, har jeg det ikke slik i sosiale sammehenger i det hele tatt. Min mann er meget høyt utdannet og har også en høy lederstilling i et stort norsk firma. Således har vi en del sosial omgang med hans kolleger og andre i samme bransje, som da også har høy utdannelse og meget gode stillinger hvor de tjener minst 3 ganger så mye som jeg gjør i min stilling. Likevel har jeg ALDRI følt meg "mindreverdig" i disse sammenhengene, og har heller aldri følt at de andre har sett ned på meg pga min utdanning og mitt yrke.

 

Jeg må til og med innrømme at jeg i en del tilfeller føler meg MER oppegående enn enkelte av de som er til de som er høyere utdannet enn meg. De vet mer enn meg om sitt yrke, på samme måte som jeg vet mer enn de om mitt yrke. Sånn er det med den saken, og når vi snakker om andre ting, som politikk, musikk/kultur, humor eller annet så er det ingen forskjell på meg og "dem". Det tror jeg er en gjensidig forståelse av saken. =)

 

 

 

hehe synes det var et inmari bra svar jeg !!! Orker ikke svare så mye nå, trøtt !

[Mrs Smith]

Hvordan føler du deg i sosiale settinger med mennesker med akademidk bakgrunn? Føler du deg utilpass, trekker du deg litt tilbake, holder litt kjeft?

Eller er du deg selv, lile utadvent som du pleier etc?

 

 

Har ikke akademisk, men høyskoleutdanning. Akadmikerne kan gjerne sine områder - ofte begrenset, så skjønner ikke hvorfor skal man føle seg underlegen ? Det å være kunnskapsrik, eller god på allmennekunskap, trenger ikke å ha sammenheng med utdannelse. Kjenner du ingen med lav utdannelse som er "smart" ?

[Anonym bruker]

Hvordan føler du deg i sosiale settinger med mennesker med akademidk bakgrunn? Føler du deg utilpass, trekker du deg litt tilbake, holder litt kjeft?

Eller er du deg selv, lile utadvent som du pleier etc?

føler meg stolt av jobben min. Selv om jeg bare jobber som nattevakt på et sykehjem. Er absolutt ikke utilpass.

[Dini]

Folk med høyere utdanning er ikke nødvendigvis smartere uansett, så hvorfor skal jeg "trekke meg tilbake" og/eller "holde kjeft?"

 

Jeg har like mye å si som folk med høyere utdanning. Jeg er like mye verd som mennesker med høyere utdanning. Hadde det ikke vært for folk med lavere utdanning hadde det jo ikke vært for at alle "drittjobbene" ble gjort heller.

 

Det er godt det er noen som ikke tenker på om en har høy utdanning eller ikke. For all del kan en jo alltids videreutdanne seg.

Virker som du mener man er automatisk "dum" om en ikke har høyere utdanning. Kan jo være noen trives med å heller ha et yrke de trives i enn et der pengene står høyest.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen utdannelse, og de aller fleste vennene mine er leger, sykepleiere, regnskapsarbeider, veterinær, økonom, osv.

Så i min omgangskrets så er det bare sånn.

Ingen som ser ned på meg, fordi jeg ikke har utdannelse. For et tåpelig innlegg.

[Gjest Tutt1-2-3!]

Hadde egentlig vært litt morsomt å sett hvordan Norge hadde sett ut med bare akademikere og andre "velutdannede"! Dårlig med snekkere, murere, rørleggere, elektrikere, bilmekanikere, hjelpepleiere, frisører, butikkmedarbeidere, assistenter i skole/barnehager! For ikke å glemme kollektivtrafikken! Hvilken person med 7 år høyskole har lyst til å kjøre buss/trikk/tog/taxi? Og vaskehjelp, feier, postbud.. Og tenk hvor lite norskprodusert mat vi hadde fått på bordet om ingen ville produsere den, bonde, slakter, meieriarbeidere...

[Gjest Tutt1-2-3!]

Så, for å svare på spørsmålet ditt; jeg er ikke "skamfull" over yrkesvalget mitt!

 

Jeg har gått et par år på høgskole, men endte opp med ny videregående utdannelse (fagbrev) i stedet, og er veldig fornøyd med valget!

[Anonym bruker]

Hvordan føler du deg i sosiale settinger med mennesker med akademidk bakgrunn? Føler du deg utilpass, trekker du deg litt tilbake, holder litt kjeft?

Eller er du deg selv, lile utadvent som du pleier etc?

 

Jeg har ikke utdannelse, og heller ikke jobb. Jeg føler meg utilpass om samtalen kommer inn på jobb, da trekker jeg meg litt tilbake, og prøver å gjøre meg usynlig til temaet er over. Men ellers tenker jeg ikke over det, og hadde jeg hatt jobb ville jeg nok ikke følt meg mindreverdig eller tenkt over mangelen på utdannelse, selv om det var en såkalt lavstatus jobb.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke utdannelse, og har tidligere følt meg utilpass i sosiale sammenhenger. Ikke med de jeg kjenner godt, men om jeg feks er på en fest der jeg ikke kjenner så mange så merker jeg at samtalen dør ut når praten kommer opp om hva vi driver med. Da er det gjerne fastleger, ingeniører, lærere, intensivsykepleiere etc der. Når jeg da sitter med mine år på vgs og jobber i en lavstatusjobb, så føler jeg meg iblant litt liten ja. Men heldigvis oftest ikke.

 

Nå har jeg heldigvis vært så heldig å "avansere" på jobben, har gått opp et hakk til tross for at jeg ikke har utdannelse. Så nå føles det hakket bedre for nå jobber jeg hvert fall i en jobb der de aller fleste er hjelpepleiere eller sykepleiere. Men tanken er å ta enten fagbrev eller sykepleierutdannelse. Men med tanke på økonomi etc, blir det nok fagbrev i første omgang. Med fagbrevet har jeg hvert fall noe, og det er det viktigste syns jeg. Da har jeg et område jeg har kompetanse innen. Nå har jeg ingenting, og det er litt vanskelig.

[Anonym bruker]

#8 mrs smith

 

Akademikerene har ofte en veldig god og stødig allmennkunnskap. Det er jo den mer yrkesreta høyskoleutdanningen som er veldig praktisk og spesialisert. Akademiet fokuserer ofte på de store linjer.

 

 

[Gjest Jenta til Henrik]

Jeg har fagbrev, og skammer meg overhodet ikke.

 

Min "utvalgte" har en "solid" utdannelse, men jeg har aldri følt meg underlegen for det. Kan være en kombinasjon av at han ikke finnes blærete og jeg er alltid meg selv. Så det funker her.

 

Men må innrømme at jeg har slengt etter ham i kampens hete at "selv om jeg snakker annerledes enn deg så betyr det ikke at jeg er dum." Han er ikke spesielt imponert over den kommentaren.. hehe..

[Vossafår]

Det er nok av de som må lese seg til alt her i verden, enda godt vi har praktikere også!

 

Jeg har vgs +spesifiserte kurs mot mitt yrke. Tjener mer enn min mann som har høyskole. Så jeg føler meg verken økonomisk eller intelektuellt underlegen.

 

Faget mitt derimot er der ikke så veldig mange som kan, så jeg blir heller sett på som 'hun som har en jobb ingen egentlig vet så mye om og som høres spennende ut'

 

Har kollegaer med høyere utdannelse, men de mangler den personlige snerten som i min jobb er veldig viktig for å kunne samle tråder og løse problemer.

 

Så om jeg føler meg dum? Nei, aldri

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt en drøm om å være papirflytter, og har valgt yrkesveien deretter. Kunne sikkert blitt "noe mer" men jeg ville ikke.

Dessuten har SVæRT mange av de som siktet høyt skolemessig, og blæret over oss på yrkesfag, endt opp med å bli lei av å studere. Da tar de et pauseår og jobber på Rimi, og ett år blir da som regel til flere. Så får de barn og har ikke råd til å studere videre....

 

Jeg valgte yrkesfag, to år på skole og to år i praksis. Gikk ut av skolen med 5,4 i snitt, og besto fagprøven. Fikk fast jobb som var svært godt lønnet og tok studiekompetanse (privatist) på ett år samtidig som jeg jobbet.

 

Har i ettertid spedd på med litt lederutdanning fra forsvaret (som ikke har høy status landt akademikere, men som er utrolig tøft, lærerikt og nyttig) og enkeltfag innen organisasjon/ledelse.

 

Leder en bedrift med ca 20 mil i omsetning per år, og har 26 ansatte. Føler meg på ingen måte underlegen i sosiale sammenhenger, selv om jeg KUN har kjort utdanning som "fagbrev ol"

[Anonym bruker]

 

Alke oss mennesker uttaler oss gjerne om ting vi ikke har greie på. Jeg opplever at jo mndre utdanning man har, jo mer bastant, mindre nyansert og mindre ydmyk om å befinne seg på vaklende grunn.

 

Jeg er akademiker, og om noen i mitt nærver kommer med påstander som ikke holder mål, inngir jeg meg ofte i en diskusjon. Er det med en annen akademiker kan jeg være krass, og som oftes får vi god diskusjon, eller den andre trekker det tilbake, innrømmer egne svakheter. (jeg gjør også det)

 

Er det en ufaglert, lar jeg gjene ting passere, bare en liten korrigering, så får vedkommende enten ta de til seg eller ei.

 

Er det mellom trinnet, de med treårig høyskole utdanning er ting mer komplsert. Bastantheten er stor, og blir størr om man møter seg selv i døra.

 

Det er måten å tenke på som i seg selv er altomfattende, gjør seg gjeldende på alle plan i livet, som er essensen med akademisk bakgrunn. Ren kunnskap utgjør bare enn så mye. Klart man tar dette med seg når man idntifiserer seg selv, det er stor del av ens liv, både i tid og omfang.

[Anonym bruker]

Alke oss mennesker uttaler oss gjerne om ting vi ikke har greie på. Jeg opplever at jo mndre utdanning man har, jo mer bastant, mindre nyansert og mindre ydmyk om å befinne seg på vaklende grunn.

 

Jeg er akademiker, og om noen i mitt nærver kommer med påstander som ikke holder mål, inngir jeg meg ofte i en diskusjon. Er det med en annen akademiker kan jeg være krass, og som oftes får vi god diskusjon, eller den andre trekker det tilbake, innrømmer egne svakheter. (jeg gjør også det)

 

Er det en ufaglert, lar jeg gjene ting passere, bare en liten korrigering, så får vedkommende enten ta de til seg eller ei.

 

Er det mellom trinnet, de med treårig høyskole utdanning er ting mer komplsert. Bastantheten er stor, og blir størr om man møter seg selv i døra.

 

Det er måten å tenke på som i seg selv er altomfattende, gjør seg gjeldende på alle plan i livet, som er essensen med akademisk bakgrunn. Ren kunnskap utgjør bare enn så mye. Klart man tar dette med seg når man idntifiserer seg selv, det er stor del av ens liv, både i tid og omfang.

 

Og her kom første ovenfra-og-ned-svaret fra en akademiker, ser jeg

[Gjest Miryks]

Hvorfor skal jeg føle meg ille til mote?

Fagbrev er fagbrev, det er en utdannelse det også.

 

Gubben er kokk med fagbrev, altså utdannet til å kokkelere på institusjonskjøkken. (Skoler, gamlehjem, fengsel)

Nå holder han på å gå videre så han kan jobbe i restaurantkjøkken også.