4,5 år gammel og kansje høreapparat. Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Hei,

Fikk i dag indikasjoer på at jenta vår på 4,5 år kansje må få høreapparat pga av ganske mye nedsatt hørsel på basstoner etter øreproblemer i 1 års alderen. Noen som har barn med høreapparat og erfaringer? Trenger litt positive tilbakemeldinger, for det er mange rare tanker oppi hodet mitt nå. Hvordan vil det bli på skolen med høreappart, med hensyn til mobbing og slikt? Hvordan er det med bruken og at andre småbarn pirker borti og slikt?

 

Håper noen kan gi litt erfaringer her inne.

[Gjest Miryks]

Bestevenninnen min har brukt høreapparat siden foreldrene fikk vite at hun hadde dårlig hørsel, også i 4-års alder.

Hun husker det ikke selv, men hun har fått høre i ettertid at hun ble en helt annen unge.

Nå vet ikke jeg hvordan jenta di er, men venninna mi var visstnok innesluttet, veldig sjenert og usikker.

Med høreapparat ble hun den jeg kjenner idag (o:

 

Hun ble ikke mobbet. Når skolen begynte, informerte læreren alle foreldrene om at hun hørte dårlig og brukte høreapparat (hun spurte så klart foreldrene før hun gjorde dette), og snakket med ungene hvordan de måtte forholde seg til henne.

Venninnen min fikk også prate selv, vise frem høreapparatene sine og de som ville fikk se nærmere.

 

Nå er det jo mulig å få høreapparater som er nærmest usynlige. Venninnen min sine var sånne som satt fast på baksiden av øret, så det var jo synlig.

Ellers så lærer vel barn fort å si i fra om slikt. Er jo det samme som om noen har en fin leke. Det er bare morsomt og interessant i begynnelsen

 

Lykke til til deg og jenta di. Håper hun slipper det, men vit at det er ikke verdens undergang. Jeg tror det er mer vi foreldre som er redde for at ungen ikke skal klare seg, redd for mobbing osv. Vær positiv, så smitter dette over på ungen.

[Anonym bruker]

Jeg er høreapparatbruker. Har medfødt dårlig hørsel som ble oppdaget i 4årsalderen. Fikk ikke høreapparat før jeg ble 9 år. Stor feil, mener jeg selv. Burde blitt vendt til apparatene da jeg var liten, for da tror jeg at jeg hadde hatt lettere for å tilpasse meg dem.

For som 9åring syntes jeg dette var ekkelt å bruke, og nektet rett og slett å ha dem på. Tok dem ut ved første anleding, og foreldrene mine klarte ikke å tvinge meg til å ha dem på. Brukte dem litt i timene på ungdomsskolen og litt på videregående, men ALDRI utenfor klasserommet.

 

Slet mye med vondt i hodet og depresjon fordi jeg falt litt utenfor fordi jeg ikke fikk med meg alt som ble sagt, hørte feil osv..

Men må legge til at jeg aldri har blitt mobbet pga dårlig hørsel.

 

Da jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år bestemte jeg meg for å få meg nye apparat og prøve å bruke dem fast for å høre barnet mitt best mulig.

Det tok meg ca 1 mnd å venne meg til alle de nye lydene.. Nesten alt mulig hadde en tilleggslyd i tillegg til det jeg var vant til å høre, og det var litt forvirrende å skulle lære seg alle lydene på nytt igjen:)

 

Men nå, 7 år etter, liker jeg ikke å gå uten høreappart. Og når jeg ser tilbake på min barndom, så synes jeg det er trist at jeg ikke fikk høreapparat med en gang de fant ut at hørselen min var dårlig. Da hadde jeg kanskje ikke gått glipp av like mye på skolen og sosialt. Og jeg hadde kanskje ikke vært plaget av hodepine hele ungdomstiden min..

 

Så mitt råd til deg er å venne barnet ditt til apparatene så tidlig som mulig, og prøve å supplere med tegn til tale.

[Anonym bruker]

Så flott å høre om de positive aspektene, og som du som fikk øreapperat som 9 åring er det trist som du skriver at du ikke fikk de tilpasset før, ser den veldig godt.

Og godt å høre om venninden til du som svarte først og hvordan hun har hatt det i oppveksten. :-)

Det er bare en overgang for oss alle dette, også får vi bare gjøre det beste utav dette om det blir høreapperat eller ei. Jenta vår er veldig sosial og trygg når hun er med de hun kjenner godt, men er fryktelig sjenert og usikker når hun kommer i nye settinger.Kansje fordi hun ikke hører stemmene så godt og heller ikke kjenner kroppspråket til nye barn og voksne. ( Rart med det, tror hun bruker veldig mange sanser avogtil og leser mennesker bedre enn noen..)

Tusen takk til dere som har svart, er det andre også som har noe å tilføye setter jeg stor pris på det. :-)

[l@ksen]

Jeg pleier sjeldent og aldri å skrive her inne, men nå måtte jeg bare

(men for et styr det var å komme inn!)

 

Jenten vår var på noenlunde samme alder da vi fikk bekreftet at hun har nedsatt hørsel.

Også hun har problemer med basstoner/lavfrekvente toner. "Fordelen" med et slikt hørselstap, er at konsonantlydene som er høyfrekvente, er innenfor det område av lyder som hun hører. Språket hennes er derfor normalt utviklet. Pga. at hørselen "kun" er delvis svekket, er det ikke alle som registrerer at hun har nedsatt hørsel. Vi har derfor sagt at det er viktig at hun gir beskjed til de hun har rundt seg om det er noe hun ikke hører.

 

Jenten vår fikk først kun ett høreapparat for å bli vandt med dette "verktøyet" - dette var et par måneder før hun hadde bursdag. Da jeg spurte henne hva hun ønsket seg til bursdagen det året, så svarte hun "ett til høreapparat"! Sterkt å høre for et mammahjerte, men også veldig godt at hun opplevde høreapparatet så positivt.

 

Venner og klassekamerater har fra start av blitt informert om hennes situasjon, og barna har rett og slett vært meeeget avslappet til det hele. Da klassen hennes hadde hørselstest i 1. klasse, var det til og med en gutt i klassen som ønsket seg "make høreapparat til NN"! Nye og ukjente barn kan gjerne spørre henne "hva hun har i ørene", noe hun kan bli litt lei av ved hver skoleoppstart om høsten, men sånn er det.

 

Videre, så har vi fått god oppfølging av Høresentralen og audiopedagog ved Haukeland Universitetssykehus, samt kontaktperson ved Stat.ped.Vest. Her har vi fått praktiske tips og hjelp til å søke om det som kan være gode hjelpemidler for jenten vår i ulike situasjoner; bl.a. lyddempere i barnehagen, volumkontoll på veggen som gir visuelt signal ved for høy lyd, fm-anlegg i klasserommet (som vi nå har byttet ut med lydutjevningsanlegg), spesial hustelefon og stol med snurresete som kan være praktisk for lettere å kunne se på den som snakker i klasserommet (venter på denne).

Ellers, så har denne kontaktpersonen kommet på besøk i barnehage og skole for å gi tips til de ansatte både om hvordan kommunisere, men også i forhold til praktiske tips som f.eks. plassering av barnet i klasserommet.

 

Vi bor på Vestlandet, og her får man tilbud om kursopphold for barn og voksne to ganger i året (er usikker på om det er samme tilbud over hele landet). Dvs. at tre dager høst + tre dager vår er hun sammen med en fast gruppe med barn med hørselstap, og har undervisning på Hunstad skole som er en egen skole for barn med hørselstap. Hun storkoser seg, og vi tror det er sunt at hun ser at de er flere i samme situasjon.

De samme dagene har vi foreldre eget kurs hvor vi får utvekslet erfaringer og også blir kurset innenfor relevante områder. I tillegg tilbyr Stat.ped.Vest egne lærerkurs.

 

Vi har nå en jente som virker trygg i forhold til egen situasjon. Hun klarer seg foreløpig godt på skolen, og har det kjekt sammen med venner, klassekamerater og lagvenninner. Barn er flink til å tilpasse seg, så du skal se at dette går bra!

 

Lykke til!

[Love my kidz]

Min historie er litt lik en over her. Min nedsatte hørsel ble også oppdaget ved fire års alderen. Jeg fikk høreapparat ca ved skolestart, altså når jeg var rundt 7-8 år. Jeg syntes det var ekkelt, både fordi de på den tiden var dårlige og ulte lett, og fordi jeg ikke ville være annerledes enn de andre. Jeg nektet tilslutt å bruke det.

 

Mine foreldre pushet meg ikke til å fortsette å bruke det. Det førte til at jeg vokste opp uten. Jeg fikk altså ikke med meg alt jeg trengte, jeg hørte ofte feil og ble på den måten annerledes likevel. Jeg ble ikke direkte mobbet pga dårlig hørsel, men jeg ble jo ledd av når jeg hørte feil og kom med for dem "morsomme" svar. Jeg ble fryst ut av jenteflokken.

 

Jeg var ikke så aller verst i skolefagene, men når jeg kom på ungdomsskole og videregående falt jeg ut i muntlige fag. F.eks når lærer spilte av en historie på båndspiller og vi skulle skrive referat. På siståret vg.skole skjønte tilslutt en lærer problemet og jeg slapp engelsk muntlig ved eksamen.

 

Da jeg var voksen, noen og tjue, så innså jeg at jeg trengte apparat. Endelig hørte jeg det jeg skulle, men selvfølgelig blir alt skart og det blir mange ekstra lyder. Det er slitsomt og når jeg kommer hjem og starter på middag så tar jeg de av.

 

Jeg vil råde deg til noen ting:

 

1. Hun vil skvette av alle skarpe lyder. Vis hensyn og demp så godt dere kan. Legg på filtknotter/filtbånd på skap og skuffer, under stoler osv. Ha mange tekstiler i rommene, f.eks tepper, gardiner, duker, bilder osv. Det gir en tørrere og dempet lyd og hun blir ikke like sliten pluss at hun hører dere mye bedre. Be om at det blir hengt opp bilder i stoff i klasserommet hennes også.

 

2. Tilvenningstiden er tøff. Vær der for henne når hun gråter av fortvilelse, men ikke la henne legge de bort. Forklar at hun snart blir vant til de. La henne ta en pause når hun kommer hjem.

 

3. Er hun en kul type, la henne ha apparater i kule farger, gjerne noen å skifte med. Er hun en mer anonym type, la henne ha en farge som er lik håret hennes, og la henne ha langt hår.

 

4. Ikke glem at selv om hun har apparater så hører hun fortsatt ikke alt. Spesielt på slutten av dagen kan alt bli grøtete for henne. Snakk sakte, og for all del, gjør henne oppmerksom på en samtale FøR dere har kommet i halve setningen. Jeg har "lært opp" mine til å si navnet mitt først eller dulte borti meg.

 

5. Sørg for at apparatene hennes har program for teleslynge!! Hvis hun hører veldig dårlig kan hun ha nytte av et fm-anlegg (mobil slynge). Det fanger opp lyd lenger unna og hun får det rett i apparatene når hun har slått på teleslyngeknappen sin. Dette bruker jeg spesielt på møter.

 

Kommer ikke på mere nå. Apparatene i dag er utrolig gode, så jeg tror det vil gå fint med henne jeg selv om hun er liten ennå. Lykke til

[Anonym bruker]

Hei I@aksen og love my son, og alle dere over her.

Tusen takk for gode og detaljerte svar, setter utrolig stor pris på det!

 

Og så flott at du I@ksen løste innloggingsproblemene ;-) Dere har jo vært og er i samme situasjon siden datteren deres har problemer med bass og de lave tonene på skalaen. kan jeg spørre om hun hadde problemer med ørene i form av mye mellomørebetennelse og evt dren? Vi mistenker at datteren vår har fått hørselstapet pga av at hun ikke ble henvist fort nok til spesialist med 8 påfølgende ørebetennelser i liten alder. Legen vår ville ikke hevise fordi det ikke var poeng da de ikke opererte så små barn.. Jeg ringte selv rundt i hele distriktet for å finne en øNH spes for en vurdering og hukket tak i en som hadde kun 1 ukes ventetid. Truet til meg henvisning hos fastlegen og når vi kom inn ringte spes. rett inn til sykehuset for å bestille operasjon for dreninnlegging og sa at hun skulle vært hos han leenge før.. men nok om bakgrunnen, nå må vi bare se fremover og lage det best mulig for jenta vår med den hørselen hun har. :-)

Tips om lyddempningen tar jeg med meg videre om høreapperat er det hun ender med, og det med fargene som Love my son nevner var eg god ide, hun elsker å pynte seg og synes nok noen som er kule er kjekt å ha. ;-)

 

Vi bor også på vestlandet men hører til SUS og blir henvist der forstod jeg på øNH spesialisten vår. Og flott med den samlingen der barn får møte andre barn som har høreapperat for å ufarliggjøre det. Vi kommer til å ta imot med åpne armer.

Barnehagen er veldig opptatt av hva tiltak de skal ta igang med nå før vi får noe klart svar ifra SUS, men øNH legen sa bare at vi skulle slappe helt av og ikke foreta noe som helst før alt var sjekket ut og de visste mer.

 

Kan bare forestille meg den nye verdenen det blir for jenta vår når plutselig alle lydene er tilstede om det er høreapperat hun får. øNH spes. snakket om en operasjon som kansje var en mulighet om det var noe fysiks galt i mellomøret og ikke det var hørselsnerven som var problemet, noen som vet noe om slik behandling?

 

Igjen, tuusen takk for svar alle sammen, setter så stor pris på det og er helt rørt. :-) Det er ikke så ofte en ser barn med høreapperat, og vi kjenner ingen.

 

HI

[l@ksen]

Hei, igjen!

 

Hos jenten vår, som forresten er 11 år nå, så ligger hennes problem i det indre øret / hørselsnerven / nerveoverganger(?), og en evt. operasjon kan derfor ikke hjelpe henne. Mener at jeg har hørt at dersom det gjelder en mer "mekanisk" skade på øret, så kan man muligens operere, men dette har jeg ingen dekning for å uttale meg om...

 

I gruppen vår på Stat.ped.Vest er det flere barn/foreldre fra Stavanger-området. Jeg er usikker om alle er klar over dette tilbudet, så det er jo bare å etterspørre det.

 

Og som "Love my son" skriver, så er det mange gode apparater nå. Da jenten vår skulle få nye, ble vi bedt om å vente et par måneder, for det var flere nye typer på vei - det er visstnok en stor utvikling på dette området. Hun har nå delvis grå/røde apparater m/blanke glitterpropper - "wow"!

 

Jeg måtte høre med henne i morges om det virkelig går så bra med henne som jeg opplever det, og det kunne hun i grunnen bekrefte Av og til har hun nok problemer med å få med seg hva som blir sagt i ulike situasjoner, men jeg tror hun er flink til å gi beskjed om det er noe hun går glipp av. Ellers, så er vi bevisst på å gi beskjed om hørselstapet ved evt. nye settinger.

 

Igjen; lykke til

[Anonym bruker]

høreapparatene idag er da ikke så synlig

[l@ksen]

Det er sant, og det er mange ulike typer og leverandører.

Noen er også, som du sier, ganske usynlige, men om du kan bruke disse, er avhengig av type hørselstap og jeg tror at også alder på bruker spiller inn.

[Anonym bruker]

Hei I@ksen,

Så flott å høre at det gikk så bra og at det fortsatt går fint med jenta deres:-) Og glitter på proppene må jo bare være innertier i denne gården iallefall;-)

Da skal vi etterspørre denne gruppen når og om det viser seg at det er høreapperat hun får tilslutt.

Uansett, takk for svar og fortatt god helg. :-)

 

Mvh HI