Frisør eller helsefagarbeider?

[Anonym bruker]

Sitter da å funderer på hva jeg skal utdanne meg som.. Alternativet er da altså å gå på privat frisørskole, eller å fortsette på nki nettstuder helsefagarbeider, som jeg er halvveis i. Har akkurat fått baby nesten, så har hatt en lang pause nå. Det som gjør at jeg vil gå frisør, er at jeg interesserer meg veldig for faget, å syns det virker spennende. Meeen, så er det det at man skal stå oppreist hele tiden, å hører jo at man lett kan få belastingsskader. å at man kanskje fort går lei? Er det et yrke man kan jobbe med til man går av i pensjon liksom? hehe. Men er vel det samme når man jobber innen helsefag. Fullførte dessverre ikke videregående, noe jeg angrer veldig mye på nå. å jeg kommer ikke til å klare å begynne på noe høy videreutdannelse nå heller.

 

Tenker også på det at siden jeg har fått barn, så vil jeg aller helst ha en dagjobb, å det blir det jo ikke som helsefagarbeider, da blir det jo fort kveld,helg og natt. Men det er jo også noe man må regne med. å jeg må være lærling i begge yrkene, gruer meg til det, å lurer egentlig på om det er lett å få jobb etterpå? Lønna er vel ikke den beste heller, på begge alternativene. Men det er liksom disse to yrkene som interesserer meg.. Om jeg ikke klarer å få noe utdannelse, så kunne jeg tenkt meg å jobbe i klesbutikk eller interiørbutikk feks, for dette er noe som også interesserer meg veldig da..

 

Kanskje noen av dere har noen tips og tanker til meg?)

 

Ha en fin dag jenter!

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt helsefagarbeider, helt klart helsefagarbeider. Både med tanke på jobben i seg selv, men også med tanke på at mulighetene for variasjon er flere og muligheten for viderutdannelse er større

[Anonym bruker]

Takk for svar Det er det jeg også heller mest mot.. For vet jo at det er flere muligheter for variasjon som du skriver, og videreutdannelse. Men så tenker jeg også på alt det vonde man er med på der, hvordan vil jeg takle dødsfall osv.. Nei, det er kanskje noe man bare blir vant til.?

[Anonym bruker]

Jeg er frisør.

Vært det side 2004. og jeg ELSKER det =)

 

Jeg har flere utdannelser i tilknytting til svennebrev.

 

Du har mange muligheter innen yrket, selv om du ikke jobber som frisør så kan du drive med kurs, lærer, salg, ledelse osv

 

Har enda ikke fått noen belastningsskader.

 

Og jeg har enda ikke gått lei =) Møter nye mennesker hele tiden og du får nye ting å gjøre hele tiden, ingen klipp / farge er lik =)

[Anonym bruker]

Jeg er også frisør. Å jeg angrer skikkelig på utdannelsen min. Har vond og skeiv rygg, kronisk senebetennelse. Og visste du foresten at manglende av stoffene vi jobber med er kreftfremkallende?

Dessuten er miljøet på samtlige frisørsalonger på bånn! Baksnakking og umodenhet. Dette kommer jo av at gjennomsnittsalderen for frisører er 25 år. Altså svært få blir gamle i dette yrke. Ta et smart valg imotsetning til meg! Ikke bli frisør!!! Lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk for svar fra dere også

 

Må ta meg en skikkelig tenkerunde her.. Er 24 år, å føler tida begynner å renne litt. Har hørt av flere venner som er frisører at arbeidsmiljøet ikke er det beste.

 

Noen som vet hvordan det er å få jobb innen helse nå for tida? Hvordan er arbeidstidene, lønn, arbeidsoppgaver osv på feks et sykehjem? å blir vaktene fordelt, sånn at ikke de nye og ferske får alle kveldsvaktene? Er villig til å jobbe kveld altså, bare ikke hele tida liksom;-)

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet som frisør selv og jeg fikk allergireaksjon og at jeg ble lei . Om du vil utdanne deg som frisør, så har du flere muligheter også som hun over her sier. Du må ikke jobbe i en salong, men å komme inn i annen område som f.eks. moteblad ol., så tror jeg det er en stor konkurranse og at man må ha en viss attitude.

 

Har aldri jobbet innenfor helsearbeid, så det kan jeg ikke utale meg om, men jeg synes du bør tenke over hva som er viktigst for deg og dine interesser.