Frustrasjon :/

[Anonym bruker]

Babyen min er 5 dager og jeg føler at jeg ikke klarer og tilfredsstille han!

Han gråter ikke når han får pupp til han sovner og får ligge på fanget.. Det hjelper ikke å bære på han.. Dette gjør at jeg e veldig sår på puppene. Det er fryktelig det første minuttet.

 

Er det flere som har det slik? Hva kan jeg prøve for å få han fornøyd annet enn puppen? Og hvordan få han til å sove i vugga isteden for på fanget?

 

Jeg føler meg sliten... Det er vell ikke unormalt sikkert

 

Takk for svar, tips og andre som har det slik

[lillenims]

Jeg er ammehjelper / ammehjelpen.no

Gratulerer med baby!

Alt du beskriver er normalt, om det er noen trøst...

Er du sår på brystene hele tiden eller er det kun det første minuttet etter at du legger han til at det gjør vondt? Har du synlige sår, sterk rødhet etc på brystene?

 

Om det kun er rett etter du har lagt han til, vil jeg gjette på at du har utdrivingssmerter Utdrivingen er når melka kommer, og det er styrt av hormoner og muskler - så det er ikke så rart om det kan være litt vondt av og til.

Du kan finne noen tips her: http://ammehjelpen.n...rivningssmerter

 

Så lenge det KUN er det første minuttet av amminga, og det bare er 5 dager etter fødsel er det lite sannsynlig at det er noen av de andre mulige årsakene som listes opp som er grunnen for dine smerter. Samtidig er det selvsagt lurt å være obs på sugetak og sopp også.

 

Det er også normalt at barnet er urolig om kvelden, og vil die "hele tiden". Se http://ammehjelpen.n...barn-om-kvelden

 

Det BLIR bedre etterhvert....

[heihåå]

Hei, tror jeg kan ha noen nyttige tips til deg hvis du ønsker det, ta gjerne kontakt www.kolikkhjelpen.no (gratis å ringe :-))

[Underveis -->]

Kjenner igjen det å bli brukt som smokk ja ;-) Førstemann tok ikke smokk og vi hadde derfor en ting mindre å roe ham ned på. Elastisk bæresjal ble redningen! Han var som din ganske "high need" og sovnet aldri alene. Nå har nr 2 kommet og han tar smokk. Opplever dette som en mye roligere baby. Dvs smokk er Guds lykke her i heimen ;-) Det jeg derimot har fått erfare er hvor utrolig viktig sugeteknikken til barnet er! Jeg var også veldig sår den første uka, men med en gang jeg fokuserte på at gutten tok skikkelig tak, så ble det mye bedre med en gang. Var heller ikke så vondt de første sekundene etter at han koblet seg på. Å ikke kaste meg over smokken hjalp også mye, siden han fort fikk feil sugeteknikk pga den. Gikk jo bare utover mine pupper ;-)

 

Mitt råd: Skaff deg et bæresjal el slik at du slipper å holde ham, men at han samtidig kan være helt nær, og sjekk ammeteknikken. Særlig når han kobler seg på. Det går over. Både sårhet og det konstante behovet for å være nær ;-)

[Mamma i vinden]

Enig med de over, viss det bare er første minuttet du er sår, MEN det skal egentlig ikke være vondt å amme. Jeg har slitt veldig med såre bryster, type blødende sår etter hvert, så pass på! Blir det verre, så ring legen! Det mener jeg virkelig. IKKE helsestasjonen, der er bare «alt helt normalt» hele tiden. Slik var det ihvertfall her. Litt sånn: Men kjære deg, det gjør jo litt vondt å amme. Så da bet jeg det i meg. Først etter 3 mnd gikk jeg til legen. Da hadde jeg væskende sår med bakteriell infeksjon. Grøss...det var Så vondt. Har også en venninne som slet med det samme. Det er ikke unormalt, men blir ofte ikke tatt på alvor.

[Mamma i vinden]

Men tilbake til spørsmålet ditt. Klarer du å lure i han en smokk mens han ligger på puppen? Løsne han forsiktig med fingeren din i munnviken hans og snike inn smokken? Her funka det bra med de smokkene med en liten knekk på. De satt liksom bedre fast i munnen. :-)

Har du prøvt å la han sovne oppå en stor pute, pakke han godt inn i et teppe og så flytte puta til vogga eller lignende?

Det er dumt å lage en uvane som gjør at han blir helt avhengig av pupp og fang for å sove, samtidig så er han jo veldig liten ennå. Kanskje trenger han mye kos. Vanskelig å si. Kanskje du kan gradvis flytte han. Først til sofaen ved siden av deg, med en hånd på magen f.eks, så gradvis til seng/vugge.

Lykke til! Og ikke glem å kose deg litt da. Det er jo tross alt veldig kos med en bitteliten baby på fanget. :-) Men ikke hele tida selvsagt... :-)

[xx/xy]

De første to ukene tenkte jeg at det er så utrolig mye enklere å ha h*n inni magen enn utenpå...! Samtidig var den lille jo vant til å ha tilgang til deg og næring 24/7 og det er jo nesten litt rørende (man ser det kanskje først i ettertid) at h*n vil ha DEG og ingen andre hele tiden :-)

 

Jeg var så sår at det blødde fra brystvortene etter noen dager og fikk først tatt tak i dette etter halvannen uke. Nå er minsten 4 uker og jeg har allerede nesten glemt hvor trøblete de to første ukene var! "Ammetåka" kan komme til nytte når det gjelder å glemme hvor vannvittig slitsomt det kan være å bli spist opp fysisk og psykisk den første tiden.

 

Mitt råd er altså å glede deg til barseltiden er enda bedre igang og dere er blitt litt bedre kjent og kroppen begynner å stabilisere seg (ikke minst melkeproduksjon).

Så bra at du opprettholder amming tross utfordringer. Riktig sugetak var alfa og omega for min del - og det gikk faktisk å amme uten større smerter på sår/ruer så lenge minsten gapet godt nok. De lærer fort riktig tak så lenge dette korrigeres ved hver amming.

 

Lykke til :-)

[chriskris]

Nå barnet vondt uansett hvordan jeg ammer han.. Å ligge er verst! Å det er jeg avhengig av når det blir natt, slik at jeg kan amme han til han sovner og trekke han til siden i sengen..

Har derfor det siste døgnet brukt skjold, som ikke gjør så vondt!

 

Har så lyst å være glad å kose meg med lillemann, men alt er så tungt! Han sover lite, sutter på puppen osv.. Jeg ligger hver kveld å tenker at det må bli bedre, for hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør..

Jeg har også følt et sterkt behov for nærhet med pappaen til gutten min etter fødselen, å dette får jeg jo aldri tid til..

Stakkars han, jeg gråter endel og er veldig frustrert.. Håper han klarer å holde motet oppe til alt er bedre

[chriskris]

Første settninga ble helt på trynet.. Skulle være: nå gjør det vondt uansett hvordan jeg ammer..

[lillenims]

Nå barnet vondt uansett hvordan jeg ammer han.. å ligge er verst! å det er jeg avhengig av når det blir natt, slik at jeg kan amme han til han sovner og trekke han til siden i sengen..

Har derfor det siste døgnet brukt skjold, som ikke gjør så vondt!

 

Har så lyst å være glad å kose meg med lillemann, men alt er så tungt! Han sover lite, sutter på puppen osv.. Jeg ligger hver kveld å tenker at det må bli bedre, for hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør..

Jeg har også følt et sterkt behov for nærhet med pappaen til gutten min etter fødselen, å dette får jeg jo aldri tid til..

Stakkars han, jeg gråter endel og er veldig frustrert.. Håper han klarer å holde motet oppe til alt er bedre

 

Det er du som er HI? Så det har gått fra vondt kun når du legger han til til å være vondt hele tiden?

I såfall vil jeg absolutt oppfordre deg til å oppsøke hjelp! Det skal ikke være vondt å amme - sårt og ømt, ja, absolutt, i starten. Men det skal bli bedre når den første sprengen har gitt seg, og det skal normalt ikke være VONDT! (Hos noen få kan det gjøre vondt likevel, men da er det kjempeviktig å få sjekker sugetak og ammeteknikk hos kyndige først, for å utelukke at det er noe gålt med dette.)

 

Du kan se på http://www.ammehjelpen.no om det er noen ammehjelpere nær der du bor, ofte kan de komme på hjemmebesøk og se på sugetak og slikt, og uansett kan de svare på spørsmål pr telefon eller epost (bruk kontaktskjemaet på websiden for det). Du kan også kontakte meg direkte på ammehjelper.lillenims at gmail com om du vil det, jeg er altså ammehjelper.

 

Pass på at han gaper skikkelig når du legger han til. Sikt med brystknoppen mot nesen, ikke mot munnen hans, og husk at han skal ha *bryst* i munnen, ikke brystknoppen. Mye av det brune skal altså inn. Det er video som viser tilkobling på http://www.ammehjelpen.no/video

 

Stikk fingeren i munnviken hans for å bryte vakumet og koble fra (og så til på nytt) dersom det føles feil eller blir vondere etterhvert.

 

Dersom brystet er sprengt så kan det være vanskelig å få tak. Det kan være lurt å prøve å pumpe eller håndmelke ut ganske mye melk før du legger han til for å se om det hjelper. Ikke vær redd for at det blir igjen for lite, melka blir fetere dess mindre melk det er i brystet så han får den næringa han trenger likevel, og de fleste drikker mer og bedre når de har godt tak. (For å sjekke om det er vondt fordi han har feil sugetak forid brystet er vanskelig å få tak på, anbefaler jeg at du forsøker dette ganske raskt nå, for å sjekke.)

 

Om du ikke bruker ammepute så anbefaler jeg at du prøver det, eller iallfall et par-tre gode hodeputer (gjerne en dunpute øverst, den formes best). Pass på at det ikke er drag i brystene, barnet skal opp dit, brystet skal ikke ned til han. Du får vondt i rygg/armer/skuldrer dersom du må holde han oppe.

 

Du kan også forsøke andre ammestillinger, feks. omvendt vugge eller tvillingstilling. Ofte er det ikke store justeringene som skal til for å lindre smerter og justere sugetaket.

 

Når du ammer liggende må du også passe på at det ikke blir drag i brystet. Støtt godt opp med puter og tepper. Om du har en tynn pute eller dyne og et teppe oppå der liggende på den øverste puta/ammeputa så er det litt lettere å flytte han over i egen seng etterpå dersom du ønsker dette - da kan du altså amme sittende i stedet. Men be for all del pappaen om hjelp til dette, du klarer ikke flytte alene altså. Puten og teppet gjør det litt enklere å buksere ungen uten at han våkner...(ingen garanti, hehe)

Om dere ikke samsover alt, så kan det være verdt et forsøk - mange opplever at amming og soving går bedre da. Kanskje pappa må sove på sofaen, vel, da må han det da.

 

De første ukene er "unntakstilstand". Alt er nytt for dere alle tre, forventningene er store og alt skal liksom være som på TV (hvor mange av "film-fødslene" og "film-barseltidene" minner om din egen, liksom? Og da snakker jeg ikke om reality-serier, men Hollywood-greier.) Dessverre (eller heldigvis) er det ikke sånn. Det er dønn slitsomt for alle sammen, og skal man i tillegg holde maska så er det enda verre. Jeg anbefaler å gråte dersom det er det du vil (eller, ikke vil), og smile når du føler for det. Ikke tenk på denne tiden som oppbyggelig for forholdet - den ER nok det, selv om det ikke føles sånn. Pappaen holder nok ut, han har holdt ut med ei homonbombe i 9 mnd, (sannsynligvis) sett deg føde (som sikkert er tøffere enn noe HAN kommer til å gjøre), og han klarer nok et par uker til også! Bare ikke ha noen forventninger om at det er Nå dere skal ut på romantisk, avslappende middag, slappe av og nyte forholdet - det blir sånn rundt 2030, det ;-) (Eller om noen måneder...)

 

Gi deg selv littegranne tid til å puste også. Det BLIR og skal være mye baby den første tida, men om du orker kan du godt være den som stikker på butikken etter brød og melk og bleier (ikke mer!) - så kan mannen gjøre litt større handlerunder samt lage middagen. Eller bare gå deg en liten tur - ti minutter gjør underverker.

 

Besøk av personer som ikke gjør skikkelig nytte for seg (ta i det minste med søpla ut (bleier stinker), lag gjerne middag, ta ut av vaskemaskina, heng opp tøy, og ha iallfall med noe å spise til kaffen!) kan vente - tenk så hyggelig det er å få besøk den første dagen du er HELT alene med babyen, DA er det godt å få en venninne innom slik at du kan få dusjet, da

 

Om du synes grininga blir MER enn litt grining, livet er vondt, du liker ikke ungen og andre vonde følelser, så snakk med helsesøster eller lege om det. De fleste har det litt sånn, men det er nyttig å få en fagperson til å se det litt utenfra - ca 10% får depresjoner i barseltida, og det kan og bør behandles. Ikke vær redd for å snakke med noen om det, ofte hjelper bare det å snakke litt, og det er på ingen måte farlig. Husk at du har vært proppfull av gravidhormoner i 9 mnd, nå skal hormonene faktisk tilbake til "normalen" i løpet av noen få dager. Hoi, liksom!