Uff, jeg er så bekymret hele tiden!

[Anonym bruker]

Har en jobb hvor jeg kommer mye i kontakt m funskjsonshemmede og psykisk utviklingsjemmende. Var redd hele gravidteten for å f et sykt barn, og selv nå som Knerten er 9 mnd engstre jeg meg. Utvikler seg motorisk fint, men jeg ser hele tiden etter små "tegn" på at noe er galt og blir redd. Nå synes jeg at han rister litt mye på hodet, ser veldig rart ut. Slenger også endel med en hånd, og slår seg selv i ansiktet! Virker ikke så god språklig, men det er jo tidlig. Sier ingen ord og aper ikke etter meg heller. Kan ikke vinke, klappe eller peke. Dvs han peker jo men det virker ikke bevisst. Sammenlignet m jevnaldrende virker han egentlig helt som andre, men jeg klarer ikke la være å engste meg. Søker og leser på nettet og finner rare syndromer som kanskje kan passe.. Stønn, når skal dette ta sltt??

Andre som bekymrer seg mye? Ikke nødvendigvis om det samme altså.

[Matrosen og Meg:)]

Uff det kan ikke være noe godt å gå sånn! Det er jo klart man bekymrer seg, men det er nok bare en del av det å ha blitt forelder. Det starter bare nå, og vil fortsette så lenge vi lever. Jeg har ikke lest så mye om slike ting som du nevner, for da hadde jeg nok blitt gal. Prøver egentlig å styre unna det meste som kan skremme, men noen ganger så klarer man liksom ikke. Jeg på min side har hatt perioder hvor jeg har vært ekstremt redd for krybbedød. Gutten her i huset, måtte vi legge på eget rom da han var 2 mnd gammel, fordi han ikke sov noe godt på vårt rom, og derav ikke vi heller. Jeg sørger for rent sengetøy, riktig temperatur på soverommet, at han ikke har noe forann annsiktet, og har tatt mine foråndsregler. Noe mer kan jeg ikke gjøre! og dette har jeg hatt mange runder med meg selv. Det skjer dager, hvor jeg må nusse ekstra mange ganger før jeg legger han, og sjekker han mange ganger før jeg legger meg. Og ligger i senga, og tvinger meg til å tenke på noe annet, for å få sove. Nå som han nærmer seg 7 mnd, har jeg roet meg litt. men har fortsatt "vonde" dager! Jeg vil bare si at det kan hjelpe for deg å prate med noen, kanskje få undersøkt babyen din på sykehus, altså litt mer enn på helsestasjonen, mest for å berolige deg. For det virker som knerten din er helt frisk for meg:D Og husk, dette er bare en av mange bekymringer vi kommer til å få, det er bare viktig å huske at som oftest går det veldig bra, uansett bekymring:)

[Dorrimor ♂♂]

Uff, d hørtes slitsomt ut å gå slik hele tiden. Foreldreskapet innebærer jo bekymringer, m jeg synes d virker som du bekymrer deg litt mer en gjennomsnittet? D stjeler mye energi å gå slik! Jeg ville pratet m noen om dette, på helsestasjonen er d ofte dyktige folk som kan litt om dette. Jeg kan også bekymre meg mye over ting i perioder, og vet hvor energikrevende og kjipt d er å gå rundt å gruble. D høres avsolutt ikke ut som d er noe galt m sønnen din. Eldstesønnen min pekte ikke eller vinket ikke da han var 9mnd heller. Barn er ulike, og normalen er stor. M ta deg en prat m helsestasjonen, d er min anbefaling! Og sist m ikke minst så tror jeg d er veldig vanlig å bekymre seg, mange som bekymrer seg MYE over egen og andres helse.

M hvis d begynner å gå utover humør/er veldig energikrevende ville jeg bedt om hjelp eller snakket m noen m peiling på slikt!

 

Lykke til!