Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er (ifølge megselv) 12 uker på vei (ifølge jordmor 10,5).

Jeg har fortalt to av mine kvinnelige kollegaer, og begynner å tenke på å fortelle det til sjefen.

 

Gruer meg masse.

Hvordan fortalte dere/hvilke reaksjoner fikk dere??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sjefen visste det nesten før jeg var gravid da det er prøverørs og han forstod veldig godt hva jeg skulle ut på når jeg plutselig måtte ha fri en dag og to...... Og når det gikk bra ble han både glad, men og litt stressa - for sist permisjon (som jeg kom tilbake fra i august -11) var det veldig vanskelig å finne vikar for meg og de ble nesten stående uten...... Og nå må de ha vikar for meg, min kollega som har lik stilling (da han skal ut i 4 mnd permisjon på likt med meg) pluss at vi har en til som har en veldig lik stilling som søker permisjon, eller sier opp, fra august av........ Alt dette fikk sjefen beskjed om på under en uke...... Og staben vår er 20 personer, så det er faktisk en vestenlig prosentdel som skal ut. Pluss at sjefen og en til skal gå av med pensjon i sept/okt så utgjør det faktisk 5 av 20, og ikke alle i full stilling. Så har litt forståelse for hans rekasjon....... Men skulle selfølgelig ønske at han ikke la ut om dette til meg når jeg sa jeg var gravid, for det er faktisk ikke så kjekt å måtte be om tilrettelegging og permisjon under 1 år etter at en kom tilbake etter forrige permisjon........

Skrevet

jeg ble ansatt i ny stilling nå i uka, og er 8 uker på vei. Kjenner at jeg gruer meg i hæl til å fortelle at jeg er gravid, FØR jeg har begynnt i stillingen.....som i tilleg er på natt......det anbefales jo ikke å jobbe natt når man er gravid, men jeg tenker at det må jeg nok bare gjØre....huff, jammen ikke lett :-.)

Skrevet

Jeg fortalte det tidlig til sjefen siden jeg var så mye dårlig. Det gjorte at jeg ble møtt med mer forståelse om jeg måtte være hjemme en dag eller var litt uopplagt. Fikk heldigvis ikke noen negativ reaksjon fra sjefen.

Skrevet

jeg ble ansatt i ny stilling nå i uka, og er 8 uker på vei. Kjenner at jeg gruer meg i hæl til å fortelle at jeg er gravid, FØR jeg har begynnt i stillingen.....som i tilleg er på natt......det anbefales jo ikke å jobbe natt når man er gravid, men jeg tenker at det må jeg nok bare gjØre....huff, jammen ikke lett :-.)

samme her 5 uker i ny jobb også... 6 uker på vei....-planlagt dette men hallo gravid 14 dgr etter pille slutt og fikk jobben på dagen .... så alt kom litt brått på ...
Skrevet

Jeg har ikke fortalt det ennå. Er ca 8 uker på vei. Det dumme for min del er at jeg har to jobber å fortelle det til. Der jeg jobber nå, og der jeg skal begynne å jobbe om noen måneder. Er i oppsigelsestid nå. Kan ikke si jeg gleder meg til noen av samtalene...

Men alle som vet det bare fnyser av meg.. "slutt å bekymre deg, dette er helt naturlig og livets gang, sjefen kan ikke gjøre annet enn å tilrettelegge", osv... Så jeg prøver å la være å bekymre meg ;)

Skrevet

Jeg begynte å jobbe i januar 2012 igjen,(etter permisjon). etter noen uker på jobb, fikk jeg ikke mensen, og fant ut at jeg var gravid igjen! Det er kun et vikariat jeg har nå osgå slikt som sist.

Gruer meg masse til å si ifra på jobben. Føler nemelig at det ikke kommer til å bli tatt så gått imot. Siden jeg nettopp er kommet tilbake!

Er flau og føler meg så utrolig dum!

Skrevet

Jeg planlegger å si det til sjefen neste uke. Da er jeg 7 uker. Tror ikke det kommer til å komme som noe stort sjokk på han, da jeg i løpet av ett års tid har skaffet meg både rekkehus og stasjonsvogn. Hehe. I tillegg er vi omtrent 80 % kvinner i bedriften med en snittalder på 30 år, så det er stort sett alltid noen som er gravide eller i permisjon. Gleder meg litt til å fortelle det faktisk :-)

Skrevet

Liberty84, så flott for deg, da har du en god trygghetsfølelse på jobb! Det er jo kjempeviktig å ha i ryggen :)

 

Tenk så dumt at vi ikke er kommet lengre enn at damer gruer seg til å fortelle jobben sin at vi er gravide. Det burde jo være den naturligste ting i verden, vi reproduserer og formerer oss, det er jo det vi er skapt for å gjøre.

Skrevet

Guri så deilig å høre andre som også "gruer" seg.

Det er jo helt tåpelig, men det er faktisk sånn det er.

Jeg begynte i min jobb i oktober, bare 40%. Og i januar fikk jeg 100 % fast jobb og var allerede da gravid. Sjefen min spurte meg om jeg var gravid da jeg skulle skrive under papirene mine. Følte nesten han visste det. Da sa jeg bare- Nei ikke som jeg vet om :)

 

Men jeg er fremdeles i samme jobb og har vært sykemeldt 2 uker nå pgr av influensa. Nå på mandag skal jeg på jobb og fortelle den flotte nyheten!! Jeg orker ikke å grue meg mer, har tenkt på dette siden januar. Driter i hva de sier.

Men det er en liten privat drift, og jeg vet de kommer til å "slite" litt hvis jeg blir sykemeldt og når jeg er i permisjon.

Men er det mitt problem? Nope :)

Skrevet

Når jeg fortalte det til sjef (kvinnelig) første sv.skap så ble det mottatt negativt dessverre, men de mannlige overordnede var så utrolig positive og gledet seg så mye på mine vegne.

 

Spent når jeg må ringe til jobben og for regner m at de vet det alt.

Er i permisjon og neste permisjon begynner to - tre mnd etter endt..

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...