ALLE dere som har opplevd MA

[Anonym bruker]

Kjære medsøstre, først vil jeg si at jeg er oppriktig lei meg på vegne av alle som opplever å miste. Det er så trist, og kan til tider ta motet fra de beste.

 

Er det flere enn meg som er redde for at kroppen "ikke skal klare å bære frem et barn" ,nor den "ikke engang klarte å oppdage at spiren i magen ikke lenger levde, og ikke klarte å kvitte seg med denne og ordne prosessen på egenhånd"?

 

Jeg begynner å tvile sånn på min egen kropp....at den kunne gå i 4 uker uten å "merke" at fosteret i magen var dødt. Deretter var ikke cytotec * 2 kurer nok for å få ut alt. Gikk i mange mndr, mens hcg nivået sank og alle blodprøver var fine, men jeg sluttet aldri å blø. Viste seg etter flere mndr at det var rester igjen i livmoren, det var kun snakk om millimeter- men hvorfor klarte ikke kroppen min å kvitte seg med dette på egenhånd?? Og hvorfor produserte ikke kroppen min fortsatt hcg,når det lå rester der?? Vet mange som først tar cutotec ender med utskrapning, men de fleste av disse har vel kropper som da fortsatt produserer hcg, kroppens måte å "si ifra" at det er noe igjen?

Kroppen min har ikke på langt nær oppført seg "etter boka"...

 

Når jeg først mistet (noe jeg vet mange desverre opplever) så skulle jeg så ønske at kroppen hadde klart denne prosessen på egenhånd, slik andre "normale" kropper gjør. Lurer sånn på hvorfor kroppen min ikke klarte dette selv, hvorfor jeg var blant disse få % hvor kroppen ikke spilte på lag?

 

Er det andre der ute som har vært like "uheldig" som meg, og/eller forstår hva jeg mener?

 

 

Håper noen vil svare meg..På forhånd takk.

[*venter en liten gutt feb*]

Kjære medsøstre, først vil jeg si at jeg er oppriktig lei meg på vegne av alle som opplever å miste. Det er så trist, og kan til tider ta motet fra de beste.

 

Er det flere enn meg som er redde for at kroppen "ikke skal klare å bære frem et barn" ,nor den "ikke engang klarte å oppdage at spiren i magen ikke lenger levde, og ikke klarte å kvitte seg med denne og ordne prosessen på egenhånd"?

 

Jeg begynner å tvile sånn på min egen kropp....at den kunne gå i 4 uker uten å "merke" at fosteret i magen var dødt. Deretter var ikke cytotec * 2 kurer nok for å få ut alt. Gikk i mange mndr, mens hcg nivået sank og alle blodprøver var fine, men jeg sluttet aldri å blø. Viste seg etter flere mndr at det var rester igjen i livmoren, det var kun snakk om millimeter- men hvorfor klarte ikke kroppen min å kvitte seg med dette på egenhånd?? Og hvorfor produserte ikke kroppen min fortsatt hcg,når det lå rester der?? Vet mange som først tar cutotec ender med utskrapning, men de fleste av disse har vel kropper som da fortsatt produserer hcg, kroppens måte å "si ifra" at det er noe igjen?

Kroppen min har ikke på langt nær oppført seg "etter boka"...

 

Når jeg først mistet (noe jeg vet mange desverre opplever) så skulle jeg så ønske at kroppen hadde klart denne prosessen på egenhånd, slik andre "normale" kropper gjør. Lurer sånn på hvorfor kroppen min ikke klarte dette selv, hvorfor jeg var blant disse få % hvor kroppen ikke spilte på lag?

 

Er det andre der ute som har vært like "uheldig" som meg, og/eller forstår hva jeg mener?

 

 

Håper noen vil svare meg..På forhånd takk.

 

jeg har selv opplevd MA, føler jo at kroppen ikke vil gjøre det jeg vil den skal.

[Anonym bruker]

Leit å høre,Siri kjempetrist å miste.

 

Vet som sagt at mange desverre opplever å miste, det som plager meg sånn er at kroppen ikke klarte å fikse "noe" i ettertid, selv ikke med hjelp av cytotec tablettkur ganger to... og ikke klarte den å fortsette å produsere hcg for å vise at det var noe igjen i livmoren. Rart å tenke at de få millimeterene som var igjen i hele 3 mndr, ikke klarte å komme ut på egenhånd. Føler absolutt alt gikk imot meg.

[firsttimeforme]

Kjære medsøstre, først vil jeg si at jeg er oppriktig lei meg på vegne av alle som opplever å miste. Det er så trist, og kan til tider ta motet fra de beste.

 

Er det flere enn meg som er redde for at kroppen "ikke skal klare å bære frem et barn" ,nor den "ikke engang klarte å oppdage at spiren i magen ikke lenger levde, og ikke klarte å kvitte seg med denne og ordne prosessen på egenhånd"?

 

Jeg begynner å tvile sånn på min egen kropp....at den kunne gå i 4 uker uten å "merke" at fosteret i magen var dødt. Deretter var ikke cytotec * 2 kurer nok for å få ut alt. Gikk i mange mndr, mens hcg nivået sank og alle blodprøver var fine, men jeg sluttet aldri å blø. Viste seg etter flere mndr at det var rester igjen i livmoren, det var kun snakk om millimeter- men hvorfor klarte ikke kroppen min å kvitte seg med dette på egenhånd?? Og hvorfor produserte ikke kroppen min fortsatt hcg,når det lå rester der?? Vet mange som først tar cutotec ender med utskrapning, men de fleste av disse har vel kropper som da fortsatt produserer hcg, kroppens måte å "si ifra" at det er noe igjen?

Kroppen min har ikke på langt nær oppført seg "etter boka"...

 

Når jeg først mistet (noe jeg vet mange desverre opplever) så skulle jeg så ønske at kroppen hadde klart denne prosessen på egenhånd, slik andre "normale" kropper gjør. Lurer sånn på hvorfor kroppen min ikke klarte dette selv, hvorfor jeg var blant disse få % hvor kroppen ikke spilte på lag?

 

Er det andre der ute som har vært like "uheldig" som meg, og/eller forstår hva jeg mener?

 

 

Håper noen vil svare meg..På forhånd takk.

 

 

hei

jeg kjenner meg så igjen i situasjonen din.

føler meg skikkelig misslykket når jeg ikke klarer det som hvem som helst andre klarer .

først måtte jeg bruke pergotime for å bli gravid. så cytotec for å fjerne den i uke 9. nå 7 uker etter har jeg fremdeles ikke fått mensen...

 

klarer ikke å tenke på noe som helst annet. føles somlivet er satt på vent

[Anonym bruker]

Kjære medsøstre, først vil jeg si at jeg er oppriktig lei meg på vegne av alle som opplever å miste. Det er så trist, og kan til tider ta motet fra de beste.

 

Er det flere enn meg som er redde for at kroppen "ikke skal klare å bære frem et barn" ,nor den "ikke engang klarte å oppdage at spiren i magen ikke lenger levde, og ikke klarte å kvitte seg med denne og ordne prosessen på egenhånd"?

 

Jeg begynner å tvile sånn på min egen kropp....at den kunne gå i 4 uker uten å "merke" at fosteret i magen var dødt. Deretter var ikke cytotec * 2 kurer nok for å få ut alt. Gikk i mange mndr, mens hcg nivået sank og alle blodprøver var fine, men jeg sluttet aldri å blø. Viste seg etter flere mndr at det var rester igjen i livmoren, det var kun snakk om millimeter- men hvorfor klarte ikke kroppen min å kvitte seg med dette på egenhånd?? Og hvorfor produserte ikke kroppen min fortsatt hcg,når det lå rester der?? Vet mange som først tar cutotec ender med utskrapning, men de fleste av disse har vel kropper som da fortsatt produserer hcg, kroppens måte å "si ifra" at det er noe igjen?

Kroppen min har ikke på langt nær oppført seg "etter boka"...

 

Når jeg først mistet (noe jeg vet mange desverre opplever) så skulle jeg så ønske at kroppen hadde klart denne prosessen på egenhånd, slik andre "normale" kropper gjør. Lurer sånn på hvorfor kroppen min ikke klarte dette selv, hvorfor jeg var blant disse få % hvor kroppen ikke spilte på lag?

 

Er det andre der ute som har vært like "uheldig" som meg, og/eller forstår hva jeg mener?

 

 

Håper noen vil svare meg..På forhånd takk.

 

 

hei

jeg kjenner meg så igjen i situasjonen din.

føler meg skikkelig misslykket når jeg ikke klarer det som hvem som helst andre klarer .

først måtte jeg bruke pergotime for å bli gravid. så cytotec for å fjerne den i uke 9. nå 7 uker etter har jeg fremdeles ikke fått mensen...

 

klarer ikke å tenke på noe som helst annet. føles somlivet er satt på vent

 

 

Kjære deg, så trist å lese dette Slik må du ikke tenke! Vi er mange som deg, flere enn du tror.

Veldig mange opplever dessverre å miste...Og for noen av oss ordner ikke kroppen opp på egenhånd, og oppfører seg rett og slett ikke "etter boka".

Men du må ikke føle at du er misslykka, det er du absolutt IKKE!!

 

Jeg måtte ha hele 2 kurer med cytotec, morkaka satt fast og foråraket voldsom blødning, kroppen sa ikke ifra at det var rester i livmoren, jeg bødde 3 mndr(!) før de fant ut at jeg hadde rester og fikk utskrapning, jeg har enda ikke kommet inn i normal syklus og jeg mistet for hele 5 måneder siden. -- Vet hva du mener når du sier du føler deg misslykka, den følelsen har jeg selv kjent på i flere mndr....men dette er helt feil. Etter å ha snakket med flere, særlig på nett, så ser jeg at vi er fryktelig mange i samme båt, og dette er helt normalt.

 

I de aller fleste tilfeller så går heldigvis neste svangerskap bra Og det er jeg sikker på at det også gjør for deg!

 

Har du vært på kontroll etter du mistet, for å se med sikkerhet at alt er ute? Mensen er nok rett rundt hjørnet skal du se.

 

Hvis du trenger noen å snakke privat med, så si ifra her, så legger jeg deg mer enn gjerne til som venn.

 

Sender deg en stooooor klem, hilsen TS