Flere som overhode ikke bekymrer seg for fødselen?

[☆☆☆]

Nå som babyen ligger i hodeleie kan jeg ikke se for meg annet enn at fødselen skal gå helt fint. Det er som om jeg forventer at hun bare skal dette ut av meg eller noe. Alt som heter komplikasjoner er som blåst bort fra tankene mine. Ca halvparten av verdens befolkning får til dette, så hvorfor ikke jeg? Tenker at jeg kan gå på en smell og prøver å forberede meg på at det kan komme skjær i sjøen, men greier ikke engang å forestille meg at det blir smertefullt..

 

Flere?

[perl1]

Har du født før da? Jeg er 2.gangsfødende, og har det som deg. Det som skal ut det kommer uansett! Det beste er vel å jobbe med kroppen og ikke mot også er jo alle forskjellige, man må ta det som det kommer

 

Men at det vil være smertefritt er jeg helt sikker på at det ikke blir!

[☆☆☆]

Første gang. Det ligger ikke for meg å bekynre neg for smerter jeg aldri har opplevd, og uansett tåler jeg smerter av kjent årsak og begrenset varighet.

 

Men jeg prøver med litt mer realisme, tror kanskje det kan lønne seg med litt ner mental forberedelse på smerten, så jeg ikke går på en smell.

 

Jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg

[Anonym bruker]

kjenner det er godt å se andre som har det som jeg. jeg er 2 gangsfødende og hadde en fantastisk fødsel sist, selvsagt gjorde det vondt som f, men uansett en helt ubeskrivelig flott opplevelse. gleder meg mer enn jeg gruer meg. eneste jeg tenker litt på nå som det nærmer seg og som bekymrer meg litt, er bekkenet mitt. jeg har store problemer med å gå, sitte, ligge (spes på rygg) og er redd for at det kan skal bli værre etter fødsel. men er ved godt mot, dette går nok fint. gleder meg til det starter

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Slik var jeg også med førstemann. Og riene var totalt overkommelige, og selv kalte jeg det drømmefødsel underveis. MEN, så skjedde det jeg ikke hadde forestilt meg, nemlig komplikasjoner. Plutselig ble det hastekeisersnitt og jeg ble kjempe skremt siden jeg ikke hadde noe som helst kunnskap om det. Så jeg anbefaler deg å lese litt om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå, selvom du føler at alt kommer til å gå fint

[Anonym bruker]

Det er fordi det er første gangen for deg det. Bekymret meg ikke første gangen jeg heller, men etter at jeg revnet bak til rompa bekymrer jeg meg nå med nummer to :-)

 

Lykke til!

[Drømmeprinsen<3]

Jeg bekymrer meg ikke for fødselen.. Jeg er førstegangs jeg også, og er klar over at man får smerter og at de aller fleste revner og må sy. Jeg er klar over at komplikasjoner kan forekomme og at enkelte fødsler ender med haste keiser snitt! (Slik som min egen mor) MEN, når dette er sagt, så vet jeg ikke hvordan smerter og fødsel vil foreløpe før jeg er i situasjonen, og av den grunn trenger jeg ikke å bekymre meg og ødelegge psyken for noe som kan skje, eller som skjer.. Jeg tenker at det enkleste må jo være å ta fødselen som den kommer... De tar i mot så mange barn daglig at jeg kan stole godt nok på de på sykehuset at de hjelper meg gjennom det jeg måtte trenge.

 

Jeg er en ganske bekymringsløs person (sånn i forkant), jeg kan godt bekymre meg for noe når jeg er i situasjonen, men ikke så mye i forkant. Jeg går ikke til jordmor heller, bare til lege, for jeg føler ikke jeg har behov for å prate og prate om noe som uansett skjer om man vil eller ikke... Termin om 2 dager! satser på at alt går fint

[:) liris]

Tror at man uansett ikke er forberedt på det som kommer selv om man har lest alt! Flott at du ikke gruer deg, for det er jo naturlig og ut kommer det som ut skal, på den ene eller andre måten.. svært lite man får gjort med det i forkant. Det blir som det blir Det skal dog sies at jeg fikk en del å bearbeide i etterkant, og at tankene ofte har gått tilbake til fødselen både på godt og vondt. Men det hindrer meg ikke i å glede meg denne gangen, å tenke at det blir spennende å se hvordan det blir nå

[Oppnedx2]

Bekymrer meg for stort barn. Men mest av alt om barnet er friskt. (leversykdom sist)

 

Ut skal det jo uansett så det må en jo bare leve med.. hehe:)

[Fru.Vestavind]

Bekymra? Nei. Spent? Ja!

Gledar meg i grunnen veldig, fødsel er noko av det største eg har vore med på, og hadde ingen problemer sist. Er så utruleg glad og takknemleg for at eg skal få oppleve det igjen!

 

Muleg eg er litt smånervøs for at det skal bli verre denne gongen, sidan eg hadde ein super fødsel og kjempesnill unge sist (les: sov godt, åt bra, ingen sjukdom osv). Ser liksom ikkje føre meg at eg har sånn "flaks" to gongar;P

Men den tid den sorg:)

[Scarlette]

Er ikke vits å tenke hva om ditt og datt skjer. Jeg vet det vil bli vondt, jeg vet det vil bli tøft. Men det beste er å tenke positivt for deg og barnet.

Er du innstilt på at dette vil gå gale eller bli fælt, mye større sjangse for det da.

 

Lykke til alle sammen

[Dyne&Pute]

Gleder meg masse klart at det gjør vondt, men vi vet også at det går over. Min forrige fødsel var uten noen komplikasjoner, ingen revning og ingen rifter. Det gikk kjapt og vi fikk en herlig liten jente Klart jeg ser frem til dette! Og uansett om vi vil eller ikke : baby'en vår skal ut :) lykke til alle sammen!

[RockMama]

Jeg gruer ikke i det hele tatt Er bare nysgjerrig og spent, og holder meg åpen og klar for det neste.

Forrige gang var et sjokkerende hastesnitt med masse komplikasjoner og mye morfin, og særs dårlige minner i ettertid.

Ser for meg noen smertefulle timer ved vaginal fødsel også, men ikke noe jeg ikke ser for meg å gjennomføre. Må jeg sy litt så gror vel det også - det gjorde i hvertfall de 20 stingene jeg fikk sist. Og så gleder jeg meg sånn til å treffe han!! Knallgod motivasjon!

[Camillok]

Bekymrer og bekymrer, aner ikke hva jeg går til så jeg gruer meg ikke til smertene i hvertfall det blir sikkert dritvondt, men det blir nå ikke noe bedre av gruing, tvert i mot. Sover godt om natta fortsatt en uke til termin. Men jeg bekymrer meg litt likevel, baby kommer med rumpa først og jeg skulle helst sett at han kom rett vei... Har likevel klokkertro på at fødselen kommer til å gå kjempefint, og om det ender opp med hastesnitt er jeg såpass mentalt forberedt at det skal gå supert det også håper jeg kan få slippe kontinuerlig overvåkning og få en tur i basseng som smertelindring, han ene gynekologen var i hvertfall positiv til det om alt så bra ut. Vi får se, tar det som det kommer, kanskje blir det ikke som jeg tror (tar det med fatning), men at jeg er desperat etter epidural... En fødsel kan vel aldri egentlig planlegges, det blir som det blir, og jeg gleder meg tar det som det kommer, men en ting er sikkert - det blir folksomt på fødestuen min... Skulle vel helst hatt det litt mer privat i sådan stund, men sånn blir det ikke