Prøver her også:

[HMC]

Ok jenter, jeg er førstegangsfødende og lyder av en kronisk tarmsykdom som er VELDIG aktiv nå (ulcerøs kolitt) Jeg blør av endetarmen og har vondt i magen konstant (ikke lett når man er 36+) Nå har da legene bestemt seg for å sette i gang fødselen i uken 37+ slikt at jeg kan begynne med behandlingen (steroider, NEKTER å ta disse medikamentene mens jeg har h*n i magen).

Nå, med masse smerter og do besøk er jeg seff UTSLITT. Jeg klarer nesten ikke å gå av at jeg er så utkjørt....Almenttilstand er HELT jævlig....og jeg begynner da å lure på hvordan det vil gå med fødselen? Trodde første at det var diarre i forbindelse med fødsel da det viser seg at det kan også være tegn på at fødselen er rett rundt hjørnet...men nei da...

Jeg vil gjerne gå gjennom er vaginal fødsel, men jeg tror ikke jeg klarer det ettersom jeg er så dårlig....men samtidig så vet jeg NOTHING om KS. En vaginal fødsel vil seff sette STORRRRR press på tarmene....så jeg er redd, ussiker...ufff....kan dere som kan litt mer om KS fortelle meg hvordan det hele foregår.....og hva jeg kan forvente??

Skal føde i Fredrikstad så erfaringer om hvordan det er der er også SVæRT velkommen

Takk for svar <3

[tonesnupp]

hei.

er førstegangs sel vså har ikke noe med peil en det du har.

men jeg vil tro at legene følger deg ekstra opp og at de vil gi deg råd utifra eskertisen på det området.

 

de vil helt sikkert gi deg sin mening hvis du spør og gi god informasjon.

 

tror det kan bli mye villeding hvid du ikke forhører deg med legen din eller fødsels legen,

 

 

lykke til

[bitthen]

Jeg hadde KS i mitt forrige sv skap, og kunne ønsket dette igjen av ulike årsaker. Men det er ikke opp til meg å avgjøre.

 

Mitt KS var i allefall totalt ukomplisert selv om det var et hastesnitt. Grodde fint, var oppe og gikk dagen etter og alt gikk som det skulle.

 

Fikk spinalbedøvelse og var våken under operasjonen. Fikk spinalhodepine, men dette ble fikset med at de satte inn blod i spinalrommet etter hvert. Tok tid før de behandlet det og det var forferdelig vondt da.

 

Jeg er mer redd for å føde. Men jeg syntes det var litt trist å ikke få holde lille babyen min i armene med en gang da.

 

Du skal i allefall ikke være redd KS.

[bitthen]

Ps: Hvordan det foregår: Spinalbedøvelse settes i ryggen (forhåpentlig treffer de med en gang, anestesilegen min kludret tre ganger.) Dette er ganske vondt da.

 

Du bli lam i kroppen, så chopper de opp, lager et fint lite bikini- snitt, og tar ut babyen. Babyen kan ha vansker mer å puste pga at vannet ikke presses ut av lungene ved KS. som ved fødsel.

 

Du får se på lille vidunderet ditt, før de tar h*n med - papsen får nok nyte første tiden med babyen.

 

Du blir trillet inn på oppvåkningen, og får litt morfin og annen snacks mens bedøvelsen går ut.

 

Så trilles du på barsel og får treffe lille babyen din om det ikke er noe ekstra.

[Anonym bruker]

Dette var helt likt min vennines "case". Hun har hatt UC i flere år. Første barnet gikk greit. Andre barnet var hun kjempe dårlig og de satte henne igang. Fødselen var tøff men gikk faktisk kjempe greit sier hun selv. Hun fikk også utlagt tarm etter dette for hun ble under graviditeten kjempe dårlig. Men alt er strålende bra med mor og barn i dag

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har kronisk sykdom selv, og selv om jeg har noe helt annet var jeg også helt utslitt da jeg ble satt i gang i uke 40, men det gikk ikke. Endte med hastek.

Var jeg deg tror jeg faktisk jeg ville forhandlet meg frem til ks med en gang. Vaginal fødsel er ikke barebare når man settes i gang litt tidlig i tillegg til å være utslitt. Igangsetting er heller ikke barebare nemlig.