Stressmestring?

[anna t]

Jeg er gravid (6+1) og sykemeldt pga blødning, og likevel våkner jeg natt til søndag og bekymrer meg over jobb. Jeg har en jobb der jeg kommer ganske tett innpå livet til mennesker i en vanskelig situasjon. og det er vanskelig å ikke la det gå inn på meg. Jeg bekymrer meg for dem, og bruker mye tid og krefter på å tenke og finne løsninger som kan gjøre ting bedre. Og det er ikke så lett å begrense disse tankene til arbeidstida. Normalt sett er dette en situasjon jeg er komfortabel med. Det er klart at jeg innimellom skulle ønske at jeg bare kunne legge det fra meg, og i perioder med vanskelige saker kan det være ganske vondt. Man kan føle seg både hjelpeløs og utilstrekkelig. Men til vanlig setter jeg stor pris på muligheten til å hjelpe disse menneskene, og bekymringene er bare prisen jeg må betale. Det er sånn jeg er. Og jeg er virkelig veldig glad i jobben min.

 

Men akkurat nå skulle jeg veldig gjerne sluppet alle bekymringene og stresset. Nå føler jeg at det er viktig at jeg gjør det som er best for meg selv og lille frø, og det inkluderer i aller høyeste grad å redusere stress. Jeg har to tidlige spontanaborter bak meg, og det er viktig for meg å gjøre det jeg kan for at det skal gå bra denne gangen. Det er ikke bra å våkne altfor tidlig med hjertebank og bekymringer, og jeg får jo virkelig ikke gjort noe for noen natt til søndag når jeg er sykemeldt. Bekymringene, og ansvaret jeg føler for å hjelpe, gjør jo også at arbeidspresset blir stort. Det er ikke så lett å gå hjem fra jobb når det er mange som venter på hjelp. Man kan liksom alltid få gjort litt mer. Man får aldri gjort nok. Stresset forsterkes også av at jeg er den eneste som jobber med dette, det er ingen andre som kan bidra med det samme, ta unna saker jeg ikke får tatt osv. Da føles ansvaret enda større.

 

Så hva gjør jeg da? Hvordan skal jeg klare å redusere dette stresset? Jeg vet ikke. Jeg får kanskje ta en prat med sjefen når jeg er tilbake på jobb, men jeg er litt usikker på om det vil hjelpe noe. Ikke så mye hun kan gjøre med mine tanker og reaksjoner kanskje.

 

Noen som har noen tips eller erfaringer å dele?

Endret 4. mars 2012 av anna t

[Ikkesåallerværst]

Les boka "Stress". Har dere ekstern veiledning på jobb? Det burde dere. Nå er vi to forskjellige personer, men vær obs på en ting. Jeg var som deg før jeg fikk barn; elsket jobben og var genuint opptatt av den. Etter jeg fikk barnet, var det umulig å opprettholde interessen og kjærligheten for jobben, samtidig med å ha et krevende barn, sove minimalt og stadig ønske å være to steder samtidig. På jobb og sammen med barnet. Det å ikke kunne yte det ekstra på overtid fordi barnehagen stenger. Stresse avgårde på jobb, mens ettåringen klamrer seg til benet ditt når du skal gå fra bhg.

 

Jeg slet en del etter fødsel og fikk opp en del ting i forhold til egen barndom, så det var ekstra for meg, men uansett endte jeg opp med sykmelding ett år etter jeg begynte å jobbe etter permisjon, da var jeg totalt utslitt fysisk og psykisk. Jeg har også type jobb som du beskriver.

 

Lykke til!

[anna t]

Takk skal du ha. Skal sjekke ut boka du nevner. Vi har ikke noen ekstern veiledning nei, utover et slags fagmiljø med personer som har tilsvarende jobb andre steder.

 

Nå har jeg også barn fra før altså, og har jo allerede måtte kutte ned mye etter at jeg fikk henne. Men bekymringene og ansvarsfølelsen er der uansett hvor mye jeg setter grenser for arbeidstida. Jeg hadde blødninger gjennom hele mitt første svangerskap også, og det var nok ganske direkte knyttet til jobb-stress. Så når jeg nå har blødninger igjen så tidlig, så føles det viktig å prøve å få litt grep om situasjonen...

 

Takk for råd, og lykke til til deg ogs