Nokon som er likegyldig her inne?

[Milla-Mamma til 3]

Eg føler med fæl som sier dette. Men eg føler ikke noko særlig for denne graviditeten.

Eg vil heller ikkje fortella nokon om da...

Dette er 3 mann som er på vei lite planlagt. Eg var glad dei første dagene, men no orker eg ikkje tenke på det.....

 

Er redd eg skal våkne når eg er 5 mnd på vei og berre få angst!!!!

 

Er det normalt å være sånn kanskje med 3 mann?

 

Når du blir gravid for første gang, stopper jo verden opp og ALT dreie seg om "spiren"

Mens no veit eg knapt kor langt eg er på vei...

(er 7 uker)

 

Blir glad for svar ein sein fredagskveld

[Pottemor og lillemann]

Eg føler med fæl som sier dette. Men eg føler ikke noko særlig for denne graviditeten.

Eg vil heller ikkje fortella nokon om da...

Dette er 3 mann som er på vei lite planlagt. Eg var glad dei første dagene, men no orker eg ikkje tenke på det.....

 

Er redd eg skal våkne når eg er 5 mnd på vei og berre få angst!!!!

 

Er det normalt å være sånn kanskje med 3 mann?

 

Når du blir gravid for første gang, stopper jo verden opp og ALT dreie seg om "spiren"

Mens no veit eg knapt kor langt eg er på vei...

(er 7 uker)

 

Blir glad for svar ein sein fredagskveld

 

 

Du er helt normal, det er bare det at de fleste som er her inne representerer de som er over middels interessert eller rett og slett bare kjeder seg (inkluderer meg selv i den siste gruppen som har vært sykemeldt siden jul). Kjenner mange gravide som ikke tenker så mye på det. Det sier seg selv; det er nr tre og var ikke planlagt heller, så det tar nok litt tid før det glir inn. Du kommer til å glede deg med tiden, det er bare litt andre omstendigheter denne gangen som gjør at det går litt trått i starten. Håper du ikke mister motet:) God fredagsklem

[Milla-Mamma til 3]

Da var eitt godt svar å få!

 

Tusen takk!

 

Fredagsklem i retur

[wildberry]

Høres ut som vi har det helt likt! Jeg er 10 uker på vei med tredjemann, veldig lite planlagt.. og kan ikke si at jeg gleder meg så stort. Først var det et stort sjokk, så begynte jeg å glede meg litt og synes at det var okey.. Nå er jeg, som deg, redd for at jeg skal få helt panikk! Jeg tenker mer og mer på at vi faktisk skal ha 3 barn, (tenk om det er tvillinger!!!! da får vi 4 barn) lurer på om vi takler det, synes ikke tiden strekker til fra før, økonomisk blir det trangere osv. I tillegg har jeg vært hjemme med minstemann i to år nå og hadde gledet meg til å begynne å jobbe igjen.

I tillegg er jeg utrolig dårlig i dette svangerskapet, har vært sengeliggende hele tiden. Nå begynner det heldigvis å bli bedre, men det har vært veldig tungt ...

 

Hvor gamle er de andre barna dine?

[Milla-Mamma til 3]

Off da hørtes ut som eitt slitsomt sv.skap...

 

Eg har ein gut som er 6 år idag og ei jente som nett er 1 år. Eg har gledet meg veldi til å komme ut i jobb og litt sosialt.

 

Mannen jobber masse, såndet blir mykje heimetid på meg.

 

Eg syns da er vanskelig, men prøver å tenke på premien!