I ferd med å miste

[MissBellagio]

Hei

Jeg er helt ny på forumene, men har lett og lett etter svar på ting jeg lurer på uten å finne det. Derfor tenkte jeg det var bedre å spørre på forum om noen har opplevd noe liknende eller har noen tanker rundt det jeg beskriver.

 

Jeg er 37 år og har en sønn på snart tre år. Vi har forsøkt å få et barn til i nesten to år, det siste året med mer bevisst timing. Vi har vært til utredning, og jeg har påvist lav AMH (2). Derfor har vi sendt søknad om IVF ved Rikshospitalet, som nå er til behandling. I mellomtiden har jeg tatt pergo, to kurer med en måneds opphold mellom kurene. På den siste kuren skjer så det utrolige. Jeg er blitt gravid. Lykken står i taket her hjemme, vi er bare så takknemlige for at vi endelig kanskje skal få et barn til. Men lykken varte ikke så lenge.

 

Forrige mandag var jeg til kontroll hos gynekologspesialisten jeg har vært til utredning hos. Jeg er da 5+5. Hun er litt vag under og etter undersøkelsen og spør om jeg har hatt blødninger eller smerter. Jeg har ikke hatt noen av delene, bortsett fra noen mensmurringer. Hun ber meg ta HCG-prøve og komme tilbake om en uke. Jeg spør om det er noen spesiell grunn til at hun ønsker meg tilbake. Får da til svar at hun vil se at alt utvikler seg riktig.

Det ble selvsagt en veldig tung uke med mange tanker og spørsmål.

HCG ble målt til 1800.

 

Mandagen etter når jeg er 6+5, sier hun at hun mener hun burde sett mer under undersøkelsen. Hun spør igjen om smerter og blødninger, og jeg har fortsatt ikke hatt noe annet enn mensmurringer. Hun sier HCG-en ganske høy og tar med seg ultralydbildet for å konfe med en kollega. Vel tilbake sier hun at jeg skal ta ny HCG, men at de tror det er en graviditet som har stoppet opp. Jeg skal komme igjen to dager senere, og ta kontakt dersom jeg får akutte smerter.

HCG ble målt til 5600.

 

Nå fikk jeg litt ekstra murringer under brystkassen de neste dagene, men ingen blødninger eller direkte smerter. Vel tilbake blir jeg undersøkt på nytt. Gynekologen henter inn en kollega for å se sammen med henne. De lurer først på om jeg er gravid utenfor livmoren, men så finner de en tydelig plommesekk og 6mm oppklaring. De er begge veldig usikre på hva de ser. Hun ene (kollegaen) mener det ser veldig annerledes ut enn for to dager siden, mens min lege sier at det er jo ikke skjedd noen forandring i størrelsen. Så vidt jeg har fått med meg hadde det imidlertid vokst fra 4,6 mm til 6mm. De synes det hele er rart med tanke på at jeg har det de kalte god stigning i HCG. Kollegaen lurte på om jeg kanskje kunne vært mindre på vei enn først antatt, men det ble ikke fulgt opp videre.

Jeg sitter tilbake fullstendig forvirret. Legen sier at får jeg akutte smerter skal jeg dra rett til sykehus. Jeg fikk henvisning med beskrivelse av situasjonen min. Jeg spør hva som skjer. Hun sier at de tror jeg er gravid innefor livmoren, men at den har stoppet opp. Diagnosen på brevet til sykehuset har jeg googlet til truende abort.Jeg tok ny HCG som nå har gått opp til 6400 i uke 7+0. Det er jo bare en stigning på 800 på to dager.

 

Jeg er forberedt på at dette vil gå galt, men blir så usikker når jeg føler jeg får så usikre svar og ikke har noen smerter eller blødninger. Det er sikkert en MA, men hvor lang tid vil det ta før de konstanterer det og at noe vil skje i kroppen min? Jeg håper jo selvsagt at dette kan gå bra, men er realistisk oppe i det hele. Det er bare så tungt å gå i det uvisse.

Nå skal jeg tilbake til legen om en uke.

 

Jeg lurer på om dere har opplevd noe liknende og om dere har noen tanker rundt dette. Jeg legger ved de to ultralydbildene som er tatt med to dagers mellomrom og om det er til noe hjelp.

 

Er svært takknemlig for alle innspill og tanker

[Lola2016]

Hei!

 

Dette høres veldig frustrerende ut! Går du til jordmor på UL eller en overlege?

Rart de ikke kan se om du er gravid innenfor eller utenfor livmoren?? Trodde det var sett på få minutter med UL!?

 

Jeg er ikke flink til å tolke bilder men hcg sol stiger trenger ikke være ensbetydende med et vellykket svangerskap. Kroppen er komplisert og det kan hende at spiren har stoppet, men hvis du har passert 6 uker skal de se hjerteaktivitet nå.

 

Jeg har hatt en MA høsten 2011 og nå en SA i dag. Har et barn på 2 år.

Da jeg opplevde MA var jeg kommet kortere enn antatt. Faktisk 3 uker ble jeg satt tilbake.

Embryo hadde sluttet å utvikle seg i uke 6 men ble oppdaget i uke 9. Hadde fremdeles hcg stigning.

Kanskje en ide å oppsøke et sykehus? Privat praksis?

Selv skriker jeg meg til det ene og det andre for min egen trygghet...

 

Lykke til! Håper set ordner seg for venting er det verste.

[Silja81]

Stakkars deg! Håper du kommer til en lege med litt mer erfaring sånn at du får svar. Jeg var til ultralyd i forrige uke. Var da 7+6. Legen min (overlege). Sa da at størrelsen, 8 mm var normal men han så ingen hjerteslag. Sa da at jeg med 90 prosent sjanse hatt en MA en eller to dager tidligere men at han ville ta en ny ultralyd to dager etterpå for å kontrollere hjerte på nytt og se om embryoet vekst. Jeg var i sjokk, trodde alt var bra, følte meg virkelig gravid med kvalme, ømme bryst og ingen som helst blødninger eller magesmerter. Det var to forskrekkelige dager. Og din situasjon er jo mye verre da du ikke får et klart svar en gang. Ultralyd onsdag i forrige uke viste ingen hjerteslag og ingen tilvekst. Fikk da mifegyne og cytotec. Graviditeten var over. Vi har prøvd lenge og dette var mitt første prøverørsforsøk. Jeg er helt knust, verden har rast sammen. Men har fått mange trøstende ord av fantastiske jenter her på bim.

Håper virkelig du får svar snart. Håper selvfølgelig at det går bra, men uansett sender jeg en stor klem.

[Ays73]

Vil først si at jeg synes de behandler deg på en meget merkelig måte med å "dra" det ut slik de gjør! Det å gå i dagevis å ta HCG prøver er ett mareritt. Helt uholdbart og unødvendig stress i en mer enn stresset situasjon du allerede er i! Jeg har selv hatt en SA i uke 6-7 i okt 2010 og en for tidlig fødsel i uke 21 i mars i 2011. Under disse svangerskapene hadde jeg flere blødninger som gjorde at legen direkte sendte meg til sykehuset for UL og oppfølging. Nå er jeg gravid igjen i uke 14 og får meget god oppfølging.

Jeg kan allikevel ikke sette meg inn i din situasjon, eller klare å tolke dine UL bilder, men synes du må stå mere på ditt å få de til å ringe inn en direkte henvisning til sykehuset, slik at du skal slippe å gå flere dager i uvissheten, for det vet jeg alt om hvordan er! Om legen/gyn/jordmor ringer inn en henvisning til sykehuset vil du få komme inn på dagen! Ingen klarer å gå slik å vente som du nå har gjort, det er helt uholdbart i din situasjon!

Om du så har en rek fra legen din, så ring inn til sykehuset og fortell selv og si at du sitter med en rek i hånden fra legen din og forklar din situasjon med bekymringer og uvisshet og at dette faktisk er uholdbart og be om en øyeblikkelig time til UL og vurdering.

 

ønsker deg masse lykke til og krysser fingrene for deg! Ingen skal måtte gå igjennom alt det du har måttet!

Klem

[cindy85]

Har selv fått utrolig dårlig behandling av lege og jordmor under en sa jeg hadde. Jeg måtte selv ta fatt i sakene og tvang så og si legen min til å sende meg på ul. Heldigvis for det ,for blødningene jeg hadde var ikke bare en liten bagatell som de sa, det var faktisk abort. Så jeg kunne jo gått i flere uker å fortsatt trodd jeg var gravid. Jeg snakket med jordmor på ahus og hun sa jeg fikk bare vente å se om det var abort. For en kald behandling jeg fikk, det var helt forferdelig.Jeg følte meg helt hjelpeløs under den perioden. Heldigvis fikk jeg tvunget på meg denne ul kjapt.. Det er et mareritt og sitte å være så uviten og ikke føle at man får hjelp.men jg fikk i hvertfall et klart svar på ul. Jeg ville byttet lege/klinikk hvis jeg var deg. Noter deg navnene på legene du har vært hos. Det skulle jeg ønske jeg gjorde den gangen da jg var igjennom det jeg var, for makan til behandling skal det da ikke være mulig å oppleve.jeg hadde definitivt gått videre med saken om jordmoren om jeg hadde husket navnet, men jeg ble bare så satt ut av svaret jeg fikk , så tenkte ikke på å få med meg det..huff føler virkelig med deg--(-@

[MissBellagio]

Hei, hei

 

Jeg vil bare takke dere alle for trøstende ord. Jeg føler veldig, veldig med dere og tapene dere har lidd. Veldig trist å lese at flere av der har mistet nå nettopp. Hvordan går det med dere nå Kosekatt og Silja81? Jeg vil gjerne sende dere en varm klem og håper dere blir tatt godt vare på og at dere veldig snart vil lykkes.

 

Det er fint at dere og andre her deler det som skjedde i deres situasjoner med oss som kommer i like eller tilnærmede fortvilte situasjoner, så takk og lov for forum som dette. Det er veldig vanskelige dager dette her, det er helt sikkert. En vet jo hverken ut eller inn. Er jeg gravid? Er jeg ikke gravid? Makter jeg å bli med venninnene ut å spise i dag som planlagt? Jeg hadde gledet meg til å fortelle dem at jeg er gravid i dag, men nå føler jeg meg helt tom og nesten litt dum som ikke vet noe om hvordan det står til der inne.

 

Jeg er jo nesten helt sikker på at det ikke er noe liv der inne, men fordi jeg ikke får helt klart svar så blir tvilen og håpet kjempende om kapp i meg. Jeg vil jo så gjerne ha et barn til. Nå sitter man istedet med frykten for at det aldri vil skje. VI har prøvd så lenge, og når jeg endelig blir gravid så skjer dette. Det er vondt! Da gjør det imidlertid godt å lese om Ays73 som er gravid i 14.uke. Gratulerer så mye og all lykke til deg :-)

 

Jeg har gått til en gynekolog som er spesialist på infertilitet. Hun har utredet meg for dette. Jeg har hele tiden følt meg usikker på henne, men har tenkt at jeg skal holde ut fordi hun er spesialist på feltet. Men nå etter tre ultralyder med så vage og usikre svar, har jeg bestemt meg for at jeg vil bytte til en annen klinikk neste gang vi skal forsøke.

En trenger omsorg, informasjon og klare svar i slike situasjoner som vi har havnet i.

 

Det første ultralydbildet mitt er fra 7+0, det andre fra 6+5.

Jeg har forsøkt og forsøkt å tolke ultralydbildene og lett etter bilder som kan likne på google images, men jeg forstår ingenting av dem. For jeg ser heller ikke noe foster, og dermed har jeg nå begynt å lure på om dette kan være en blightened ovum...Det gynekologen har skrevet på min henvisning til sykehuset er: Oppklaring 6mm, med tydelig plommesekk og decidua, desentrert i caviteten, inge væske i f.Douglassi. Uøm ved palp. ingen blødninger.

 

Jeg har fortsatt ingen blødninger, ingen spotting, ingen smerter. Jeg har hatt noe som kan minne om strekk i øvre del av magen/mensmurringer i kanskje fire-fem minutter i morges - og kanskje har jeg litt økt utflod. Men den er helt blank. For øvrig har jeg litt ømme bryster, blir fortere trøtt enn vanlig (men det kan jo skyldes all tankevirksomheten også), er litt stiv i fingrene og enkelte ledd. Men ellers er den fysiske formen fin. Det er verre med psyken...

 

Jeg burde helt sikkert stått mer på for å få bedre svar, få komme rett på sykehus osv. Usikkerheten har bare gjort meg helt handlingslammet. Det høres ut som en grusom behandling du har fått også Cindy85. Det er jammen godt du tok tak i tingene selv. Utrolig kald og ufølsom behandling. Jeg har nå bestilt ny ultralyd hos en annen gynekolog på mandag. Jeg var hos henne på tidlig ultralyd med min sønn og følte stor trygghet i henne. Nå er jeg forberedt på å få en vond beskjed, men jeg vil likevel gjerne ha en vurdering fra en jeg har tiltro til. På mandag vil jeg være 7+5, så om de ikke ser noe mer da vil jeg tro det ikke er mer håp.

På mandag får jeg i hvert fall sannsynligvis et endelig svar. Det blir på en måte godt det også. Hvis jeg skal på sykehus for medisinsk abort, så vil de vel ta en ultralyd der også?

 

Jeg vil igjen takke så mye for at dere deler deres historier og for gode ord og klemmer. Det betyr så utrolig mye at noen forstår i den usikkerheten man sitter med

 

En god dag ønskes dere alle!