herregud så heldige vi er!!!

[Matrosen og Meg:)]

Har nettopp hatt besøk av mannens tante, som viser en helt enorm glede rundt små barn. Fikk for ikke så lenge siden vite, da jeg spurte hvorfor hun og onkelen ikke har barn at dem hadde prøvd i nesten over 10 år uten noe hell, og det får meg til å tenke, herregud så heldige vi er. Heldige som får den store gleden av å bli mamma, oppdra og ha disse små herlige trollene i våre liv.

 

Det er så lett å fange opp alt det som er slitsomt med å ha sånne små, men det er faktisk folk som drømmer om lite søvn på natta og ammeproblemer og alt som følger med, så lenge dem bare hadde fått barn. Jeg vil derfor si noen av mine største gleder av å ha fått barn.

 

Først, tenk å elske noen så inderlig, at man ville gått i døden hvis det skulle være nødvendig for dem. At man er så heldig å våkne til en nydelig liten skapning som smiler fra øre til øre og spreller med bena når han ser deg. Få se barnet vokse og utvikle seg. Første gangen han bæsjet hjemme var liksom litt stort. alt er så stort! hverdagen som er snudd på hodet, vi sover litt til alle døgnets tider, klesvasken flyter, oppvasken står på benken. Men ingenting betyr noe så lenge man bare kan se på trollet leke, smile, sove! ja hele tiden! Vi er virkelig heldige som har fått barn!

[Anonym bruker]

Helt enig men de som ikke kan få egne kan adoptere er mange barn der ute

[Anonym bruker]

Helt enig men de som ikke kan få egne kan adoptere er mange barn der ute

 

Det er ikke bestandig så lett det heller...

[Matrosen og Meg:)]

Selvfølgelig er det mange barn der ute som trenger det, men som hun skriver over, det er ikke bestandig så lett. Nå syntes jeg det hadde blitt frekt å spørre om ja, hvorfor adopterte dere ikke. For noen så er dette bra, og for andre fungerer det ikke. Jeg vil ikke si et stygt ord om adopsjon, men jeg personlig tror ikke jeg hadde ønsket å adoptere hvis jeg ikke hadde kunne fått barn. men det er jo vanskelig å sette seg i den situasjonen når man er så heldig å få barn. Onkelen har en sønn fra tidligere forhold, så det er tanten som ikke kunne få barn. Det kan jo spilt inn, jeg tror det som kvinne er det svært vanskelig å ta inn over seg å ikke kunne få barn, og tror derfor det er mange som da velger å ikke adoptere på grunn av dette, selvfølelse. Men ikke vet jeg, jeg er bare utrolig takknemmelig for at jeg har fått barn!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det mange barn der ute som trenger det, men som hun skriver over, det er ikke bestandig så lett. Nå syntes jeg det hadde blitt frekt å spørre om ja, hvorfor adopterte dere ikke. For noen så er dette bra, og for andre fungerer det ikke. Jeg vil ikke si et stygt ord om adopsjon, men jeg personlig tror ikke jeg hadde ønsket å adoptere hvis jeg ikke hadde kunne fått barn. men det er jo vanskelig å sette seg i den situasjonen når man er så heldig å få barn. Onkelen har en sønn fra tidligere forhold, så det er tanten som ikke kunne få barn. Det kan jo spilt inn, jeg tror det som kvinne er det svært vanskelig å ta inn over seg å ikke kunne få barn, og tror derfor det er mange som da velger å ikke adoptere på grunn av dette, selvfølelse. Men ikke vet jeg, jeg er bare utrolig takknemmelig for at jeg har fått barn!

 

Jeg er så utrolig enig. Da jeg hadde min andre spontanabort på bare noen få måneder var jeg redd den aldri skulle sitte for oss. Jeg er så ufatterlig takknemlig for at vi har fått en nydelig, nydelig unge.

 

å adoptere er ikke så lett, nei. Nå er det jo så mye som 4 år ventetid for endel som ønsker å adoptere. Jeg vet ikke om jeg ville adoptert dersom jeg ikke kunne få barn selv - jeg har gledet meg til å gå gravid hele livet så det ville blitt en stor sorg.

[Endeligmamma<3]

Kjempefint skrevet...og jeg er så enig..vi er ubeskrivelig heldige!

 

Jeg vet hvilken smerte det er å tro at en aldri kommer til å oppleve å bli mamma.. jeg er såå lykkelig for jenta mi, tar ikke en dag for gitt

 

Hilsen en som prøvde i 6 år før gullet kom...

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Det er veldig lett å ikke huske på de som ikke kan få barn, når man syns alt bare er slitsomt! Ett eldre par som jobber hos faren min kan ikke få, så de har hund istede. Jeg syns det var veldig vanskelig å være rundt de i svangerskapet, og prøver å ikke mase for mye om sånne typiske babyting som jeg er sååå stolt over når de er i nærheten, fordi jeg er redd de skal bli lei seg fordi de aldri får oppleve det.

 

Det er ufattelig trist at noen ikke får oppleve den gleden vi har i hverdagen, jeg hadde blitt knust dersom jeg ikke kunne fått mine egne barn!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har blitt mamma. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke ville få barn etter kreftoperasjon og stråling i begynnelsen av 20-årene. Jeg slo meg til ro med dette og da jeg 10 år senere møtte drømmemannen var det under forutsetning av at vi ikke kunne få felles barn. Han hadde ikke barn fra før og etter et par år tok vi til oss to fantastiske fosterbarn. Jeg har brukt p-pillen grunnet vonde menstruasjoner, men måtte slutte med denne i forbindelse med en operasjon. Etter operasjonen kom ikke menstruasjonen tilbake og det umulige hadde skjedd. VI VAR GRAVIDE! Og ikke nok med det; det skjedde naturlig og på første forsøk!!!

 

Nå ligger en liten tass på gulvet foran meg. Han er 4 måneder og verdens vakreste! Det blir lite søvn (han må ha mat hver halvannen time) og fødselen har satt sine spor (totalruptur, halebeinsbrudd, stort blodtap osv), men jeg koser meg vanvittig med babyen. Samtidig vil jeg si at jeg var "mamma" før babyen kom til verden. Fosterbarna våre vil ikke ha noen mindre plass i hjertet til tross for at vi har fått en baby :-)

[C.L.H85]

Ja ser den veldig Jeg tok det egentlig for gitt at jeg skulle kunne bli gravid og få barn. Da jeg fortalte det på jobben fikk jeg vite at en av mine kolleger som er 10 år eldre enn meg hadde hatt kreft som 22 åring og hadde måtte fjerne alt av eggstokker og livmor .-S Hun har alltid ønsket seg barn og har fryst ned egg... Men da vil hun jo måtte bruke surrogat, noe som ikke er lov her i Norge:( Hun var genuint glad på mine vegne da, så det skortet ikke på det Men det satte ting i et litt annet perspektiv for min del... Jeg er veldig heldig som har hatt muligheten til å få min lille trollunge

 

Adopsjon er jo alltids en mulighet selvfølgelig Håper virkelig at kollegaen min får sjansen til å få et barn på den ene eller andre måten. Tror hun ville blitt en suuuper mamma

[januarbaby012]

Har nettopp hatt besøk av mannens tante, som viser en helt enorm glede rundt små barn. Fikk for ikke så lenge siden vite, da jeg spurte hvorfor hun og onkelen ikke har barn at dem hadde prøvd i nesten over 10 år uten noe hell, og det får meg til å tenke, herregud så heldige vi er. Heldige som får den store gleden av å bli mamma, oppdra og ha disse små herlige trollene i våre liv.

 

Det er så lett å fange opp alt det som er slitsomt med å ha sånne små, men det er faktisk folk som drømmer om lite søvn på natta og ammeproblemer og alt som følger med, så lenge dem bare hadde fått barn. Jeg vil derfor si noen av mine største gleder av å ha fått barn.

 

Først, tenk å elske noen så inderlig, at man ville gått i døden hvis det skulle være nødvendig for dem. At man er så heldig å våkne til en nydelig liten skapning som smiler fra øre til øre og spreller med bena når han ser deg. Få se barnet vokse og utvikle seg. Første gangen han bæsjet hjemme var liksom litt stort. alt er så stort! hverdagen som er snudd på hodet, vi sover litt til alle døgnets tider, klesvasken flyter, oppvasken står på benken. Men ingenting betyr noe så lenge man bare kan se på trollet leke, smile, sove! ja hele tiden! Vi er virkelig heldige som har fått barn!

 

Så fott skrevet Mamma til augus

 

sant det, vi er heldig som blir gravide og har våre småtrollene i armene våre

takk for at du skrevet det

[Anonym bruker]

Har nettopp hatt besøk av mannens tante, som viser en helt enorm glede rundt små barn. Fikk for ikke så lenge siden vite, da jeg spurte hvorfor hun og onkelen ikke har barn at dem hadde prøvd i nesten over 10 år uten noe hell, og det får meg til å tenke, herregud så heldige vi er. Heldige som får den store gleden av å bli mamma, oppdra og ha disse små herlige trollene i våre liv.

 

Det er så lett å fange opp alt det som er slitsomt med å ha sånne små, men det er faktisk folk som drømmer om lite søvn på natta og ammeproblemer og alt som følger med, så lenge dem bare hadde fått barn. Jeg vil derfor si noen av mine største gleder av å ha fått barn.

 

Først, tenk å elske noen så inderlig, at man ville gått i døden hvis det skulle være nødvendig for dem. At man er så heldig å våkne til en nydelig liten skapning som smiler fra øre til øre og spreller med bena når han ser deg. Få se barnet vokse og utvikle seg. Første gangen han bæsjet hjemme var liksom litt stort. alt er så stort! hverdagen som er snudd på hodet, vi sover litt til alle døgnets tider, klesvasken flyter, oppvasken står på benken. Men ingenting betyr noe så lenge man bare kan se på trollet leke, smile, sove! ja hele tiden! Vi er virkelig heldige som har fått barn!

 

 

*Snufs*

Vi prøvde i 13 år før vi fikk det til. Jeg var en av de som drømte om lite søvn om natten, ammeproblemer og alt som følger med. Husker jeg gratulerte en venninne som nettopp hadde født, og spurte hvordan det gikk. Jo, hun slet litt, for begge de eldre brødrene til babyen hadde omgangssyke, så hun var oppe hele natten og ammet og skiftet sengetøy og trøstet syke barn osv. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, alt jeg klarte å tenke var "Det høres så fint ut". Skjønte jo at jeg ikke kunne si det, så jeg holdt kjeft.

 

Det er selvfølgelig lov å synes at ting er slitsomt, jeg synes også det av og til nå som jeg endelig har fått jenta mi. Men det er likevel godt å se at andre også av og til stopper opp og tenker litt på "oss", og at det å kunne få barn ikke er en selvfølge for alle.

[zassy☆]

Ja vi er heldige og det er viktig å huske på, kanskje særlig når ting er som mest slitsomt? Ville aldri vært henne foruten og nå legger jeg meg for natta med fornyet energi pga jeg leste de fine ordene dine

[Leelo]

Ja, sanne ord. Man kan jo bli "gal" om man ikke får sove/hvile, men da jeg satte meg ned en natt og ammet for --- gang tok jeg tak i den lille hånda hennes, strøk henne over hodet og husket å være takknemlig....