Jobbe som begravelsesagent...

[Anonym bruker]

Noen her som gjør eller har gjort det, og kan fortelle litt?

 

Er det sett på som en litt "sær" jobb i dere andres øyne?

[eaglebeagle]

Det er vel en respektabel jobb! Men nå var "Six feet under" min absolutte favorittserie gjennom alle tider - så mulig jeg har et spesielt varmt forhold til begravelsesbransjen he he :-). Noen må jo jobbe i den enden av livet også, og jeg tror de som jobber med døden er mennesker med refleksjon og integritet. Slik tenker jeg i hvert fall.

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Enig med eaglebeagle. Et flott yrke, men ikke for alle. Jeg personlig tror at man bør være en person som er hensynsfull, empatisk og respektfull.. men likevel ikke "overdrive", det krever nok mye av en person.

[Anonym bruker]

Høres ut som en drømmejobb. Sansynligvis lite prutting og klienter som ikke klager. Kan sikkert være tøft psykisk noen ganger, spessielt når det gjelder begravelse av små barn, men ellers er det et yrke jeg godt kunne tenkt meg.

[Anonym bruker]

Det er en flott jobb for den rette personen. Det krever rett innstilling og riktig type personlighet.

Men det krever mye av en.

Er uenig i #4 sin påstand at det feks ikke er klienter som ikke klager. Pårørende kan faktisk være ganske kravstore. Klaging på priser, klaging på kiste, produkter osv.

Man skal også huske at det er vaktordning, så man må ut og hente lik i private hjem og etter selvmord feks. I Oslo så tror jeg vaktordningen er ganske sjelden siden det finnes så mange begravelsesbyråer. Mener å ha hørt det er vaktordning 2 ganger i året. (men er ikke bombesikker) Hvordan det funker i distriktene vet jeg ikke.

 

Men det virker som ett flott yrke. Syns du skal gjøre det:)

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Hadde et inntrykk av at folk kanskje så på begravelsesagenter som annerledes på en litt negativ måte, men ser jo at dere ikke syns det :-)

[SmellyCat]

Jeg tenker at man må være "et ordentlig menneske" for å takle å jobbe med døde og behandle den avdøde, familien og alt rundt med den respekten som trengs. Det er, som flere sier, ikke en jobb for alle, men ser på ingen måte ned på de som har en slik jobb. Heller omvendt, for det kan ikke være det letteste yrke å ha!

[Anonym bruker]

Jeg jobber i tett samarbeid med et begr.byrå men med blomstene da. Sett delvis utenfra så ser jeg at det er både en givende og en tøff jobb. De har aldri egentlig fri, og må rykke ut ved alle tidspunkt. Jul, påske, 17 mai. Uansett!! Til tider ser det ut som om de har en meget stressende hverdag. Døden kan jo aldri planlegges, og noen ganger er det mange dødsfall, og i andre perioder er det få..

[Venter endelig nr2 😍]

Det er en fin jobb og gi den avdøde og pårørende en fin siste hilsen. Men kan vær steintøft, får se døde personer i alle aldre og alle tilstander(da tenker jeg de som har fått ødelagt ansiktet/kroppen i ulykke ol.), spebarn som dør, unger som dør ol.

Er som de sier over, turnusarbeid(dag,kveld,natt).

Selv jobber jeg som sykepleier og synes et er tøft nok når de eldre jeg jobber med går bort.

[Fiemamma]

Bestevennen min er begravelseskonsulent med spesialisering i fremmedkulturelle begravelser samt rekonstruksjon og balsamering. De historiene han har fortalt er mildt sagt ikke for dem som har skjør mage og psyke, men det er på alle måter en givende jobb for de som har det som kreves. Det er riktig med mye jobbing. De har strengt tatt aldri fri og har derfor en litt annerledes hverdag enn oss med ''vanlige'' yrker.

 

Tåler du å hente ut drapsoffer på politihenting på grusomme åsteder med blod og gørr overalt? Tåler du å begrave en liten unge som døde av kreft? Klarer du å skrape vekk råtnet hud fra gulv der noen har sittet forran varmeovnen og dødd for flere uker siden, og prøve å få den avdøde så hel som mulig ned i posen? Om sommeren kan man høre likmark inni de oppblåste likene der de spiser og hygger seg, og det går hull på huden bare man trykker på den. Lukten er så intens at man må rett i dusjen og vaske alle klærne etterpå. Og friskluftmaskene hjelper ikke stort.

 

Hva med å holde konferanser for pårørende?

 

Altså.. Disse eksemplene er en del av arbeidsdagen Synes ikke det er sært, men det er ganske tabu så folk får en stor overraskelse når de lærer hva det går ut på.

[Musemorbr /]

Huff. Den siste her ville skremt meg vekk om jeg vurderte den jobben. :-( Men når det er sakt ser jeg på de menneskene med samme respekt som for eksempel presten, jordmor og legen. Det er nok veldig fine folk som gjør en veldig viktig jobb.

[Anonym bruker]

Det må vel være verre å være ambulansepersonell å hente folk som bare NESTEN er død, og som har store smerter... De som er døde har ihvertfall ikke smerter, selv om de sikkert kan være maltrakterte i ekstreme tilfeller.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjerne jobbet med noe sånt. Vaktordninger er jo ikke noen fordel, men på den andre siden er jeg vant til det. Så lenge jeg vet at jeg har helt fri innimellom fungerer det greit for meg.

Ettersom jeg vet at jeg liker godt å fikse uforutsette ting og er ganske god til å distansere meg fra andres problemer tror jeg jeg kunne trivdes godt i en sånn jobb.

[Anonym bruker]

Det er en flott jobb for den rette personen. Det krever rett innstilling og riktig type personlighet.

Men det krever mye av en.

Er uenig i #4 sin påstand at det feks ikke er klienter som ikke klager. Pårørende kan faktisk være ganske kravstore. Klaging på priser, klaging på kiste, produkter osv.

Man skal også huske at det er vaktordning, så man må ut og hente lik i private hjem og etter selvmord feks. I Oslo så tror jeg vaktordningen er ganske sjelden siden det finnes så mange begravelsesbyråer. Mener å ha hørt det er vaktordning 2 ganger i året. (men er ikke bombesikker) Hvordan det funker i distriktene vet jeg ikke.

 

Men det virker som ett flott yrke. Syns du skal gjøre det:)

 

Jeg trodde det var røde kors som hentet ut døde etter selvmord?

[appelsinhodet]

Jeg har jobbet og vært medeier i begravelsesbyrå.

Dette var i distriktet, et lite byrå hvor man var alltid på jobb om man ikke hadde skaffet vikarvakt.

Man skal egne seg på svært mange felt. Man skal behandle de døde og deres pårørende med den største respekt og varme.

Man skal kunne håndtere krisesituasjoner hvor i verste fall et barn er blitt drept og samtidig yte full service og ikke la seg knekke av synsinntrykk eller tragiske omstendigheter.

Man lærer seg teknikker, på de verste jobbene tenkte jeg at jeg kuttet synsnerven og kun brukte øynene til å se hva jeg skulle gjøre, ikke la inntrykke gå videre og påvirke følelsene mine. Det går bra i situasjonen, men inntrykket kommer gjerne senere, når jobben er ferdig.

Det er absolutt rom for pårørende å klage på den jobben en gjør, men de fleste er svært takknemlige for at man bare viser at man er der, lytter og er effektiv og kvalitetsbevisst i arbeidet med å planlegge dere kjæres begravelse.

Man kommer opp i forferdelige situasjoner, noen vil følge en hele livet, men selvfølgelig er det en fantastisk jobb å kunne gjøre en forskjell, være en støtte for sørgende og det blir mange gode samtaler og berikende stunder.

 

Ambulanse/røde kors, skal som en hovedregel aldri transportere døde personer i deres biler. Gangen i et plutselig dramatisk dødsfall er at politi blir kontaktet og de tar igjen kontakt med lege (om ikke denne allerede har vært på stedet) og begravelsesbyrå, som frakter avdøde til egnet lokale.