Født med gastroschise.

[SiljeOgLilleLisell♥]

Jenta mi ble født den 23.november, med gastroschise. Dette fikk jeg greie på i uke 11 av svangerskapet. Det er en kjempesmell å få vite at alt ikke er greit med den lille i magen, og jeg selv hadde aldri hørt om dette før. Men etter å ha lest en del og fått masse informasjon fra sykehuset ble jeg litt roligere. Men selvsagt er det vanskelig å gå hele svangerskapet å vite at babyen din kommer til å bli operert rett etter fødsel.

 

Vi fikk et planlagt keisersnitt, fire uker før termin da tarmene hennes så hovne ut på ultralyd. Det er vanskelig å beskrive følelsene mine den siste tida før- og rett etter fødsel. Jeg var i en slags boble. Men hun viste seg sterk med en gang hun kom ut, og skreik av full hals! Scora full pott på apgar, og var generelt veldig fin ellers.

 

Etter fire timer fikk vi se henne, og det var et vondt og deilig syn. Vondt fordi hun lå kobla til så mange ledninger og hadde respirator. Men operasjonen hadde gått bra, og hver eneste dag gjorde hun store fremskritt. Legene var veldig overraska over hvor bra alt gikk, og etter bare tre dager hadde hun avføring. Etter en uke på intensiv ble vi flytta til barnekirurgisk, og etter bare halvannen uke der fikk vi komme hjem.

 

Når jeg ser tilbake nå, så er det fryktelig vondt å se bilder av henne med så masse ledninger og sonde og i det hele tatt. Men jenta vår var sterk og ville fort hjem, og vi har ikke hatt noen komplikasjoner etter det. Vanligvis ligger barn som er født med dette på sykehus i godt over 4-5-6 uker, heldigvis slapp vi det. Men vi var forberedt på det.

 

Hun er litt mindre enn andre på sin alder, med sine 4,6 kilo og litt spinkle kropp, men hun har masse temprament og er en blid og god liten jente. Hun har slitt en del med storgulping, men nå har vi gått til innkjøp av enfamil AR på apoteket, og hun er som en helt ny baby. Legger mere på seg og er generelt roligere av å ikke gulpe så ekstremt.

 

Vi føler oss så heldige som har fått henne og at alt gikk så bra.. Måtte bare dele det=)

[Supersnusken]

Så hyggelig å høre! Forstår godt at det må være en stor belastning å få et barn når man vet at noe er galt og at de må gjennom store operasjoner med en gang. De er jo så skjøre de små! Her blir jeg redd og engstelig hver gang mini nesten setter en brødbit i halsen eller er snørrete, man er jo så engstelig for at noe galt skal skje.. Så at noe slikt er vanskelig er ikke vanskelig å forstå! Lykke til videre! :-)

[*Miss Flua*]

En tøff start på livet, men så godt å høre at det går bra med ho dere må ha lykke til videre <3

[Anonym bruker]

Så flott at alt har gått så bra!

 

Jeg har venninner som har fått svært fortidligfødte barn, og de har også levd i denne boblen. Selv om alt har gått over all forventning med babyen, så har det kommet en reaksjon på opplevelsen etterhvert.

 

Så vær forberedt på den og allier dere med hjelp da- fastlege, helsesøster eller behandlende sykehus. Det er selvsagt vondt å se tilbake og se hva den lille måtte gjennom.

 

Der og da stålsetter man seg bare og godtar at sånn må det være.

 

Kos deg med lillesnupp og gi henne all den kosen hun ikke kunne få rett etter fødselen:-)

[SiljeOgLilleLisell♥]

Så flott at alt har gått så bra!

 

Jeg har venninner som har fått svært fortidligfødte barn, og de har også levd i denne boblen. Selv om alt har gått over all forventning med babyen, så har det kommet en reaksjon på opplevelsen etterhvert.

 

Så vær forberedt på den og allier dere med hjelp da- fastlege, helsesøster eller behandlende sykehus. Det er selvsagt vondt å se tilbake og se hva den lille måtte gjennom.

 

Der og da stålsetter man seg bare og godtar at sånn må det være.

 

Kos deg med lillesnupp og gi henne all den kosen hun ikke kunne få rett etter fødselen:-)

 

Ja, jeg er litt forundra over hvor rolig jeg egentlig var i tiden etter fødsel. Satte på en måte opp en mur, men plutselig kom tårene. Jeg gråt og gråt, og det var ingenting som kunne stoppe meg. Og i tillegg være på et intensivrom med andre pasienter og pårørende var også slitsomt. Følte meg helt fanga. Og som verdens verste mor som gikk vekk fra babyen min for å få litt alenetid. Men jeg fikk heldigvis veldig god oppfølging, da jeg ble med i et ullevålteam i svangerskapet. Så det var veldig godt å få snakka ordentlig ut, og få sette litt ord på følelsene.

Når jeg ser tilbake på tida nå, og ser på bilder av lille jenta mi med masse ledninger får jeg en klump i halsen. Men jeg husker at da var det liksom "det mest naturlige i verden" for vår del, hun var jo lille mirakelet vårt og vi så på en måte litt bort fra ledningene.

 

Men godt det er over, jeg tar av meg hatten for hvor flinke legene er i dag. Takk for fine ord, og ja- nå koser vi oss gløgg ihjel=)

[*stjernebaby ønskes*]

Så godt å lese at det gikk bra med jenta deres.

 

vår gutt hadde omphalosele (noe av det samme som gastrochise, bortsett fra at tarmene er inni en "pose" i navlestrengen og ikke ligger løst som ved gastrochise),

vi fikk gode prognoser men det viste seg at han hadde diafragma hernie (brokk i mellomgulvet) i tillegg. Det var totalt uventet og ett forferdelig sjokk.

våres gutt overlevde ikke. han ble 2 dager gammel.

å se på han, med de ledningene og apparatene som han var koblet til er fælt, men det er våres minner om en fin liten gutt.

 

heldigvis for dere kan dere se tilbake på en tøff tid med glede av at alt har gått så bra.

 

lykke til videre

[*stjernebaby ønskes*]

Så godt å lese at det gikk bra med jenta deres.

 

vår gutt hadde omphalosele (noe av det samme som gastrochise, bortsett fra at tarmene er inni en "pose" i navlestrengen og ikke ligger løst som ved gastrochise),

vi fikk gode prognoser men det viste seg at han hadde diafragma hernie (brokk i mellomgulvet) i tillegg. Det var totalt uventet og ett forferdelig sjokk.

våres gutt overlevde ikke. han ble 2 dager gammel.

å se på han, med de ledningene og apparatene som han var koblet til er fælt, men det er våres minner om en fin liten gutt.

 

heldigvis for dere kan dere se tilbake på en tøff tid med glede av at alt har gått så bra.

 

lykke til videre

 

 

*organene skulle det stå , ikke bare tarmer

[SiljeOgLilleLisell♥]

Så godt å lese at det gikk bra med jenta deres.

 

vår gutt hadde omphalosele (noe av det samme som gastrochise, bortsett fra at tarmene er inni en "pose" i navlestrengen og ikke ligger løst som ved gastrochise),

vi fikk gode prognoser men det viste seg at han hadde diafragma hernie (brokk i mellomgulvet) i tillegg. Det var totalt uventet og ett forferdelig sjokk.

våres gutt overlevde ikke. han ble 2 dager gammel.

å se på han, med de ledningene og apparatene som han var koblet til er fælt, men det er våres minner om en fin liten gutt.

 

heldigvis for dere kan dere se tilbake på en tøff tid med glede av at alt har gått så bra.

 

lykke til videre

 

 

*organene skulle det stå , ikke bare tarmer

 

Uff, det var leit å høre. Ja, det var det de sa det kunne være da vi så det på ultralyd første gang. Heldigvis var det ikke det. Jeg sender varme tanker til dere♥ Det er ingen selvfølge med friske barn, det er helt sikkert. Man får et helt annet syn på livet..

[*stjernebaby ønskes*]

Nei, det er ikke en selvfølge å få barn eller få friske barn.

hos gutten våres var det brokket i mellomgulvet som var det fatale.

 

nyt jenta deres håper hun kommer unna med lite eller ingen senskader.

[januarbaby012]

Jenta mi ble født den 23.november, med gastroschise. Dette fikk jeg greie på i uke 11 av svangerskapet. Det er en kjempesmell å få vite at alt ikke er greit med den lille i magen, og jeg selv hadde aldri hørt om dette før. Men etter å ha lest en del og fått masse informasjon fra sykehuset ble jeg litt roligere. Men selvsagt er det vanskelig å gå hele svangerskapet å vite at babyen din kommer til å bli operert rett etter fødsel.

 

Vi fikk et planlagt keisersnitt, fire uker før termin da tarmene hennes så hovne ut på ultralyd. Det er vanskelig å beskrive følelsene mine den siste tida før- og rett etter fødsel. Jeg var i en slags boble. Men hun viste seg sterk med en gang hun kom ut, og skreik av full hals! Scora full pott på apgar, og var generelt veldig fin ellers.

 

Etter fire timer fikk vi se henne, og det var et vondt og deilig syn. Vondt fordi hun lå kobla til så mange ledninger og hadde respirator. Men operasjonen hadde gått bra, og hver eneste dag gjorde hun store fremskritt. Legene var veldig overraska over hvor bra alt gikk, og etter bare tre dager hadde hun avføring. Etter en uke på intensiv ble vi flytta til barnekirurgisk, og etter bare halvannen uke der fikk vi komme hjem.

 

Når jeg ser tilbake nå, så er det fryktelig vondt å se bilder av henne med så masse ledninger og sonde og i det hele tatt. Men jenta vår var sterk og ville fort hjem, og vi har ikke hatt noen komplikasjoner etter det. Vanligvis ligger barn som er født med dette på sykehus i godt over 4-5-6 uker, heldigvis slapp vi det. Men vi var forberedt på det.

 

Hun er litt mindre enn andre på sin alder, med sine 4,6 kilo og litt spinkle kropp, men hun har masse temprament og er en blid og god liten jente. Hun har slitt en del med storgulping, men nå har vi gått til innkjøp av enfamil AR på apoteket, og hun er som en helt ny baby. Legger mere på seg og er generelt roligere av å ikke gulpe så ekstremt.

 

Vi føler oss så heldige som har fått henne og at alt gikk så bra.. Måtte bare dele det=)

Så flott at alt er bra nå, dere og deres lille må være tøffe og sterke som har stod på hele tiden. jeg får så vondt i hjerte når jeg hører småtrollene våre har vært gjennom noe smerte. Men veldig hyggelig at alt står bra til med din lille nå kos deg mye og takk for at du delte det med oss

masse lykke til videre!