Sosionom eller sykepleier?

[mylittlecat]

Jeg skal søke plass nå, men aner ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner at sykepleien ligger et lite hakk over på interesseskalaen, men så er det noen faktorer som spiller inn, da.

 

Er alene med barn. (turnus som sykepleier er ikke optimalt)

 

Har gode nok karakterer til å komme inn på begge studier, med god margin, så det kan heller ikke avgjøre.

 

Kan noen av dere som jobber som et av yrkene her, fortelle litt om det? Fordeler og ulemper?

Endret 27. februar 2012 av mylittlecat

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleier og anbefaler det ikke, alenemor eller ei.. Det er vannvittig mye stress og vannvittig mye ansvar for dårlig lønn.. Det hjelper jo på at man får jobbe med mennesker og det er veldig interressant og utfordrende og stadig i endring - men for meg er det ikke nok.. Jeg forlater nå yrket etter 12 år som sykepleier og prøver meg på andre marker... Gresset er forhåpentligvis grønnere der, jeg slipper ihvertfall unna turnus og stadige effektiviseringer og kutt i bemanning som gjør at man springer som et pisket skinn og går hjem med dårlig samvittighet for alt som ikke er gjort og alle som ikke fikk den oppmerksomheten de burde ha fått...

I tillegg er du jo alenemor, det er bortimot umulig å få en jobb uten turnus og de få jobbene som er dagjobber er det ekstremt stor konkurranse om og du må ha mange år med erfaring for å ha den minste sjans.. Helst må du ha videreutdanning + erfaring... Det er vanlig å jobbe hver 3. helg (noen steder har de hver 4. helg), 1-2 kvelder i uka og enkelte steder også et par netter i måneden.. Du kan IKKE regne med noe tilrettelegging fordi du er alenemor hverken som student eller i jobben...

 

Skulle jeg valgt igjen ville jeg valgt noe heeeeelt annet.. økonomi og administrasjon eller et ingeniør yrke sannsynligvis...

[Anonym bruker]

Er selv sykepleier, og har vært det i 11 år. Men jeg har gått over i en annen type jobb. Savner forsåvidt yrket mitt, da jeg syns det var veldig givende. Men belastningen med å jobbe så mye turnus for såpass liten betaling gjorde at jeg fant meg en annen jobb.

[Anonym bruker]

Som de andre her sier, så ville jeg ikke valgt sykepleien. Jeg har gått ett år på sykepleien, og ett år på sosionom. Jeg valgte bort sykepleien fordi det var utrolig mye jobb, man må påregne 2-3 timer med studier utenom skoletid.

Jeg slet veldig, jobbet meg nesten ihjel, hadde ikke fritid, og fikk likevel ikke så gode karakterer jeg tidligere har oppnådd. Jeg syntes det var ekstemt krevende, og praksisen var utrolig tung, både psykisk og fysisk. å komme hjem til barn når man er så sliten, er nesten uforsvarlig, for det går til syvende og sist utover barnet, for man klarer ikke gi mer av seg selv når man er såppass sliten.

Jeg er også alenemor, og det første året sosionom var helt utrolig flott! Interessant studie, og ikke 50 % så mye jobb som sykepleiestudiet. Jeg fikk kjempegode karakterer med halvparten så mye jobb! I tillegg er arbeidsmulighetene så mye bedre, man sliter seg ikke ut fysisk iallefall, og det er en 0830-1600 jobb. Anbefaler sosionom!

[☆☆☆]

Turnusarbeid kan bli et uoverstigelig hinder om du ikke har svært fleksible barnevakter. Det er noe du bør tenke nøye over.

 

Jeg trives som sykepleier, men tviler likevel på om jeg hadde tatt valget igjen. Dette pga misforholdet mellom lønn og ansvar og turnusbelastningen, samt at betingelsene vi jobber under stadig blir verre. Bemanningen står ikke i forhold til behovet, og pasientene blir bare sykere og sykere..

[bitthen]

Du blir ikke sykepleier om du ikke kan jobbe turnus....

[mylittlecat]

Tusen takk for svar! Det er så utrolig vanskelig å velge, da sykepleien har vært mitt mål i mange år. (Har egentlig et annet toppmål, men med sykepleien i bunn) Samtidig sier fornuften meg at det er dumskap å tro at dette skal gå fint, da jeg har barna omkring 80 % hjemme. (3 stk) Da jeg var gift, så jeg ikke disse begrensingene, da det ikke var tema. Men nå kjenner jeg at jeg burde revurdere valget mitt. Svarene deres, med erfaringer og meninger hjelper på å få fornuften min til å skjønne at den har rett.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Selv om man skal like det man jobber med, blir den ideologiske tankegangen fort borte når hverdagen innhenter en. Turnusarbeid er ikke lett, selv for meg som har mann (som snart kommer til å jobbe bare kveldstid og da blir det enda verre). Mange sier det blir bedre når barna blir større, men jeg er av den oppfatning at det er enda mer ugunstig for tenåringer å ha foreldre som er mye borte på kvelden. Jeg husker selv noen i klassen som hadde vel mye «fritid» og det gikk ikke alltid så bra.

 

Dårlig lønn er det også, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg påstår at nærmere 80% hadde valgt dagtid om de kunne.

 

Givende ja, og jeg trives på jobb. Men jeg er allerede begynt jobben med å klatre oppover for å få mer dagtid. Men selv avdelingsledere tjener latterlig i forhold til ansvar og andre yrker.

[Anonym bruker]

Defintivt ikke sykepleier. Det er jo håpløst med turnus og å være aleneforelder. Men kan glatt nevne 1000 andre årsaker til ikke å bli sykepleier altså, om du absolutt vil det... De andre har kommet inn på mange også.

 

Nå vet jeg lite om hva en sosionom gjør, men aldri om jeg hadde valgt sykepleierutdannelsen en gang til.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke anbefale noen å bli sykepleier. Du jobber turnus og har ikke fri julaften, nyttårsaften, påska eller noen andre høytider. Sist jula jeg arbeidet var jeg på jobb julaften, fire dager i romjula i tillegg til nyttårsaften + 1.nyttårsdag. I tillegg kommer kveldsvaktene og evt. nattvakter, for ikke å snakke om helgevaktene..

 

Dårlig lønnet med tanke på det ansvaret du har, man kan glatt drepe noen hvis man ikke gjør jobben rett, og det er tidspress og masse stress med stadige krav om å bli mer effektiv. Man går hjem fra jobb med dårlig samvittighet for alt man ikke rakk å gjøre nesten hver dag. Jeg har bare jobbet som sykepleier i tre år og planlegger allerede å utdanne meg til et annet yrke. Bortkastet tid, penger og innsats å bli sykepleier i mine øyne.

 

Som alenemamma bør du bare glemme det med mindre du har noen som kan passe barna dine 2-4 kvelder i uka, hver eneste uke hele året, og som kan ta de påska, jula, vinterferien etc.

[Gjest MMJ]

Jeg er sosionom. Du kan finne jobber som er kun på dagtid, men det er mye turnusjobbing her og.

 

Jeg hadde tatt sykepleier.... for da får du med deg medisinkompetansen. Jeg aner ikke om det er slik alle plasser, men HER jeg bor, får sykepleiere like jobber som sosionomer, i allefall i psykiatrien og i ungdomshjem.

 

Kommer ann på å du ønsker jobbe med. Sykehus... ja, da må du helst bli sykepleier, men det finnes jo sosionomer der og.

 

 

Lykke til. Jeg Er kjempeglad for min sosionomutdannelse, utdanneslen er interessang!!! og det er jobbene etterpå også-.

[Gjest Gul stjerne]

Styr unna sosionom. Sosionomer er en forhatt menneskegruppe blant folk, preget av sitt yrke på en irriterende, ekkel og grafsende måte. Har jeg hørt.

[nasse nøffen]

trist lesing for en sykepleierstudent=) men jeg liker turnus jobbing da, synes det er deilig med kveldsvakter, så det passer meg vel kanskje bedre.. å nei, jeg er ikke ung og uerfaren. Har jobbet som hjelpepleier i turnus i mange år, så vet hva jeg snakker om=)

[bitthen]

Styr unna sosionom. Sosionomer er en forhatt menneskegruppe blant folk, preget av sitt yrke på en irriterende, ekkel og grafsende måte. Har jeg hørt.

 

Det er det mest IDIOTISKE utsagnet jeg har hørt i dag. Du vet tydeligvis lite om både yrkesgruppen og arbeidsområdende. Kryp tilbake under steinen din!