Er alle på dette forumet helt enige ...

[Anonym bruker]

... om at "kuren" mot fødselsangst er keisersnitt?

Jeg ser egentlig nesten ingen innlegg som faktisk handler om angst. De fleste handler om hvor en bør være innskrevet for å klare å snakke legene til å love ut et keisersnitt. Opplever at jeg er inne på helt feil forum. Jeg har intet ønske om å lure til meg et KS, det var fødselsangst jeg ville ha hjelp med.

[Ikkesåallerværst]

Nei, det er ikke mitt inntrykk. Men jeg tror de som er mest aktive er dem som ønsker keisersnitt for sin fødselsangst. Ellers er vel i det store og hele forumet for fødselsangst ganske dødt..

 

Jeg har fødselsangst og skal ikke ha ks. Det er mitt ønske. Jeg fikk angsten i forbindelse med første fødsel, og blir fulgt opp på embla på ahus.

[Anonym bruker]

Godt å høre. Men for meg blir den evinnelige debatten om at man har RETT til KS og så videre komplett uinteressant. Jeg har enda mer angst for skalpeller enn for fødsel, så for meg ville tilbud om KS være å gå fra asken til ilden.

[Anonym bruker]

Jeg er like redd fødsel som keisersnitt og svangerskapet. Jeg er ikke redd smerter, blottelse, blod osv.. jeg er rett og slett redd for å dø. .

[bolla12]

I mitt første svangerskap ble det akutt keisersnitt. Var skikkelig skuffa, da jeg hadde planlagt alt....og hadde ikke vært innom tanken om ks. Brukte laaaang tid på å komme meg igjen. Denne gangen skal jeg til samtale på ahus for å kartlegge litt. Vil så gjerne prøve på en vanlig dødsel...men dersom ting skal utvikle seg som sist, så får de heller bare sette igang med ks. Men da veit jeg hvertfall at jeg har gjort det jeg kan for å gjennomføre det på "normal" måte. Håper ikke folk ser på ks som en enkel løsning....for det er det virkelig ikke. Og komplikasjoner kan oppstå.

[bolla12]

RETTELSE....fødsel, ikke dødsel:)

[AO3]

Jeg synes faktisk det er media og de som ikke har hatt fødselsangst selv som er mest oppsatt på at fødselsangst = ønske om ks, og at hovedårsakene til dette ønsket er:

1) Redd for smerter (=feig)

2) Redd for skader i underlivet (=teit)

 

For slik er det slett ikke! Fødselsangst kan være veldig sammensatt. Mange har aldri satt seg inn i forskningen rundt fødselsangst, hvorfor, hvem, hva kan gjøres...

 

Det ALLER viktigste er at kvinnene møtes på en god måte i helsevesenet, at de får hjelp ved samtaler og informasjon, og kommer fram til en forløsningsmetode de føler seg komfortable med. Hva den nå enn er. Det er nok helt klart noen som ser på ks som en enkel og grei og komplikasjonsfri løsning, mens de svartmaler vaginal fødsel fullstendig. Men de fleste er heldigvis ikke sånn i det hele tatt. Det er viktig at kvinner får ta informerte valg, og at de får støtten de trenger til å finne ut hvorfor de har angst, hva som kan gjøres for å hjelpe etc.

 

Det gjelder å finne middelveien. Man skal ikke kunne bestille ks, men samtidig skal man ikke tvinge kvinner til å føde vaginalt. Støtte, terapi, informasjon, forståelse - det er så viktig!

[Sjokoladebær]

Hei!

Kuren mot fødselsangst er ikke keisersnitt. MEN noen ganger er angsten så ille at KS er eneste mulighet for å få flere barn. Jeg går selv til samtaler pga en angst så ille at for meg er det umulig å kunne gå gjennom flere fødsler. Jeg vet at når jeg skal gjennom ilden neste gang så vil jeg få innvilger KS hvis jeg fortsatt føler det jeg gjør. i mellomtiden fortsetter jeg å gå til samtaler for å gi dem en mulighet til å ombestemme meg. Ingen ting ville gjort meg mer glad enn å føde normalt,men etter tre fødsler så er jeg nå ferdig med akkurat den avslutningen.

 

Det er på ingen som helst måte en feig utvei. Det er en risikabel vei å gå. Komplikasjoner kan oppstå. Alle vet at det beste for både mor og barn er en naturlig fødsel.. Noen ganger er det derimot ikke det rette, og da er det bedre å støtte de som trenger KS istedenfor å hakke på dem. Det er uten tvil blitt en motegreie at man kan be om KS for å slippe å ødelegge underlivet, slippe smerter osv...

 

åh hva ville jeg vel ikke gitt for å fått utdelt erfarne jordmødre ved de to forje fødslene slik at jeg kunne fått positive opplevelser istedenfor det helvettet...

[Elsker jenta mi<3]

Keisersnitt er ikke noe førstevalg... Men bare tanken på å føde igjenn gjør at d stikke i hele kroppen.

 

Jeg håper på å få innvilget keisersnitt, men at de 9mnd jeg går gravid skal greie å jobbe meg gjennom angsten for så å greie å føde normalt.

 

For meg personlig er det smertene som skremmer meg. Greier ikke kommer over for et H.... Det var å føde, og tiden etterpå. Har ennå småplager i unnerlivet...

[Anonym bruker]

 

 

Det gjelder å finne middelveien. Man skal ikke kunne bestille ks, men samtidig skal man ikke tvinge kvinner til å føde vaginalt. Støtte, terapi, informasjon, forståelse - det er så viktig!

 

det er dette som forvirrer meg jaffal. "tvinge kvinner til å føde vaginalt"... det er da ikke helsevesentet som gjør det? må en baby ut så ma en baby ut, og tro det eller ei, det er vaginalt som er den naturlige veien for babyen å ta.

 

jeg vet hva angst er. sliter selv med angst, ikke direkte for fødsel, men for det å være gravid. jeg synes det er forferdelig. jeg er syk, kvalm og oppkast i 9 måneder, forkrøplende bekkenløsning, blødninger, stress, blotrykk, alle symptomer på både diabetes og svangerskapsforgiftning uten å faktisk få noen av delene, men legene kaster meg rundt fra undersøkelse til undersøkelse alikavel...

 

jeg brukte nesten 5 år på å manne meg opp til å bestemme meg for å gi eldstemann søsken. nå når nr 2 er i ovnen og alle mine frykter har blitt bekreftet med at jeg er like ille denne gangen som forrige, så er der ikke annet å gjøre enn å slite seg gjennom de siste 4 månedene.

 

heldigvis er belønningen i den andre enden av tunellen helt fantastisk.

 

for meg er angsten så sterk at nå, som jeg har gjort dette 2 ganger og blitt like syk begge gangene (seriøst... krykker fra 12 uker. det er helt villt men kroppen fungerer ikke. har hatt en tidligere operasjon i korsryggen og legene tror arrdannelse og nerveskader i den forbindelse kolliderer totalt med bekkenløsning...) så er det ikke aktuellt for meg med flere. jeg takker for de to jeg har vært så heldig å få, men ikke tale om at kroppen min kan klare dette igjen, og det er jo ikke som om jeg kan få noen andre til å bære fram nr 3 for meg.

 

Anonym poster: 90777802c334f4c87be2ad2d40d6880f

[Anonym bruker]

Når man har vært sekunder fra å miste barnet sitt, og har opplevd å høre alarmer som blir satt igang mens man ligger i en seng som blir fraktet av løpende jordmødre og leger inn på operasjonssalen, hørt at noen sier "det går bra" - men du hører det bare er for å trøste ( og senere får høre at det slett ikke var sikkert at det her skulle gå bra fra samme person), når du lukker øynene og vet at når du åpner dem igjen så har du kanskje ikke barnet du har lengtet etter, som storebror venter sånn på, som huset er gjort i stand til å ta i mot - ja, da - når det går bra, så har du fått deg en ordentlig støkk. Det siste du vil er vel da å risikere at noe sånt skjer igjen. Slik er det i alle fall for meg. Min 2. Fødsel skulle skje i badekar, uten noen form for medikamenter - slik som med min første (som var helt fantastisk!), men endte altså i et slikt katastrofesnitt. Jeg trodde man gikk glipp av så mye når man fikk gjennomført et keisersnitt - men tilknytningen til barnet mitt fikk jeg straks jeg våknet og fikk vite at hun var i god behold hos sin far. Jeg kjente hun var min med en gang jeg fikk henne til brystet. Jeg er redd for at dersom jeg blir gravid igjen så skal det samme skje igjen - bare at vi får barnet ut noen sekunder for sent. Jeg var visst helt frisk,men hadde så sterke og hyppige rier at barnet ikke rakk Å ta seg inn igjen. Siden jeg er frisk, og dette skal være svært sjeldent, så er det ingen selvfølge at jeg får keisersnitt. Aller helst skulle jeg født normalt igjen, men ikke dersom dette kan skje igjen. Er det egoistisk å ønske seg et barn til og håpe på at man får innvilget planlagt keisersnitt - eller i det minste at det utføres keisersnitt dersom det ser ut til at man er i ferd med å komme i samme situasjon igjen?rotete skrevet dette...

 

Anonym poster: 6de35eed5cda587a4b38d150882a6308

[magica fra tryll]

Jeg har også en traumatisk fødselsopplevelse bak meg som ligner den over. Bortsett fra at det var for sent for ks, og babyen ble "dratt" ut livløs og med brukket arm. Allikevel ønsket jeg meg vaginal fødsel etterpå, selvom jeg var kjemperedd. Men jeg ønsket ikke å la det styre, så hadde samtaler på forhånd. Jeg har tidligere også opplevd et ukomplisert ks, men ønsker ikke det igjen allikevel. Jeg måtte faktisk argumentere for ikke å ta ks, men få lov til å føde naturlig igjen. Fødselen ble fantastisk:)Dette ble litt rotete, men har født 6 barn, så har endel erfaring med alle fødselsvarianter kan du si....

 

Til deg over, synes jeg virkelig det høres ut som en god løsning at de er spesielt obs, og at terskelen for at de tar ks, dersom noe skjer, er lav om du ønsker det:)

[AO3]

Det gjelder å finne middelveien. Man skal ikke kunne bestille ks, men samtidig skal man ikke tvinge kvinner til å føde vaginalt. Støtte, terapi, informasjon, forståelse - det er så viktig!

 

det er dette som forvirrer meg jaffal. "tvinge kvinner til å føde vaginalt"... det er da ikke helsevesentet som gjør det? må en baby ut så ma en baby ut, og tro det eller ei, det er vaginalt som er den naturlige veien for babyen å ta.

 

Hva med å forsøke ikke å være så sarkastisk...? Du sier du har angst selv, men ut fra hva du skriver synes jeg du viser lite innsikt i det å ha angst. Jeg har selv et traumatisk hastesnitt bak meg, jeg trodde babyen min var død. Hvordan skal man kunne motivere seg med forestillingen om en "fantastisk belønning i den andre enden" når det nettopp er frykten for at man bli "belønnet" med en bitteliten hvit kiste som er årsak til angsten? Det er kanskje ikke rasjonelt - men angst er ikke rasjonell. Det er vel halve poenget?

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er media og de som ikke har hatt fødselsangst selv som er mest oppsatt på at fødselsangst = ønske om ks, og at hovedårsakene til dette ønsket er:

1) Redd for smerter (=feig)

2) Redd for skader i underlivet (=teit)

INGEN AV DISSE ER TEIT ELLER FEIGT NEI! Det vitner bare om hvor lite innsikt du har i en annens redsel!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For slik er det slett ikke! Fødselsangst kan være veldig sammensatt. Mange har aldri satt seg inn i forskningen rundt fødselsangst, hvorfor, hvem, hva kan gjøres...

 

Det ALLER viktigste er at kvinnene møtes på en god måte i helsevesenet, at de får hjelp ved samtaler og informasjon, og kommer fram til en forløsningsmetode de føler seg komfortable med. Hva den nå enn er. Det er nok helt klart noen som ser på ks som en enkel og grei og komplikasjonsfri løsning, mens de svartmaler vaginal fødsel fullstendig. Men de fleste er heldigvis ikke sånn i det hele tatt. Det er viktig at kvinner får ta informerte valg, og at de får støtten de trenger til å finne ut hvorfor de har angst, hva som kan gjøres for å hjelpe etc.

 

Det gjelder å finne middelveien. Man skal ikke kunne bestille ks, men samtidig skal man ikke tvinge kvinner til å føde vaginalt. Støtte, terapi, informasjon, forståelse - det er så viktig!

Anonymous poster hash: fcf67...e63

[AO3]

 

Jeg synes faktisk det er media og de som ikke har hatt fødselsangst selv som er mest oppsatt på at fødselsangst = ønske om ks, og at hovedårsakene til dette ønsket er:

1) Redd for smerter (=feig)

2) Redd for skader i underlivet (=teit)

INGEN AV DISSE ER TEIT ELLER FEIGT NEI! Det vitner bare om hvor lite innsikt du har i en annens redsel!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For slik er det slett ikke! Fødselsangst kan være veldig sammensatt. Mange har aldri satt seg inn i forskningen rundt fødselsangst, hvorfor, hvem, hva kan gjøres...

 

Det ALLER viktigste er at kvinnene møtes på en god måte i helsevesenet, at de får hjelp ved samtaler og informasjon, og kommer fram til en forløsningsmetode de føler seg komfortable med. Hva den nå enn er. Det er nok helt klart noen som ser på ks som en enkel og grei og komplikasjonsfri løsning, mens de svartmaler vaginal fødsel fullstendig. Men de fleste er heldigvis ikke sånn i det hele tatt. Det er viktig at kvinner får ta informerte valg, og at de får støtten de trenger til å finne ut hvorfor de har angst, hva som kan gjøres for å hjelpe etc.

 

Det gjelder å finne middelveien. Man skal ikke kunne bestille ks, men samtidig skal man ikke tvinge kvinner til å føde vaginalt. Støtte, terapi, informasjon, forståelse - det er så viktig!

Anonymous poster hash: fcf67...e63

 

 

Anon, leste du innlegget mitt i det hele tatt....?

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: fc882...621

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: fc882...621

[Anonym bruker]

Å lese at redsel for smerter er teit og redsel for revning er feigt eller i hvilken rekkefølge det var gjør meg forbanna!!! Det er verken feigt eller teit. Det er reelt for mange å være livredd for begge deler.

 

Anonymous poster hash: fcf67...e63

[Snart.mor.til.2]

Huff! Vet ikke om det var dumt av meg å komme inn og lese det her!? Nå ligger jeg her og griner 😨 hadde fødselsangst før jeg ble gravid med dattera mi. Mannet meg opp til å skulle gå gjennom det mot slutten av svangerskapet, men endte med en forferdelig opplevelse som jeg aldri har fått bearbeida skikkelig og nå er jeg gravid igjen og like redd for fødsel som keisersnitt! Men tror jeg heller mot keisersnitt og at jeg kommer til å "kreve" det (venter på time hos jordmor for fødselsangst), men samtidig så blir jeg jo livredd for det også! Jeg vil rett og slett ingen av delene! Jeg håper de enten kan gjøre meg så overbevist at det som skjedde sist ikke skal gjenta seg eller at de kan overbevise meg om at planlagt KS ikke er så ille. Frem til det så prøver jeg egentlig ikke å tenke på det i det hel tatt (men tenkte jeg skulle være tøff og begynne å drøfte mulighetene nå, ved å komme inn og lese her). Men det klarer jeg jo ikke uten å gråte meg ut 😰

[Snart.mor.til.2]

Huff! Vet ikke om det var dumt av meg å komme inn og lese det her!? Nå ligger jeg her og griner 😨 hadde fødselsangst før jeg ble gravid med dattera mi. Mannet meg opp til å skulle gå gjennom det mot slutten av svangerskapet, men endte med en forferdelig opplevelse som jeg aldri har fått bearbeida skikkelig og nå er jeg gravid igjen og like redd for fødsel som keisersnitt! Men tror jeg heller mot keisersnitt og at jeg kommer til å "kreve" det (venter på time hos jordmor for fødselsangst), men samtidig så blir jeg jo livredd for det også! Jeg vil rett og slett ingen av delene! Jeg håper de enten kan gjøre meg så overbevist at det som skjedde sist ikke skal gjenta seg eller at de kan overbevise meg om at planlagt KS ikke er så ille. Frem til det så prøver jeg egentlig ikke å tenke på det i det hel tatt (men tenkte jeg skulle være tøff og begynne å drøfte mulighetene nå, ved å komme inn og lese her). Men det klarer jeg jo ikke uten å gråte meg ut 😰