Blir bekymret av å lese på forumet :(

[Lea-Pea]

Jeg er 15+3 og kjenner at jeg blir bare mer bekymret og redd av å lese på forumet. Jeg opplevde en MA i November og det var det værste som har skjedd meg. Jeg var fullstendig knust etter det. Etter den opplevelsen, så bekymrer jeg meg ofte. Jeg er redd at kroppen min lurer meg igjen, at fosteret har død igjen etc. Jeg var på UL i uke 12 og da var alt i orden, men nå skal jeg ikke på ny UL for ordinære den 19mars. Det er en evighet til og jeg er redd for hva de finner på den UL`en. Det er mange som opplever vonde ting og jeg føler ikke at forumene hjelper på min bekymring. Jeg forsøker å unngå de innleggene som har noe vondt i seg, men jeg ser dem jo. Jeg hadde håpet at bekymringen hadde gitt seg nå som jeg er over i 2-trimester. Men jeg er ikke så kvalm lenger, men kjenner heller ikke noe liv enda. Er kanskje derfor jeg er redd...Er det flere som føler det på samme måten?

[kattemamma]

Er normalt å være bekymret, spesielt for deg som har opplevd en MA tidligere. Men du får snu det til noe positivt: De fleste svangerskap som går så langt som du er nå går helt fint, veldig sjelden noe skjer, så jo flere du ser her inne som opplever MA eller SA, jo mindre er sjansen for at det skjer deg :-)

 

Vet det ikke er helt slik det fungerer, men kan kanskje hjelpe litt når du blir skremt av slike innlegg her inne.

 

Og det er selvsagt normalt å bli mindre kvalm og i bedre form i 2. trimester, så det får du bare nyte så lenge det varer :-)

 

Sender deg en god klem og så skal du nok se at det går fint denne gangen og du får en liten livlig baby i armene innen sommeren er over :-)

[Anonym bruker]

Er mye både trist og rart som står på disse forumene. Jeg venter nr. 3, og legen har gitt meg beskjed om å styre unna disse forumene, for hun opplever at dette gjør oss gravide mer bekymret. Jeg er ikke så ofte her inne, styrer unna de "triste" overskriftene, og føler jeg da har det bedre.

Ang å kjenne liv, tror jeg mange innlegg er med på å gjøre oss mer bekymret. Jeg er i uke 17-6, og kjenner lite liv enda. Bekymrer meg ikke så veldig, for i forrige svangerskap hadde jeg ikke kjent liv før jeg var på den ordinære UL( eller trodde jeg hadde kjent liv 1 gang), men ut kom verdens friskeste jente. Jeg hadde morkaken på fremsiden, som tok av sparkene.

Prøv å styre unna disse forumene, og tenk positive tanker. Sjansen for at det går galt enda en gang med deg, når du har kommet så langt, er veeeldig lav. Kos deg med magen!!

[Lea-Pea]

Tusen takk for støtten, må bare lufte tanker litt innimellom

Godt å høre at andre som også er langt på vei, ikke har kjent så mye enda. Jeg skal prøve å kose meg så mye som mulig og prøve å benytte meg av alle erfaringene rundt meg. Jeg håper dere har rett at det er liten sjangse for at ting går galt nå.

[julibebis12]

Jeg også bekymret meg for slikt. Hadde lest altfor mye innpå her, noe som ikke var smart... Men som det blir sagt er at har du sett liv i uke tolv så er sjansen veeeldig stor får at alt vil gå bra videre:) Jeg har akkurat vært på ordinær ul og skal si jeg fikk roet meg ned mange hakk etter å ha sett bebis da:) i uke 15 har jo mange av symptomene roet seg og man kjenner nok ikke så mye.... men snart vil du nok kjenne litt kribling inne i magen din:)

[OptimistHoppa]

Huff da. Kanskje best å holde seg helt unna babyforane til du har vært på ordinær UL og kan se at alt er i orden hvis du blir så stresset av det? Kjenner mange gravide som holder helt unna her hele svangerskapet fordi de bare blir stressa av det... Jeg er motsatt, er mer stresset og bekymret på generell basis og så blir jeg roet ned inne på disse sidene

[Scarlette]

Jeg er 15+3 og kjenner at jeg blir bare mer bekymret og redd av å lese på forumet. Jeg opplevde en MA i November og det var det værste som har skjedd meg. Jeg var fullstendig knust etter det. Etter den opplevelsen, så bekymrer jeg meg ofte. Jeg er redd at kroppen min lurer meg igjen, at fosteret har død igjen etc. Jeg var på UL i uke 12 og da var alt i orden, men nå skal jeg ikke på ny UL for ordinære den 19mars. Det er en evighet til og jeg er redd for hva de finner på den UL`en. Det er mange som opplever vonde ting og jeg føler ikke at forumene hjelper på min bekymring. Jeg forsøker å unngå de innleggene som har noe vondt i seg, men jeg ser dem jo. Jeg hadde håpet at bekymringen hadde gitt seg nå som jeg er over i 2-trimester. Men jeg er ikke så kvalm lenger, men kjenner heller ikke noe liv enda. Er kanskje derfor jeg er redd...Er det flere som føler det på samme måten?

Jeg hadde det også sånn helt til jeg kjente liv. Så tror det er normalt. Kanskje du burde holde deg vekke fra forumet litt?

[friogfrank]

Jeg tror man må huske på at det alltid vil skrives mer negativt enn positivt, rett og slett fordi man har mer behov for støtte når noe går galt enn bra.

Sånn er det jo med service og. Det er lettere å sende en mail til butikken som ga deg dårlig service, enn til den som ga den god...

 

Jeg venter mitt første barn, og er nå 18+3. Vi har ikke opplevd noe galt, annet enn at vi har prøvd å bli gravide i 6 år, og endte opp med prøverør. Altså har det vært en bumpe ride. Var på UL i går, og alt så bra ut.

 

Jeg tror ikke mannen har vært så nervøs i det siste (etter UL i uke 12), men jeg har jo selvsagt det. Jeg tror nok det ligger i vår natur. hehe

Jeg kjenner ikke noe liv ennå, jeg heller, og det er visstnok helt normalt. :-)

 

Lykke til!

[mamma3333]

har vert i samme situsjon som deg, MA i august-11, er nå i uke 19, er noe bekymret enda, men prøver og la være, har fått god oppfølging.....men kjedlig å være bekymra......nå vet jeg jeg bærer på en vilje sterk gutt, og prøver å se lyst på livet, men jeg tenker på at det vil jo være en natulig situasjon og være bekymra når en har vert borti en MA før, men som regel vil ting gå bra:) lykketil, jeg krysser fingrene for deg:)

[<3 drømmer <3 + <3 spire <3]

jeg er 15+1 i dag. kjenner heller ingen ting. men det er jo også nå de sier at vi kjenner minst og har minst symptomer. jeg å er redd for at det skal være noe galt. men tror vi bare skal nyte tiden som er <3 vi har sett at alt står bra til og må da bare velge å tro at det fortsetter sann