"Grensesetting" ved matbordet

[Studentmamma88]

Min datter på 10 mnd. har funnet ut at det er hysterisk morsomt å spytte ut alt maten fra munnen inn i hånden sin, for å knø det i fille-biter, for så å slenge det på bordet og slå til maten så hardt at den spretter på gulvet...

 

Hun har gjort dette i 2 uker nå, og teknikken har hun virkelig fått inne! Absolutt ingenting av maten (brød og middag) går ned, da hun konsekvent spytter den ut med en gang hun får det inn i munnen.

 

Hun spiser melk, grøt og fruktmos på skikkelig måte pga. flytende konsistens, og leker med alt mat som er så fast i konsistensen at det er artig å kaste det rundt omkring.

 

Hun har tidligere slitt med spisevegring og vi har hele tiden hatt et positivt fokus rundt matbordet for å vedlikeholde matlysten og gi positive opplevelser rundt spisesituasjonen, men det er ikke særlig morsomt eller positivt. Vi begynner å bli lei hele greia, kjøkkenet og ungen ser ikke ut, og hun blir jo ikke mett heller.

Er redd for at grensesetting rundt matbordet vil gi negativ opplevelse, for hun putter jo maten inn i munnen, men hun spytter den like fort ut igjen... Jeg aner ikke hvordan vi skal få slutt på denne "leken".

 

Tips mottas med stor takknemmelighet:)

[abella]

Det du beskriver er jo noe alle babyer går igjennom på en eller annen måte. Så det er bare en helt naturlig utvikling i å lære seg å spise.

 

Det blir mye gris, ja, veldig mye i perioder, men det går over.

 

Med mine barn har jeg ikke gjort noe stort nummer ut av det. Enten sier jeg bare nei og legger maten opp igjen på bordet (som et eksempel), eller så bryr jeg meg ikke.

 

Det er gjerne mye som skal utforskes: blåse maten ut av munnen, kaste den på gulvet, klaske handa i tallerken osv...

 

I begynnelsen er den måte å utforske spisesituasjonen på, men etter som de blir eldre er det ofte noe de begynner med når de er mette, etter min erfaring.

 

Jeg synes ikke man skal "oppdra" barn mye ved matbordet. Mat skal være naturlig og positivt. Barn lærer seg å spise pent allikevel. Hvis du vil lese litt om det anbefaler jeg deg "Smil - vi skal spise" av Jesper Juul.

 

Det går over

Endret 23. februar 2012 av abella

[Anonym bruker]

Når mine to gutter har holdt på slik så har de fått reaksjon på det.

Ser ingen grunn til at man skal overse en sånn uønsket adferd fullstendig.

Men det holder med å si nei, det er ikke lov å grise/leke med maten.

Og jeg sitter sammen med dem ved kjøkkenbordet hele tiden, hver gang. Bruker ikke tiden barnet spiser (selv) på å rydde kjøkkenet, ta ut av oppvasken ol.

 

Vet det er mange som er uenig med meg, og som konsekvent overser uønsket og roser ønsket adferd. Jeg roser masse jeg også, men har erfart at tilbakemelding på uønsket gir raskere 'resultat' enn om man lar det være.

 

Nå har ikke jeg hatt barn som har nektet å spise, så kan jo være jeg har tenkt annerledes om jeg hadde det.