Dere som har hatt dødt foster på ordinær UL eller senere.

[Anonym bruker]

Jeg leser historier her inne om flere som har vært på ordinær UL og fått beskjed om at det lille hjertet har sluttet å slå.

 

Jeg blir helt bekymret av å lese dette, men har likevel noen spørsmål ang. dette.. Har dere merket noe anderledes før den ordinære ULen? Har der hatt noen som helst form for blødninger i løpet av svangerskapet (tidlig eller sent)?

 

Jeg synes dette er så skummelt. D blir nesten sånn at jeg ikke klarer å glede meg t UL. For er så redd for at noe ska være galt. Men gleder meg jo egentlig t å se og få vite kjønnet og alt sånn =)

 

Takker for svar =)

[cici83]

som gravid som mor er det normalt å bekymre seg..

 

jeg bekymrer meg hver dag over noe...

 

er ikke så mye man kan gjøre vedr dette.. og dersom du får svar fra noen som har opplevd dette.. kan det alikevel hende du opplever de samme symptomene uten at det er noe galt med babyen din..

 

noen få går det dårlig for i svangerskap.. de aller fleste går det bra for.. husk på det...

 

jeg har måttet slutte å lese blogger samt begrense å lese historier om alt som kan gå galt.. er rart men er ikke så bekymret lenger..

 

alle har forskjellige svangerskap.. din måte å oppleve svangerskapet på, er riktig for deg.. kjenn etter daglig hvordan svangerskapet er for deg.. og så er det slik det skal være.. selv om alle andre opplever det annerledes...

 

etter noen få uker nå vil du kjenne mer og mer liv... og det vil være lettere men bekymringene vil aldri slutte..

 

forsøk hvis du kan å leve med det.. ikke kjemp mot alt som kanskje kan skje...

 

lykke til

Endret 20. februar 2012 av 5junibaby

[~HelenMarie+3jenter~]

Enig! Du må tenke på det at dei historier som kjem fram her som oftast er dei ytterst få som opplever noke galt. Utenfor disse forumene er dei ein heil verden med problemfrie svangerskap. Legg ned skuldrene og slapp av.

[Kafo - julibaby12]

Jeg har ikke opplevd et dødt foster, mem fant ut at gutten vår hadde mellomgulvsbrokk som gjorde at han ikke kom til å puste når han ble født og vi måtte derfor avbryte svangerskapet.

 

Det var utrolig tungt og nå som jeg er gravid igjen gruet jeg meg noe sinnsykt til ord. ul.

 

Vil bare si som hun over her skrev at det hjelper ikke å bekymre seg. Jeg nærmest tvang meg selv til å bekymre meg ekstra mye så fallhøyden ikke skulle være så vond hvis det var noe galt denne gangen også, noe det IKKE var, venter en frisk liten jente!

 

Vil bare si at all den bekymringen jeg hadde nå gjorde det ikke noe godt i det hele tatt. Vondt er det uansett om noe er galt, ikke ødelegg svangerskapet ved å bekymre deg, det hjelper ikke. Ta det med ro og tenk at alt er bra! Ikke vits i å ta noen sorger på forskudd, for ja; de fleste svangerskap går bra:)

[Vogndilla]

Det lønner seg aldri for noen å gå å bekymre seg, ikke er det bra for barnet heller. Folk er forskjellige og noen har lettere for å få tunge tanker enn andre, men prøv ihvertfall å skyve dette unna og å ikke ta sorgene på forskudd. Det blir utrolig slitsomt for deg å bli mor hvis du skal bekymre deg for alt som kan gå galt hele tiden, for det er nemlig ikke rent lite. Men litt bekymring er normalt, det er det som skiller en god mor fra en som kanskje ikke er så god.