tar seg aldri opp:(

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

våknet litt før fire i natt av vondt i magen... kjente det hele tiden at det var sårt i magen og det tok seg opp i tak hvert 6-8 minutt helt fram til halv sju... trodde jeg måtte på do hele tiden men det fikk jeg ikke til... litt før halv sju tok jeg to paracet og da fikk jeg sovet litt fram til ni. da sto jeg opp å kenner at di fortsatt er der men ikke så jevne og vonde som di var i natt. har hatt masse kynnere i to uker nå å kjente forskjell på dette.

men hvorfor i all verden kan det aldri ta seg skikkelig opp så jeg blir ferdig med dette?undrer.....

fler som har det slik=?

[vaggle]

har du 2 før ??? kynnere blir værre med fler fødsler .. jeg ble veldig dårlig ubestemmeilg vondter her å der ,og meget sliten ,6 uker før termin m nr 3 hadde hatt mye kynnere i lang tid ... doktoren og jeg mente at det var mulig at jeg var lenger på vei enn u.l. termin sa ble blandt annet sendt på ny u.l. av legen min men samme damen var der da som da jeg var der første gang hun konkludeter med at hun viste best babyen var bare sto r.. og det var INGEN vits å overprøve hennes termin dato !!!! så dum mætte jeg ikke være ... men altså 6 uker før temin jeg lå hele dagen orket ikke ha øynenen oppe men fikk heller ikke sove... svigermor var innom og mente en tur på lege vakten var det beste - der fikk jeg beskjed av legen at det ikke fantes noen sykdom med sammenfallende symtomer som de jeg ga - jeg måtte være rar.... men ble langt inn over natta det var da ganske sent på kvelden . dagen etter følte jeg men bedre og ville hjem, men damene på føden anbefalte meg et døgn til på sykehuset for å hvile utpå eftan ville jeg igjen hjem ,,, men ble overtalt til å bli samboer kom på besøk og mens han var der fikk jeg rier følte det som rier og ikke kynnere men sykepleierne var meget stri på at dette var kynnere det måtte jeg bare forstå at dette var siden jeg skulle ha nr 3 var det normalt med kraftige kynnere . men mine økte på jenvt og trutt samboeren min mått hjem til barna , jeg lå igjen alene på rommet og begynte etterhvert få ganske så vondt. ringte på søster som kom med paracet -2 stk... jeg lå en stund til ... men smertene ble bare sterkere ringte på igjen da kom søster med en sprøyte morfin som jeg fikk å låret med beskjed om å sove å slappe av jeg spurte om de ikke kunne sjekke om fødselen var i gang om det hadde begynt å åpne seg der nede .. de blåste det av med at dette var bare kynnere sov nå... om en halvtime er alle smerter borte sa de da virker sprøyta du fikk. ok jeg vet jo ikke tenkte jeg dissa damene her vet nok hva de snakker om .. men 15 min etter sprøyten ringte jeg samboeren og ba han komme .. 20-25 min etter ringte jeg på søstra denne gangen var det ikke lenger et spørsmål men en befaling at hun SKULLe se etter om jeg hadde åpning ..... det gjorde hun da ganske så motvillig.... det viste seg at jeg hadde rett og hadde full åpning og ble rushet inn på føde stuen pappaen kom og rakk såvidt bli med på pressriene og se veslejenta si bli født<3 men stiller men undrende etter dette til menneskene jeg møtte p veien ... som ikke etterpå engeng ville innrømme sine feil... jenta ble forresten født dagen før min egen termin .. og var fullbåren!

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

jeg har ei fra før...på fem og et halvt..

har hatt mye kynnere denne gangen her.. men føler di er annerledes nå enn i overigår... er så sår i magen...

uff at di ikke bare kan skjekke da med en gang så det ikke blir slik et stress så lenge den som skal føde kjenner det selv. mens termin er 27 feb og ul 2 mars så ikke så stor forskjell her da.