...Og der kom mensen ja....!

[Misspiggy1]

Flott altså! :/

Jeg er jo helt ny i dette Oppdrag Baby Prosjektet, hvordan holder dere ut testing,måling,grubling og ikke minst all denne ventingen jenter????

Førstemann (2001) ble til på tross av både p-piller og forsiktighet, men nå som Den Store Livsplanen er klar, og både mor og far er superklare for familieforøkelse så er alt plutselig bare stress og mas - og baby blir det i hvertfall ikke! (Hverken på første,andre eller tredje forsøket - noe jeg selvfølgelig tok som en selvfølge at skulle være lett som en plett da jeg har hatt en overfruktbar kropp tidligere...makan...!)

Her burde selvfølgelig realiteten i forhold til alder,at man sitter her med bare en eggstokk etter operasjon og andre faktorer slått meg hardt i hodet for lenge siden men likevel...

Men altså,hvordan takler dere de lange dagene, skuffelsene, oppturene og nedturene?

"å bite tennene sammen og gå på med friskt mot" eller "Slapp av og ikke stress med det", eller også "Tenk på noe annet så skal du se det skjer noe" er veldig lett for andre å si,ikke fullt så lett når man sitter midt oppe i det og alt man ønsker seg og tenker på er BABY!!!!

Babybabybabybabybabybabybabybabybaby......

[turbooglykkelig]

Vi brukte 7 dedikerte forsøk på førstemann, nr to kom på slump (med litt champagne innabords og stor enighet om at vi jo ikke blir gravide på første forsøk ) og så når vi skulle forsøke å sette tredjemann til verden måtte vi gjennom 3 triste aborter og en hormonkur før han satt... Så jeg har ingen god oppskrift til deg annet enn den vanskelige - prøv å tenke på andre ting... Lykke til!

[tingeling<3]

Flott altså! :/

Jeg er jo helt ny i dette Oppdrag Baby Prosjektet, hvordan holder dere ut testing,måling,grubling og ikke minst all denne ventingen jenter????

Førstemann (2001) ble til på tross av både p-piller og forsiktighet, men nå som Den Store Livsplanen er klar, og både mor og far er superklare for familieforøkelse så er alt plutselig bare stress og mas - og baby blir det i hvertfall ikke! (Hverken på første,andre eller tredje forsøket - noe jeg selvfølgelig tok som en selvfølge at skulle være lett som en plett da jeg har hatt en overfruktbar kropp tidligere...makan...!)

Her burde selvfølgelig realiteten i forhold til alder,at man sitter her med bare en eggstokk etter operasjon og andre faktorer slått meg hardt i hodet for lenge siden men likevel...

Men altså,hvordan takler dere de lange dagene, skuffelsene, oppturene og nedturene?

"å bite tennene sammen og gå på med friskt mot" eller "Slapp av og ikke stress med det", eller også "Tenk på noe annet så skal du se det skjer noe" er veldig lett for andre å si,ikke fullt så lett når man sitter midt oppe i det og alt man ønsker seg og tenker på er BABY!!!!

Babybabybabybabybabybabybabybabybaby......

så kjedelig at mensen kom misspiggy. jeg tror jeg har ikm i dag. det er helt jææævlig å gå rundt å vente.testet negativt. i går...så vi får se.har spottet rødbrunt 2 dager...så d er vel lite håp på at det sitter spire :-(

[ponita]

Hei ser det er flere i min situasjon, eg har prøvd no i 1,5 år, men har vært vanskelig denne gang, har ei jente på 3 år, så eg håpte eg kunne få en tett søsken til. Der jeg ble gravid med en gang.. Denne gang har det bare vært helt umuligt. Har begynt med akupunktur i håp om at det kan fungere, veldig mange som anbefaler det. Så håper det kan ha funksjon Og at i løpet av mnd at det vokser en spire her. Nett ferdig med mensen så ikke gravid denne mnd heller Men ønsker deg masse lykke te og håper det virkelig går seg til snart. Ikke noe kjekt når det stopper seg opp.