baremeg.. Skrevet 14. februar 2012 #1 Skrevet 14. februar 2012 Før jeg blir helt sprø av tanker.. Vi har i mange mnd vært redd for at vi ikke kan få et biologisk barn sammen siden prøven mannen leverte var helt blank- ingen sædceller. For noen dager siden var vi på riksen og fikk svar på at den andre sædpøven han leverte inneholdt noen ganske få sædceller. Nå skal han om en ukes tid tilbake hvor de skal sjekke om han har cædceller i testikkelen eller bitestikkelen. Vi har fått et lite håp igjen- kanskje vi blir foreldre snart? er så spent. Hvis ikke det var noe særlig å hente måtte vi ta stilling til om vi ønsker donorsæd, noe jeg tror vi ikke gjør. Vet ikke hva jeg vil med innlegget, bare få ut noe tanker tror jeg.. Noen som har vært borti noe av det samme?
Tutla Skrevet 14. februar 2012 #2 Skrevet 14. februar 2012 Vi har vært der! Flere prøver uten noe som helst tegn til både sædceller, for så å bare finne døde og deformerede, til nå å ha 2 flotte barn laget ved ICSI, og ruger igjen. Vi fikk hjelp av dr.Purvis i Oslo til å øke antall og kvalitet, desverre så nådde han ikke målet sitt med å få mannen helt god. Men han klarte å lure frem noen ved hjelp av hormoner og antibiotika i mange måneder. Og nå har kvaltiteten holdt seg i 6 år (stabilt lav, men den er der!). Lykke til med utredningen! Og vær ikke redd for å kontakte andrologsik senter på Skøyten (tror jeg det var). Dr.Ken Purvis var helt enorm flink!
baremeg.. Skrevet 14. februar 2012 Forfatter #3 Skrevet 14. februar 2012 Tusen takk for svar! Skal ha notere meg navnet. Mannen min skal jo få utført tesa om en uke så har et lite håp om at de finner friske sædceller.
baremeg.. Skrevet 14. februar 2012 Forfatter #4 Skrevet 14. februar 2012 Før jeg blir helt sprø av tanker.. Vi har i mange mnd vært redd for at vi ikke kan få et biologisk barn sammen siden prøven mannen leverte var helt blank- ingen sædceller. For noen dager siden var vi på riksen og fikk svar på at den andre sædpøven han leverte inneholdt noen ganske få sædceller. Nå skal han om en ukes tid tilbake hvor de skal sjekke om han har cædceller i testikkelen eller bitestikkelen. Vi har fått et lite håp igjen- kanskje vi blir foreldre snart? er så spent. Hvis ikke det var noe særlig å hente måtte vi ta stilling til om vi ønsker donorsæd, noe jeg tror vi ikke gjør. Vet ikke hva jeg vil med innlegget, bare få ut noe tanker tror jeg.. Noen som har vært borti noe av det samme? Vil gjerne høre om det om det er flere som har erfaringer
Thea-81 Skrevet 14. februar 2012 #5 Skrevet 14. februar 2012 Vi var i samme situasjon for noen år siden!!! Fikk samme beskjed som dere, først steril - så noen få svømmere. Fikk tvillinger med ICSI på første forsøk (og klinikken mente da at det var mer enn nok..dvs det ikke er mye som trengs Mannen var også hos Dr Pervis, men usikker på om det gjorde noe forskjell.. Brukte klinikk i DK da vi ville ha mulighet for anonym donor om nødvendig..
baremeg.. Skrevet 15. februar 2012 Forfatter #6 Skrevet 15. februar 2012 Vi var i samme situasjon for noen år siden!!! Fikk samme beskjed som dere, først steril - så noen få svømmere. Fikk tvillinger med ICSI på første forsøk (og klinikken mente da at det var mer enn nok..dvs det ikke er mye som trengs Mannen var også hos Dr Pervis, men usikker på om det gjorde noe forskjell.. Brukte klinikk i DK da vi ville ha mulighet for anonym donor om nødvendig.. Tusen takk for at du deler dette Kjenner håpet stiger litt Fikk mannen din utført Tesa også?
Thea-81 Skrevet 15. februar 2012 #7 Skrevet 15. februar 2012 Nei, trengte ikke det. Vi følte vi hadde fått veldig negative spådommer fra leger i Norge (Rikshospitalet, Volvat etc), men på klinikken var de superpositive og som sagt så er det ikke mye de trenger Har heller ikke vært noe problem når vi nå er i gang med nye ICSI-forsøk!
baremeg.. Skrevet 15. februar 2012 Forfatter #8 Skrevet 15. februar 2012 Nei, trengte ikke det. Vi følte vi hadde fått veldig negative spådommer fra leger i Norge (Rikshospitalet, Volvat etc), men på klinikken var de superpositive og som sagt så er det ikke mye de trenger Har heller ikke vært noe problem når vi nå er i gang med nye ICSI-forsøk! Nei, trengte ikke det. Vi følte vi hadde fått veldig negative spådommer fra leger i Norge (Rikshospitalet, Volvat etc), men på klinikken var de superpositive og som sagt så er det ikke mye de trenger Har heller ikke vært noe problem når vi nå er i gang med nye ICSI-forsøk! Så flott :)
utålmodigprøver Skrevet 13. mars 2012 #9 Skrevet 13. mars 2012 Vi er der. Samboeren min fikk svar på sædprøve for ca 1 mnd siden. De fant ingen sædceller. Venter nå på ha som skal skje videre, men syns ting går forferdelig sakte. Jeg holder også på å blir sprø av alle tankene. Sliter med at samboeren min ikke vil snakke om det, og når jeg nevner noe om det så sier han at jeg maser. Jeg vil gjerne dra til dr.Purvis i Oslo, mens han vil prøve det offentlige først. Er redd for om han er helt steril, og hva vi da gjør videre.
monky Skrevet 13. mars 2012 #10 Skrevet 13. mars 2012 hei:) jeg skal ikke leke "Klara klok" men det kan være mannen din føler veldig skyld for at dere er barnløse og for at du har det tøft nå. var sånn hos oss hvertfall, han hadde dårlig prøve og mine var fine, og når jeg sa noe m prøverør ble han litt sur og ville ikke, senere viste det seg at mine prøver også var veldig dårlige, og etter det har det vært lettere å snakke... nå har vi liksom ett felles problem.. dette er jo ikke ikke for å være slem fra hans side, men han så jo jeg gråt når mensen kom og reaksjonen når alle andre ble gravide, synes det var tungt at det var "hans skyld" + self at han ville det sterkt selv... jeg har ikke sagt noe ttil han om denne forandringen, men tror det kan være grunnen; forståelig nok synes jeg selvom det blir vanskelig for oss. derfor dette forumet er gull!!! dette ble langt! lykke til!!!!!!
utålmodigprøver Skrevet 13. mars 2012 #11 Skrevet 13. mars 2012 hei:) jeg skal ikke leke "Klara klok" men det kan være mannen din føler veldig skyld for at dere er barnløse og for at du har det tøft nå. var sånn hos oss hvertfall, han hadde dårlig prøve og mine var fine, og når jeg sa noe m prøverør ble han litt sur og ville ikke, senere viste det seg at mine prøver også var veldig dårlige, og etter det har det vært lettere å snakke... nå har vi liksom ett felles problem.. dette er jo ikke ikke for å være slem fra hans side, men han så jo jeg gråt når mensen kom og reaksjonen når alle andre ble gravide, synes det var tungt at det var "hans skyld" + self at han ville det sterkt selv... jeg har ikke sagt noe ttil han om denne forandringen, men tror det kan være grunnen; forståelig nok synes jeg selvom det blir vanskelig for oss. derfor dette forumet er gull!!! dette ble langt! lykke til!!!!!! Det er nok sikkert ikke lett for han heller nei, i å med at å få barn er det jeg vil mest her i livet. Men han kan jo ikke se helt svart på det før han har tatt videre prøver, er vi heldig er det fortsatt håp. Dette forumet er gull ja, godt å kunne snakke med andre som er i samme båt!
Splenda Skrevet 13. mars 2012 #12 Skrevet 13. mars 2012 Vi er også i samme situasjon. Vi fikk beskjeden om at det ikke fantes sædceller i min manns prøve for 3 uker siden, men orket ikke tanken på å vente et halvt år på å finne ut om han er helt steril, så vi skal inn til Hausken i overimorgen for å få utført tesa. Er så nervøs og spent! Livredd for at det lille håpet vi har skal knuses på nytt, men det skal bli en lettelse å få et svar uansett. Det verste er å gå rundt og ikke vite noe, jeg holder også på å bli sprø av alle disse tankene.. Så jeg er veldig takknemlig for at min mann var enig i å gå privat for å få fortgang på det.
Ventende83 Skrevet 5. mai 2014 #13 Skrevet 5. mai 2014 Dette er aller første gang jeg som mann registrerer meg i et forum for å dele og finne trøst, men en gang må være den første. Og akkurat når det gjelder dette må jeg si tankene roterer ekstremt mye. Jeg er 31 år i skrivende stund og har nettopp vært og avlagt sædprøve på Andrologisk i Oslo. (Ken Pervis's kontor) Jeg er en av de hvis testikler ikke kom ned i scrotum idet heletatt, og min årgang er desverre svært oversett av datidens barneleger. Dette ble ikke oppdaget, ei heller operert før jeg var i skolealder (8 år gammel). Dette fenomenet er etter hva jeg har hørt en av hovedårsakene til nedsatt fertilitet hos menn. Som sagt ble prøven avlagt idag og alt jeg kan gjøre er å vente. Forskjellen mellom meg og etter hva jeg kan skjønner majoriteten av andre menn i samme situasjon er at jeg er helt åpen om det. Både ovenfor kona samt gode venner og familie. Jeg sluttet å røyke for 1 år siden da det er det minste jeg kan gjøre for å legge forholdene til rette (sett bortifra andre helsemessige gevinster). Likevel forbereder jeg meg veldig på den tunge beskjeden "Det er ikke funnet noen sædceller i din sædprøve avlagt dato bla bla bla…" Det er ikke lett å være optimist med de forutsetningene jeg desverre har. Men jeg håper likevel at et mirakel kan skje og at kona mi og jeg kan bli biologiske foreldre likevel men den hjelp som evt måtte finnes. Noen som er/har hørt om tilfeller som mitt mtp for sen operasjon av testikkel-retensjon?
Ventende83 Skrevet 5. mai 2014 #14 Skrevet 5. mai 2014 Jeg ser forøvrig at dette forumet er for kvinner (hahahaha).. Litt humor i etterpåklokskapens tegn kan ikke skade.. Jeg regner derfor ikke med noe vettdugt svar på mitt innlegg. Men jeg fikk ihvertfall luftet tankene.
Stjernemagnolia Skrevet 5. mai 2014 #15 Skrevet 5. mai 2014 (endret) Min samboer ble som du operert for kryptokisme da han var åtte år. Det var under en rutinesjekk de fant ut den ene ballen ikke hadde falt ned i pungen så han ble operert for dette. Vi har på grunn av infertilitet funnet ut at vi sammen har et problem med å bli gravide. Prøvde i mange år med hjemmemetoden men den viste seg å ta lang tid. Vi har opplevd graviditet sammen men jeg abortert flere ganger og fikk etterhvert diagnosen habituell abort pga forhold med meg, problemer med blodkoagulering. Så ja, det er mulig å få det til men det byr på utfordringer med hensyn på tid. Han har tatt flere sædprøver med noe varierende dårlig resultat. Som hovedkonklusjon på hans prøver hos Rikshospitalet står det "R: oligo-astheno-terratozoospermie, redusert befruktningsevne. Vi ble derfor henvist til IVF-avdelingen på Rikshospitalet. Har senere hatt tre ICSI forsøk pga dårlige sædprøver. Under alle forsøkene så kom det til fefruktning og det ble innsett av embryoer. Ble gravid en gang etter forsøk med ICSI der men mistet dessverre. Har også hatt syv forsøk på privat klinikk hvor det også ble funnet gode nok spermier til å befrukte embryoer i alle de syv ICSI forsøkene. En gang ble jeg også gravid, men mistet også dessverre den gangen på bakgrunn av min diagnose. Var i en periode litt oppgitt over min manns dårlige spermresultater men tenkte som så vi må være to for å lage et barn og det er denne mannen jeg VIL ha barn med ingen andre. Vi hadde en stor krise i forholdet og holdt på å gå fra hverandre for noen år tilbake på bakgrunn av alt slitet i hverdagen og med problemer i forhold til barneønske. Vi valgte hverandre igjen og i dag er vi tettere enn noensinne og mere åpne mot hverandre. Vi skal være sammen uansett om vi får barn eller ikke. Vi kommer til å prøve til vi vet det ikke er håp igjen for da har vi prøvd det vi kan for sammen å få et kjærlighetsbarn. Går det ikke har vi blitt enige om å prøve eggdonasjon evt embryodonasjon i utlandet. Mitt råd er å ta vare på kjærligheten oppi alt sammen for det er tungt både psykisk og fysisk å gå gjennom disse prøvelsene og alt som følger med. Nå tenker jeg så lenge legen finner noen levende spermier enten via avlevert test eller via tesa er det håp. Det er mulig det tar bare litt lengre tid. Endret 5. mai 2014 av Stjernemagnolia
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå