Flere som føler seg ensome her?

[CHC]

Jeg er så ensom at jeg snart dør på meg. Eneste jeg ser i løpet av uka er min sønn på 15 mnd og samboerne min nå og da.

 

Venner ble så og si borte etter at jeg fikk sønnen min og slekta prioritere andre enn oss.

 

Vi fikk ikke barnehageplass så her må vi bytte på å være hjemme frem til høsten 2012.

 

Når jeg først ser samboer så er det i bytte av hvem som skal han sønnen våres og ved handlig av mat og alt huslig, så går vi på en måte til hvert vårt igjen. En har ungen og en må på jobben.

 

Sønnen våres kjeder jo også vettet av seg når han bare går hjemme med oss og han en mye survete stakars.

 

Går snart på veggen jeg. Kan vel si jeg føler meg deprimert selv om jeg ikke har noe spess grund til det. Bare veldig ensom.

 

Flere som har det sånn?

[Anonym bruker]

Ja her er jeg også ensom!

 

Når mannen er på jobb, føler jeg meg som verdens ensomste person å jeg pakker meg inn å vekk fra verden inne i dette huset....

 

I dag tok vi en tur ut i den store verden å gikk for å møte noen på en åpend samling i nærheten. kjempekoseligt.... HVor bor du

[Anonym bruker]

Jeg er nyinnflyttet til en mindre by og jeg meldte meg inn i en barnegruppe for vår by på Facebook. Der kom jeg i kontakt med andre småbarnsmødre og vi treffes jevnlig med barna. Det var en fin måte å både bli kjent med andre, la barnet mitt bli kjent med andre, få vosenkontakt og får å ha noe sosialt å gjøre.

Så det kan du prøve.

 

Ellers så fins det kanskje en svømmehall eller et bibliotek der du bor? Vi er ofte både i basseng og på biblioteket.

[CHC]

Jeg bor i Hamar. Jeg valgte å si nei til barselgruppe pga at jeg ikke orker masse damer og unger på en gnag men noen få hadde jo gått ann.

 

Vi har jo svømmehaller og div ting å gjøre men jeg savner voksene samtaler. Kanskje om noe anna enn bleier og mating...

[El1]

Jeg var også ensom da jeg var hjemme, man blir helt rar av det mener jeg og da var såååå utrolig deilig å begynne jobbe igjen (jeg var kjempelei jobben før jeg fikk barn). Det som er dumt er at det blir litt sånn ond spiral med at man ikke orker gjøre noe også burde man virkelig egentlig gjort noe, på en måte.

[Anonym bruker]

Jeg bor i Hamar. Jeg valgte å si nei til barselgruppe pga at jeg ikke orker masse damer og unger på en gnag men noen få hadde jo gått ann.

 

Vi har jo svømmehaller og div ting å gjøre men jeg savner voksene samtaler. Kanskje om noe anna enn bleier og mating...

 

Når du selv velger å takke nei til tilbud om sosiale arena så syns jeg ikke synd på deg.

 

Det er ingen som plutselig ringer på døra di. DU må gjøre en innsats selv for å bli kjent med folk og får å få deg venner.

Og hvem vet? Damene i barselgruppa snakker helt sikkert om andre ting også. Kanskje noen av dem til og med har et liv utenom hjemmet, en hobby, en jobb, en felles interesse med deg?

[Anonym bruker]

Jeg er med i en barselgruppe og vi snakker om all verdens temaer.. Klart det blir litt bleier og konsistens og frekvens på bæsj, men det er jo en stor del av hverdagen vår nå... Men vi klarer faktisk å komme ut av det sporet iblant!!

[CHC]

Jeg sliter i perioder med angst så å bli med i en gruppe med masse ukjente var ikke noe for meg. å så var det jo så mange som var på oss tiden rett etter gutten ble født så jeg var så sliten men etter ca et halvt år ble det heeelt stille fra alle. Jeg ber folk på midager og kos og alt jeg kan by på her hjemme men folk har ikke tid. Går meg turer inn til byen for å se om jeg treffer på gamle kjente men folk er på jobben osv. Så det blir ofte bare samboer og svigers jeg ser mest. Men men... Ser jo flere har det litt sånn og leser også at det blir flere og flere ensome folk. Jeg har det jo så bra ellers på en måte. Savner bare noen å snakke med. gjerne noen uten unger også.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener...

 

Jeg er innflytter til et sted og har hittil ikke blitt kjent med så mange som jeg kan kalle nære venner. Har 3-4 stykker som jeg kan omgås en sjelden gang, men ellers er det mest mannen min jeg er sammen med. På jobben min er det bare eldre damer som jeg ikke akkurat kan ha sosial kontakt med på fritiden.

 

Og jeg vet akkurat hva du mener med at venner forsvinner når en får barn. Av min mann sine venner er det bare ett eneste vennepar som har holdt kontakten med oss etter vi ble foreldre. Resten er ungkarer og "spellemenn". Og de er aldri interessert i å treffes!

 

Når det gjelder barselgruppe så er det en fin måte å treffe andre mødre på. Men hvis du har sosial angst så skjønner jeg det kan være skremmende. Jeg har også det og har ikke vist helt hvem jeg er i gruppene for jeg følte vi var litt for mange til at jeg slapp meg litt mer løs.

 

Prøv å skaff noen å være sammen med via internett kanskje? Her kan du jo kanskje finne noen fra samme sted som kan kjenne seg igjen i problemene du har med angst osv?

 

Lykke til!