Jeg er kanskje syk, men jeg blir skuffa hver morgen når det ikke er blod i trusa

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, noe som var mitt aller aller siste ønske. I mitt hode er jeg ikke gravid. Jeg har ikke noe i magen og jeg blir ikke gravid før om flere år!

 

Jeg skal på sykehuset og ta medisinsk abort om ett par uker, men skulle helst ha gjort det igår!

De to siste kveldene har jeg hatt vondt i magen og lagt meg med et håp at jeg skal miste, men den gang ei.

 

Vet jeg er en syk person, men detta er jævlig!!!

[Mamma'n og englebaby'n]

Tror ikke det er noe bedre å være uønsket gravid enn å være ufrivillig barnløs.. Så du trenger ikke være syk for å tenke disse tankene. Selvsagt et det sikkert hårreisende for de som sliter å lese slike innlegg, men begge er i en uønsket situasjon - og det er sjelden ålreit. Masse lykke til!

[Tante_Esel]

heisann! For 8 aar siden var jeg i din situasjon... jeg ønsket ikke aa vaere gravid, men jeg var det altsaa... jeg tok provosert abort, og siden den dagen har jeg vaert tilfreds med valget mitt...

 

Og naa, vi startet prøving for 3 aar siden, har vaert gravid utenforlivmor, hatt en sa, 3 mislykkede ivf... og øsnket om baby er saa stort som alt i verden! Men jeg kunne heller ikke tenke meg aa hatt en 8 aaring naa...

 

Poenget er at det viktigste er at du er tilfreds med valget ditt!

 

og ikke alle faar en historie som meg., selv om de tar abort

 

Haaper du faar ordnet opp i dette saa for som mulig! sender deg masse medfølelse!

[loulou123]

Hei, vet hvordan du har det. Har slitt med samme "ønsket" siden jeg fant ut at graviditetstesten var positiv torsdag sist uke. Er student i utlandet, og kun halveis i studiet så dette var ikke noe jeg så for meg eller ønsket meg i det hele tatt. Men fikk ordnet time den 27.02 på sykehuset i Norge og snakket med en ganske sympatisk sykepleier. Tror det er å foretrekke å få gjort det med hjelp,støtte og veiledning av sykehuset heller enn å spontanabortere (selv om jeg vurderer hjemmeabort siden jeg bor et stykke unna sykehuset). Jeg hadde de samme tankene som deg de første par dagene. Ventetiden er grusom og får tankene til å spinne, du er ikke syk av den grunn! Jeg varierte mellom ønsket om å våkne opp etter å ha spontanabortert og tanken på om abort var noe jeg egentlig ville siden jeg føler graviditeten så godt på kroppen og nesten "føler" at det vokser inni meg. Og om jeg er sterk nok til å avbryte svangerskapet etterhvert som at ventetiden har gjort at jeg har knyttet meg mer og mer til fosteret jeg bærer på.. Det er en påkjenning og ikke føl deg skyldig for at du har slike tanker innimellom. Du er ikke alene i å ha tenkt slik. ønsker deg alt godt og krysser fingrene mine for at alt kommer til å gå bra.