Hvorfor skal alle ha en mening?

[Anonym bruker]

Jeg må nesten bare få ut litt "steam" jeg... Er litt oppgitt akkurat nå over alle som skal ha en mening om babyen "min" og oppdragelsen og alt.

 

Jeg har en jobb hvor jeg har veldig høy respekt. Jeg kan faget mitt ut og inn, og blir sett på som en ressurssterk person. Når det gjelder babyer er jeg litt mer usikker og dette utnyttes av alle. Akkurat nå (babyen er 3 mnd) så sliter vi med å få han til å sove. Og ALLE skal ha en mening på hvordan vi skal få han til å sove. Svigermor kommer "tilfeldig" innom oss ved leggetid bare for å hakke på opplegget mitt. Jeg blir sprø! Og det hjelper ikke at mannen min rotter seg sammen med henne. "Jeg lurer på om han er sulten jeg"... sier jeg forsiktig, mens de begge sier at han ikke er det og bærer frem og tilbake på et barn som hylgråter. Nå sitter jeg her med PC´en og føler jeg blir satt HELT på siden! Grusomt! Gleder meg til hverdagen igjen hvor jeg og lillegutt kan kose oss sammen på dagtid. Bare jeg og han! Og INGEN blander seg inn....

 

Og ja, jeg bør nok bli flinkere til å si i fra.....!

[abella]

Uff det hørtes slitsomt ut!

 

Det er heldigvis ingen i mitt nærmiljø som blander seg noe særlig med hvordan vi gjør det med barna våre. Det hender kanskje at min mor kommer med et lite velmenende råd, men det overhører jeg glatt og da sier hun ikke mer.

 

Kanskje du burde tenke litt gjennom hvordan du fremstår i jobbsammenheng som gjør at folk får respekt for deg? Hva utstråler du? Hvordan ordlegger du deg? Hvordan ser du på deg selv? Kanskje du kan forsøke å overføre noe av denne selvsikkerheten til hjemmebane sånn at du blir flinkere til å si ifra? Jeg regner med at du ikke alltid er skråsikker på alt på jobben heller, men allikevel klarer å finne ut av hvordan dere skal gjøre det for å komme fram til en konklusjon.

 

Og så ville jeg sagt til svigermor at det er hyggelig at hun stikker innom, men det passer ikke så godt midt i leggetida, så kanskje hun kan komme til andre tidspunkter.

[Anonym bruker]

Jeg sa med hyggelig tone, men bestemt til folk som var litt for frempå: Tusen takk, hyggelig at du vil bidra - men jeg vil finne ut av det selv på min måte ;-)

[Gjest isimagen]

Aj aj. Så kjipt!

Ja, si i fra til svigermor.

Jeg ville aldri finne meg i at hun kom på døra uten å ha ringt på forhånd. Og aldri i verden for å "hjelpe til" med leggingen. Heldigvis har svigermor vett nok til å holde seg unna

[Hannah-]

Huff og huff... kjenner følelsen. Mange sånne i min familie. Og de har jo hatt så og så mange unger selv, så de vet jo hva de snakker om, ikke sant? Men virker som de enten har gått litt fort frem selv, eller har glemt hvordan det var da ungene var helt små. Som min mormor som ville gi gutten min velling da han var 3 uker gammel siden jeg ammet hele tiden. Han ble jo tydeligvis ikke mett mente hun. Eller tanten min som mente han var bortskjemt siden han ikke ville ligge på gulvet og leke og pludre (også da han var 3 uker).

 

Jaja, jeg sa stort sett ingenting, men har kommet på masse i ettertid som jeg burde ha sagt. Men skrek han når noen andre holdt ham, så kunne de si hva de ville, da tok jeg ham bare.

 

Forresten, at mannen og svigermor rotter seg sammen ville jeg tatt opp med han, det går ikke an. Det er ikke de to som er foreldrene.

[Anonym bruker]

Neste gang de rotter seg sammen, setter du deg på bakbeina og sier skikkelig ifra! At dette klarer du og ta deg av! Sett de litt på plass om du klarer.. Ingen god følelse når du føler at du blir "overkjørt".. Vet ossen det er. Hadde det på samme måte.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Fordi de fleste bare mener det godt, men herregud hvor slitsomt det er!! Alle har en mening som de tror er rett, men du kjenner ditt barn best;) Neste gang kan du prøve å si bestemt at du skal prøve å gi han mat og derfor trenger fred og ro. Jeg ammet aldri blandt familien fordi jeg syns det ikke var behagelig å slenge ut puppen for å bli beglodd, OG fordi da fikk jeg fred og ro med henne en stund:) Vet ikke om du ammer, men lag flasken selv om ikke, og ta babyen din

Jeg hadde ikke godtatt at min svigermor kom innom uten forvarsel hele tiden, da hadde jeg klikket! Skjønner virkelig ikke at folk kan være så frekk altså!

Lykke til!!

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

og forresten...jeg er også en av de som ikke helt tør å si ifra, det må alltid gå gjennom sambo;) Men jeg har tenkt litt på at dersom alle absolutt skal blande seg, så må det i hvert fall være lov å si ifra også! Men det er lettere sagt enn gjort, hehe...

[Cimorene]

Blæ, sure folk som alltid skal legge seg opp i alt. Pleier bare å si ja og ha og så gjøre som jeg vil uansett. Skikkelig dårlig gjort av mannen din da!!

 

3 mnd gammel? min også begynte å trøble med søvnen da, hun hadde et utviklingssprang da (vanlig med det ved 12 uker) så da var det grinete og kontaktsøkende unge som ikke ville sove som vanlig. Det var denne tida hun oppdaget hendene sine, begynte å 'snakke' mer og rulle fra mage til rygg. Det går over

 

Og snakk med mannen din om at du føler deg sviktet når han rotter seg sammen med moren sin mot deg, ikke sikkert at han tenkte over det. Min svigermor har heldigvis skamvett nok til å ikke komme i tide og utide på besøk eller legge seg opp i barneoppdragelsen vår...

[Anonym bruker]

Er så glad både mamma og svigermor kjenner sin "besøkelsestid"!

Ingen av dem blander seg inn i hvordan vi gjør ting.

 

Og jeg har svært mange venner med babyer, men vokter meg vel for å gi "råd". Om noen klager over et problem, så forteller jeg gjerne hvordan vi taklet liknende, men det er da opp til dem om de ønsker å følge vår metode.

Ei venninne sa det faktisk en gang: Synes det er så vanskelig, for alle sier forskjellig.

Så jeg svarte at jeg kan jo bare fortelle hvilke erfaringer vi har med våre barn. Det er jo ikke sikkert det fungerer for andre. Blir opp til dem å prøve det om de vil.

 

Hva svigermoren din angår. Det er uakseptabelt at mannen din stiller seg på hennes side! Og en baby som hylgråter vil ha trøst! Om du ammer, så er det beste trøsten. Det kan ikke svigermor stille opp med!

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt...høres IKKE noe hyggelig ut. Tror jeg hadde blitt fly f...(men pysete som jeg er hadde jeg holdt det inni meg) om svigermor hadde kommet innom for å "hjelpe" med leggingen. Mange babyer i den alderen har stort behov for kroppskontakt og å få drikke seg skikkelig mett før de tar kvelden, og det at de "hindrer" deg i å amme er jo helt latterlig! Kunne du nevnt for henne for eks at helsesøster har anbefalt at babyen får ligge ekstra til brystet om kvelden? Min har alltid hatt behov for det, er nå 4 mnd, og har gradvis fått tidligere leggetid, men har fremdeles ikke sovnet før mellom 21:30-22 om kvelden, noe som i og for seg er greit da det tidligere var rundt midnatt.

 

Syns det er en "vanskelig" tid vi lever i, i forhold til at vi nå har så mye kunnskap om babyer, og det er så mye som er "rett og feil" når det gjelder rutiner og oppdragelse. Det kan være vanskelig å vite hva eller hvem man skal høre på, men ett råd jeg kan gi er i alle fall å LYTTE TIL MAMMAHJERTET OG VIT AT DU KJENNER BABYEN DIN BEST. (selvfølgelig kan du ta imot råd, men kjenn godt etter hvordan du selv føler det!)

 

Her i gården er det ammingen folk hele tiden tyter på; om jeg ikke snart skal begynne med grøt (4mnd baby) så "slipper" jeg å amme hele tiden. Jeg har ikke lyst å begynne enda, har en jente som legger GODT på seg og er god og rund, sover fint om natten (våkner i intervaller på 3-6 timer for mat og sovner igjen) og er blid og fornøyd, men folk i familien maser om at jeg må begynne med grøt. Utrolig irriterende! Prøver å gjøre det jeg og sambo føler fungerer for oss, men ikke alltid like lett når man blir bombardert med velmente råd fra alle rundt...