skjønner IKKE hvorfor alle skal annonsere graviditeten paa facebok!

[Temperance]

Adine skrev i svar #6 hva hun mente med det siste der, for det kom feil ut. Hun mente at når hun blir gravid så vil hun ikke at andre skal sitte med samme følelsen som hun får når noen annonserer graviditet på facebook.. Derfor vil hun selv ikke skrive noe når hun blir gravid.

 

Det det du siktet til #22, ikke sant? Synes ikke det er noe galt med det Adine sier/mener i denne tråden.

[Anonym bruker]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

 

Det sier jo litt om deg da!!!!

 

ja kanskje det gjør det, men jeg tør ihvertfall aa fortelle verden at jeg ikke er perfekt, og at jeg kanskje har det litt tøfft! jeg var ikke ute etter aa ta noen, bare trengte aa lufte hodet mitt litt, og da er det godt aa kunne gjøre det her!

 

spar oss for det neste gang da, dette er jo bare idiotisk...

[Tante_Esel]

Jeg er på den andre siden. Jeg har vært så velsignet heldig å bli gravid på første forsøk to ganger, den ene graviditeten resulterte i ei jente som nå er 15 mnd, og den andre er jeg kommet til femtende uke. Jeg har aldri mistet, aldri slitt ift graviditeter - annet enn dårlig form. Jeg har ingenting å klage over.

 

MEN; jeg kjenner flere som sliter, og jeg har ei god venninne som startet prøving samtidig som meg og enda ikke er gravid. Hun har ikke funnet ut av syklusen sin en gang. Min medfølelse ovenfor de jeg kjenner som sliter (og andre jeg hører om) har lenge overskygget min egen glede over egen graviditet. Jeg har hatt dårlig samvittighet, og plaget meg selv mye med tankene mine. Nettopp fordi jeg forstår inderlig godt at det er vondt for de som ikke blir gravid like lett som jeg har blitt - selv om jeg selvsagt ikke kan sette meg inn i det uten å erfare det selv.

 

Har måttet jobbe en del med meg selv på dette området, og klarer nå endelig å glede meg over voksende mage, selv om jeg har like mye medfølelse for de som trøbler

 

Den ble posta for tidlig.. Beklager!

 

 

ja, jeg kjenner ogsaa flere som ikke har hatt lyst til aa fortelle meg at de var gravide, og har gruet seg... men hva kan jeg si da... gratulerer, saa koselig er jo de eneste ordene som kan bli sagt, men ja, jeg graater mine stille taarer... ikke fordi jeg ikke vil at de skal vaere gravide, men fordi jeg selv gjerne skulle hatt mitt ønske oppfylt!

 

Og jeg har en tung dag! en skikkelig real møkkadag!

 

Og selv om jeg sliter med aa bli gravid, saa vil jeg jo gjerne glede meg paa andres vegne. Jeg skulle gjerne ønske jeg klarte aa ikke føle misunnelse/skyldfølelse/sorg/frykt for alt dette, men de følelsene kan jeg altsaa ikke skru av! Jeg har prøvd aa skru de av i 3 aar... men det gaar ikke... saa da prøver jeg heller aa omfavne, og kanskje faa noen reaksjoner paa mine tanker/følelser...

 

jeg la jo ikke ut dette inlegget for aa vaere en dritt! Det haaper jeg dere alle forstaar!

[Tante_Esel]

Adine skrev i svar #6 hva hun mente med det siste der, for det kom feil ut. Hun mente at når hun blir gravid så vil hun ikke at andre skal sitte med samme følelsen som hun får når noen annonserer graviditet på facebook.. Derfor vil hun selv ikke skrive noe når hun blir gravid.

 

Det det du siktet til #22, ikke sant? Synes ikke det er noe galt med det Adine sier/mener i denne tråden.

 

takk <3

[Tante_Esel]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

 

Det sier jo litt om deg da!!!!

 

ja kanskje det gjør det, men jeg tør ihvertfall aa fortelle verden at jeg ikke er perfekt, og at jeg kanskje har det litt tøfft! jeg var ikke ute etter aa ta noen, bare trengte aa lufte hodet mitt litt, og da er det godt aa kunne gjøre det her!

 

spar oss for det neste gang da, dette er jo bare idiotisk...

 

hvis du synes det er saa idiotisk, saa maa du ikke lese vettu... ingen som tvinger deg!

[kaklemor]

Fordi vi vil dele gleden med omverdenen...

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du da absolutt må lese disse oppdateringene..

 

 

Ja, det er kjedelig og leit med dem som sliter i flere år . Det er sårt å se andre få det til mens dem har vært igjennom pp x antall.. Men det er menneskelig å kunne la andre få vise gleden dem har.

 

 

Jeg kommer til å fortelle det på fb når jeg er lenger på vei, og det gleder jeg meg til for da vet "alle" det

[Anonym bruker]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

 

Det sier jo litt om deg da!!!!

 

ja kanskje det gjør det, men jeg tør ihvertfall aa fortelle verden at jeg ikke er perfekt, og at jeg kanskje har det litt tøfft! jeg var ikke ute etter aa ta noen, bare trengte aa lufte hodet mitt litt, og da er det godt aa kunne gjøre det her!

 

spar oss for det neste gang da, dette er jo bare idiotisk...

 

hvis du synes det er saa idiotisk, saa maa du ikke lese vettu... ingen som tvinger deg!

 

Følg ditt eget råd da, ingen tvinger deg til å være på facebook. Ta deg litt sammen da!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg er på den andre siden. Jeg har vært så velsignet heldig å bli gravid på første forsøk to ganger, den ene graviditeten resulterte i ei jente som nå er 15 mnd, og den andre er jeg kommet til femtende uke. Jeg har aldri mistet, aldri slitt ift graviditeter - annet enn dårlig form. Jeg har ingenting å klage over.

 

MEN; jeg kjenner flere som sliter, og jeg har ei god venninne som startet prøving samtidig som meg og enda ikke er gravid. Hun har ikke funnet ut av syklusen sin en gang. Min medfølelse ovenfor de jeg kjenner som sliter (og andre jeg hører om) har lenge overskygget min egen glede over egen graviditet. Jeg har hatt dårlig samvittighet, og plaget meg selv mye med tankene mine. Nettopp fordi jeg forstår inderlig godt at det er vondt for de som ikke blir gravid like lett som jeg har blitt - selv om jeg selvsagt ikke kan sette meg inn i det uten å erfare det selv.

 

Har måttet jobbe en del med meg selv på dette området, og klarer nå endelig å glede meg over voksende mage, selv om jeg har like mye medfølelse for de som trøbler

 

Den ble posta for tidlig.. Beklager!

 

 

ja, jeg kjenner ogsaa flere som ikke har hatt lyst til aa fortelle meg at de var gravide, og har gruet seg... men hva kan jeg si da... gratulerer, saa koselig er jo de eneste ordene som kan bli sagt, men ja, jeg graater mine stille taarer... ikke fordi jeg ikke vil at de skal vaere gravide, men fordi jeg selv gjerne skulle hatt mitt ønske oppfylt!

 

Og jeg har en tung dag! en skikkelig real møkkadag!

 

Og selv om jeg sliter med aa bli gravid, saa vil jeg jo gjerne glede meg paa andres vegne. Jeg skulle gjerne ønske jeg klarte aa ikke føle misunnelse/skyldfølelse/sorg/frykt for alt dette, men de følelsene kan jeg altsaa ikke skru av! Jeg har prøvd aa skru de av i 3 aar... men det gaar ikke... saa da prøver jeg heller aa omfavne, og kanskje faa noen reaksjoner paa mine tanker/følelser...

 

jeg la jo ikke ut dette inlegget for aa vaere en dritt! Det haaper jeg dere alle forstaar!

 

Adine, den der ble posta for tidlig! Les #23! Jeg mente ikke å kritisere, ville bare forklare at jeg har slitt på den andre siden ift å ha vært heldig. Og så ville jeg gi deg en klem, og jeg håper du kjenner den Sender en til i dette øyeblikk!

[Tante_Esel]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

 

Det sier jo litt om deg da!!!!

 

ja kanskje det gjør det, men jeg tør ihvertfall aa fortelle verden at jeg ikke er perfekt, og at jeg kanskje har det litt tøfft! jeg var ikke ute etter aa ta noen, bare trengte aa lufte hodet mitt litt, og da er det godt aa kunne gjøre det her!

 

spar oss for det neste gang da, dette er jo bare idiotisk...

 

hvis du synes det er saa idiotisk, saa maa du ikke lese vettu... ingen som tvinger deg!

 

Følg ditt eget råd da, ingen tvinger deg til å være på facebook. Ta deg litt sammen da!

 

jeg sier jo jeg er for nysgjerrig til aa ikke vare paa fb, men de som er gravide, og har annonsert det har jeg sagt opp abonementet paa...

 

og du er tydeligvis ogsaa rimelig nysgerrig, der du gjemmer deg bak anonymknappen! den finnes ikke paa fb! da ville kanskje alt dette vaert lettere. Ikke vet jeg...

 

men som sagt tidligere har jeg en vanskelig dag! Og at noen absolutt maatte opdatere med gravidstatus i dag, gjorde ikke dagen bedre. Men for meg er dette faktisk god terapi, aa faa skrevet det ut! siden jeg ikke vil bry de jeg kjenner med disse takene/følelsene!

[Tante_Esel]

Jeg er på den andre siden. Jeg har vært så velsignet heldig å bli gravid på første forsøk to ganger, den ene graviditeten resulterte i ei jente som nå er 15 mnd, og den andre er jeg kommet til femtende uke. Jeg har aldri mistet, aldri slitt ift graviditeter - annet enn dårlig form. Jeg har ingenting å klage over.

 

MEN; jeg kjenner flere som sliter, og jeg har ei god venninne som startet prøving samtidig som meg og enda ikke er gravid. Hun har ikke funnet ut av syklusen sin en gang. Min medfølelse ovenfor de jeg kjenner som sliter (og andre jeg hører om) har lenge overskygget min egen glede over egen graviditet. Jeg har hatt dårlig samvittighet, og plaget meg selv mye med tankene mine. Nettopp fordi jeg forstår inderlig godt at det er vondt for de som ikke blir gravid like lett som jeg har blitt - selv om jeg selvsagt ikke kan sette meg inn i det uten å erfare det selv.

 

Har måttet jobbe en del med meg selv på dette området, og klarer nå endelig å glede meg over voksende mage, selv om jeg har like mye medfølelse for de som trøbler

 

Den ble posta for tidlig.. Beklager!

 

 

ja, jeg kjenner ogsaa flere som ikke har hatt lyst til aa fortelle meg at de var gravide, og har gruet seg... men hva kan jeg si da... gratulerer, saa koselig er jo de eneste ordene som kan bli sagt, men ja, jeg graater mine stille taarer... ikke fordi jeg ikke vil at de skal vaere gravide, men fordi jeg selv gjerne skulle hatt mitt ønske oppfylt!

 

Og jeg har en tung dag! en skikkelig real møkkadag!

 

Og selv om jeg sliter med aa bli gravid, saa vil jeg jo gjerne glede meg paa andres vegne. Jeg skulle gjerne ønske jeg klarte aa ikke føle misunnelse/skyldfølelse/sorg/frykt for alt dette, men de følelsene kan jeg altsaa ikke skru av! Jeg har prøvd aa skru de av i 3 aar... men det gaar ikke... saa da prøver jeg heller aa omfavne, og kanskje faa noen reaksjoner paa mine tanker/følelser...

 

jeg la jo ikke ut dette inlegget for aa vaere en dritt! Det haaper jeg dere alle forstaar!

 

Adine, den der ble posta for tidlig! Les #23! Jeg mente ikke å kritisere, ville bare forklare at jeg har slitt på den andre siden ift å ha vært heldig. Og så ville jeg gi deg en klem, og jeg håper du kjenner den Sender en til i dette øyeblikk!

 

jeg saa det! TUSEN TAKK FOR KLEMMEN! den varmer godt inn i hjererota mi naa!

[Mamma'n og englebaby'n]

<3

[fisken2015]

Skjønner deg veldig godt Adine! Du er ikke den eneste som føler det slik! Men det er jo ikke helt "lovlig" å fortelle dette tydeligvis. Mange reaksjoner her. Men forhåpentligvis får også vi en dag oppleve denne gleden, selv om vi ikke legger det ut på FB :-)

[Tante_Esel]

Skjønner deg veldig godt Adine! Du er ikke den eneste som føler det slik! Men det er jo ikke helt "lovlig" å fortelle dette tydeligvis. Mange reaksjoner her. Men forhåpentligvis får også vi en dag oppleve denne gleden, selv om vi ikke legger det ut på FB :-)

 

tydeligvis er det ikke lov aa legge ut tanker og følelser lenger nei.. savner det gamle forumet uten anonymknapp paa hvert eneste forum. og at alle leser inleggene paa siden her...

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg tenker at man må regne med å få svar når man legger ut noe her, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke kan uttrykke meningene sine om ett innlegg på en saklig måte, uten å angripe noen. Skjønner at det er mye hormoner ute og går på ett slikt forum, for all del. Men jeg skulle ønske, på generelt grunnlag, at folk kunne vist litt mer omsorg for hverandre her inne. Mye "drittslenging" her, og ja, jeg hopper over det jeg syns blir for dumt, men jeg skulle ønske at vi kunne være rause nok til både å glede oss over gledene men også prøve å forstå medmenneskene våre når de har tunge dager og opplever triste ting i livene sine. Mener ikke at man ikke skal dele meningene sine, men som sagt - vær litt greie med hverandre! Dagens ønske

[Mamma'n og englebaby'n]

Igjen, ikke ment til deg Adine

[Tante_Esel]

Jeg tenker at man må regne med å få svar når man legger ut noe her, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke kan uttrykke meningene sine om ett innlegg på en saklig måte, uten å angripe noen. Skjønner at det er mye hormoner ute og går på ett slikt forum, for all del. Men jeg skulle ønske, på generelt grunnlag, at folk kunne vist litt mer omsorg for hverandre her inne. Mye "drittslenging" her, og ja, jeg hopper over det jeg syns blir for dumt, men jeg skulle ønske at vi kunne være rause nok til både å glede oss over gledene men også prøve å forstå medmenneskene våre når de har tunge dager og opplever triste ting i livene sine. Mener ikke at man ikke skal dele meningene sine, men som sagt - vær litt greie med hverandre! Dagens ønske

 

og dette var ogsaa et insegg skrevet i full frustrasjon over egen situasjon, og at det føles som om andre er litt utenksomme til tider! men assistertbefruktn9ing er heller ikke et anonymforum, selv om knappen er der med mulighet til aa bli brukt! men fordi man skal si noe man kanskje blir flau over, ikke fordi at man er ute etter aa krangle!

 

Og ja, jeg har full forstaaelse for at inlegget mitt kunne provosere noen. det er jo allti en risiko naar man poster noe. Hadde jeg posta dette i anonymforum er jeg sikker paa jeg ville faatt samme respons, men der hadde jeg forventa krangling... det gjør jeg ikke i dette forumet.. her har vi saklige diskusjoner, og hjelpsomme raad for aa laere aa takle div situasjoner vi synes er vanskelig aa takle! FB er en av mine situasjoner som er vanskelige!

[Tante_Esel]

Jeg tenker at man må regne med å få svar når man legger ut noe her, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke kan uttrykke meningene sine om ett innlegg på en saklig måte, uten å angripe noen. Skjønner at det er mye hormoner ute og går på ett slikt forum, for all del. Men jeg skulle ønske, på generelt grunnlag, at folk kunne vist litt mer omsorg for hverandre her inne. Mye "drittslenging" her, og ja, jeg hopper over det jeg syns blir for dumt, men jeg skulle ønske at vi kunne være rause nok til både å glede oss over gledene men også prøve å forstå medmenneskene våre når de har tunge dager og opplever triste ting i livene sine. Mener ikke at man ikke skal dele meningene sine, men som sagt - vær litt greie med hverandre! Dagens ønske

 

og dette var ogsaa et insegg skrevet i full frustrasjon over egen situasjon, og at det føles som om andre er litt utenksomme til tider! men assistertbefruktn9ing er heller ikke et anonymforum, selv om knappen er der med mulighet til aa bli brukt! men fordi man skal si noe man kanskje blir flau over, ikke fordi at man er ute etter aa krangle!

 

Og ja, jeg har full forstaaelse for at inlegget mitt kunne provosere noen. det er jo allti en risiko naar man poster noe. Hadde jeg posta dette i anonymforum er jeg sikker paa jeg ville faatt samme respons, men der hadde jeg forventa krangling... det gjør jeg ikke i dette forumet.. her har vi saklige diskusjoner, og hjelpsomme raad for aa laere aa takle div situasjoner vi synes er vanskelig aa takle! FB er en av mine situasjoner som er vanskelige!

 

heller ikke ment til deg snuppa!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg har jo strengt tatt ikke noe i assistert befruktning-forum å gjøre heller, men tillot meg en tur inn for å vise litt omsorg for en medsøster med en tøff dag. Hadde jeg hatt noe dritt å komme med hadde jeg aldri tillatt meg å kommentere i ett forum som overhode ikke angår meg eller mitt liv.

[Tante_Esel]

Jeg har jo strengt tatt ikke noe i assistert befruktning-forum å gjøre heller, men tillot meg en tur inn for å vise litt omsorg for en medsøster med en tøff dag. Hadde jeg hatt noe dritt å komme med hadde jeg aldri tillatt meg å kommentere i ett forum som overhode ikke angår meg eller mitt liv.

 

 

jeg takker for medfølelsen! du er søt

[☆☆☆]

Jeg også svarer inne på forum der jeg ikke har noe å gjøre etter omleggingen, fordi jeg finner innlegg som interesserer meg på lista over nye innlegg. Men anonymfunksjon ødelegger mye på andre forum enn anonymforum, fordi det kun er nødvendig for drittslenging. Kan ikke se behovet for å være anonym på denne tråden med mindre man vil skrive noe man ikke tør å stå for.

 

Egentlig skjønner jeg ikke bruken av anonymfunksjon generelt, unntatt når man legger ut informasjon som kombinert med informasjon i andre tråder kan gjøre at man blir identifisert i betente saker. Alt annet blir nærmest misbruk av funksjonen synes jeg.

 

Greia er at når man poster på et særforum som assistert befruktning er så snakker man til andre som har mye de samme opplevelsene og erfaringene som en selv, og trenger ikke å komme med en masse forbehold og forklaringer for å unngå å bli misforstått. Vi som ikke har kunnet ta det som en selvfølge å noensinne få barn, og som har sett "alle" rundt oss bli gravide i tide og utide mens vi selv sliter, trenger ikke å forklare for hverandre den blandede følelsen når man får gledesbudskap fra venner og bekjente, at man kjenner sorg over sin egen situasjon og ikke greier å løsrive det fra nyheten man får. Dermed kjennes det som man blir trist av gladnyheten, selv om man i realiteten bare er trist over å ikke ha opplevd det samme. Alt dette er underforstått for andre i samme situasjon. Jeg har hatt perioder hvor jeg har unngått gravide bekjente fordi det gjorde vondt å se deres lykke. ikke fordi jeg ikke unte dem å være lykkelig, men fordi jeg ble ulykkelig over min situasjon. Det var som om kontrastene forsterket de vonde følelsene rundt barnløsheten.

 

I begynnelsen av graviditeten slet jeg med tanker om at jeg ikke hadde fortjent dette, i og med at vi faktisk lyktes på første forsøk og at mange her inne har vært i den unntakstilstanden det faktisk er å ha livet på vent (for det å være i prøverørskarusellen med hormoner, håp og skuffelser er nærmest uforenelig med å leve i nuet) på denne måten i mange år. Fram til ca uke 30 var jeg overbevist om at lykken kom til å bli revet fra meg, som om naturen kom til at det hadde skjedd en feil og jeg ikke skulle ha slik flaks. At det logisk sett har gått tråere for oss å bli gravide enn for det store flertall tenkte jeg mindre på, bare at vi lyktes fort til å være ufrivillig barnløse med behov for assistert befruktning. Nå er jeg i uke 36 og er fortsatt innimellom redd for å jinxe graviditeten med å slappe av og tro det går bra. Dette er noe som jeg ikke tror de som lykkes raskt kan forholde seg til, men som jeg tror damene her inne kan sette seg inn i enten de har lykkes eller fortsatt er i berg- og dalbanen. Og selv om jeg ikke har problemer med at alle på BIM kan lese det jeg skriver om mine følelser, ville jeg ikke delt dem på et generelt forum for å latterliggjøres for mine irrasjonelle følelser. Dette er en avsporing fra tråden, men jeg prøver å illustrere at følelser ikke er rasjonelle, og at man ikke kan bestemme seg for å ikke ha dem. Jeg forstår meget godt at Adine blir trist av stadige graviditetsoppdateringer og på en vanskelig dag "forbanner" de som legger dem ut.

 

 

At andre som ikke har disse erfaringene svarer, er jo helt i orden. Og man kan ikke forvente at de leser det samme "mellom linjene" som de som hører til her inne. Men det å gjøre narr av de såre følelsene og antyde at man nærmest er et dårlig menneske, og i tillegg gjøre det på en sårende og nedlatende måte, er ikke greit i det hele tatt. Og jeg tør vedde på at det ikke hadde skjedd uten anonymknapp. Sånn snakker man ikke til andre om man risikerer å bli konfrontert med det...

[fisken2015]

Jeg også svarer inne på forum der jeg ikke har noe å gjøre etter omleggingen, fordi jeg finner innlegg som interesserer meg på lista over nye innlegg. Men anonymfunksjon ødelegger mye på andre forum enn anonymforum, fordi det kun er nødvendig for drittslenging. Kan ikke se behovet for å være anonym på denne tråden med mindre man vil skrive noe man ikke tør å stå for.

 

Egentlig skjønner jeg ikke bruken av anonymfunksjon generelt, unntatt når man legger ut informasjon som kombinert med informasjon i andre tråder kan gjøre at man blir identifisert i betente saker. Alt annet blir nærmest misbruk av funksjonen synes jeg.

 

Greia er at når man poster på et særforum som assistert befruktning er så snakker man til andre som har mye de samme opplevelsene og erfaringene som en selv, og trenger ikke å komme med en masse forbehold og forklaringer for å unngå å bli misforstått. Vi som ikke har kunnet ta det som en selvfølge å noensinne få barn, og som har sett "alle" rundt oss bli gravide i tide og utide mens vi selv sliter, trenger ikke å forklare for hverandre den blandede følelsen når man får gledesbudskap fra venner og bekjente, at man kjenner sorg over sin egen situasjon og ikke greier å løsrive det fra nyheten man får. Dermed kjennes det som man blir trist av gladnyheten, selv om man i realiteten bare er trist over å ikke ha opplevd det samme. Alt dette er underforstått for andre i samme situasjon. Jeg har hatt perioder hvor jeg har unngått gravide bekjente fordi det gjorde vondt å se deres lykke. ikke fordi jeg ikke unte dem å være lykkelig, men fordi jeg ble ulykkelig over min situasjon. Det var som om kontrastene forsterket de vonde følelsene rundt barnløsheten.

 

I begynnelsen av graviditeten slet jeg med tanker om at jeg ikke hadde fortjent dette, i og med at vi faktisk lyktes på første forsøk og at mange her inne har vært i den unntakstilstanden det faktisk er å ha livet på vent (for det å være i prøverørskarusellen med hormoner, håp og skuffelser er nærmest uforenelig med å leve i nuet) på denne måten i mange år. Fram til ca uke 30 var jeg overbevist om at lykken kom til å bli revet fra meg, som om naturen kom til at det hadde skjedd en feil og jeg ikke skulle ha slik flaks. At det logisk sett har gått tråere for oss å bli gravide enn for det store flertall tenkte jeg mindre på, bare at vi lyktes fort til å være ufrivillig barnløse med behov for assistert befruktning. Nå er jeg i uke 36 og er fortsatt innimellom redd for å jinxe graviditeten med å slappe av og tro det går bra. Dette er noe som jeg ikke tror de som lykkes raskt kan forholde seg til, men som jeg tror damene her inne kan sette seg inn i enten de har lykkes eller fortsatt er i berg- og dalbanen. Og selv om jeg ikke har problemer med at alle på BIM kan lese det jeg skriver om mine følelser, ville jeg ikke delt dem på et generelt forum for å latterliggjøres for mine irrasjonelle følelser. Dette er en avsporing fra tråden, men jeg prøver å illustrere at følelser ikke er rasjonelle, og at man ikke kan bestemme seg for å ikke ha dem. Jeg forstår meget godt at Adine blir trist av stadige graviditetsoppdateringer og på en vanskelig dag "forbanner" de som legger dem ut.

 

 

At andre som ikke har disse erfaringene svarer, er jo helt i orden. Og man kan ikke forvente at de leser det samme "mellom linjene" som de som hører til her inne. Men det å gjøre narr av de såre følelsene og antyde at man nærmest er et dårlig menneske, og i tillegg gjøre det på en sårende og nedlatende måte, er ikke greit i det hele tatt. Og jeg tør vedde på at det ikke hadde skjedd uten anonymknapp. Sånn snakker man ikke til andre om man risikerer å bli konfrontert med det...

Så enig,så enig!

[Mambaa]

Adine, du har min fulle og hele sympati og forståelse <3

 

Jeg kjenner også at det stikker i hjertet når jeg ser disse oppdateringene på FB, og jeg synes nesten "misunnelsen" eler hva man skal kalle det er verre enn hele barnløsheten. å ikke kunne glede seg 100% på vegne av venner og bekjente er helt forferdelig. Jeg har imidlertid forstått at denne reakasjonen kun er menneskelig, og prøver så godt jeg kan å akseptere at denne følelsen må jeg bare leve med. Jeg tror ikke det gjør meg til et dårligere menneske. Jeg jobber også med å klare å glede meg på andres vegne, for til syvende og sist er de vonde følelsene ingenting annet enn destruktive overfor meg selv. Jeg prøver å hode meg unna face på de vonde dagene, men på bedre dager kan jeg logge meg på og takle andres lykke på en bedre måte, og faktisk kjenne litt på gleden over deres lykke. Jeg skjønner også inderlig godt at gravide ønsker å dele lykken sin på face, så får vi heller trykke "like" og gråte våre tårer, og tenke og håpe på at det vil bli vår tur...

[MammaHåp1]

Jeg kjenner meg igjen i frustrasjonen din, at det gjør vondt å lese/ høre at andre har blitt gravid. For min del ikke fordi jeg ikke unner noen det, men det minner meg hvilken skamfølelse jeg lever med fordi jeg enda ikke har fått det til, og det er ca 7 år siden jeg begynte å prøve, skal nå gjennom forsøk nr 2. Men en må bare leve med den vonde følelsen og prøve å invitere inn gode tanker også. Bare husk en ting....alle sliter med hvert sitt , noen ufrivillig barnløshet, sykdom, skilsmisse, osv. Det er ALLTID noen som blir følsom av noe de leser. Men vi må bare unne andre alt godt, å håpe at gode ting også skjer oss:) visst dette plager deg veldig, ikke bruk facebook. Lykke til videre:)

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Jeg føler veldig med deg, vet hvordan du har det.

Men jeg annonserte oxo min graviditet på fb. Men skjønner at det er tungt enten om de er på fb eller en mage på gata. Tror jeg aldri har sett så mange mager i hele mitt liv og gubben så ingen;0)

Året før vi ble gravide, var alle på jobben min det og det følte jeg var veldig tungt.

Pluss min egen søster ble gravid før meg, enda hun er yngre enn meg og hadde vært lite sammen med barnefar.

Jeg meldte meg totalt ut, av alt, klarte ikke å være her inne lenger. Eller jeg fikk ikke "lov" av gubben, siden jeg ble bare så deppa av å være her inne.

Når noen snakker om andre og spør meg om hvorfor er ikke de gravide, så sier jeg at kanakje de sliter litt og ikke får det til. For jeg har vært der selv og kan da "forsvare" dem.

Selv om jeg har en liten en på 5mnd så kjenner jeg litt på det at andre er gravide. Høres helt teit ut, men sånn er det. Redd for når vi evt skal beg igjen. Men men jeg koser meg masse nå og tiden går altfor fort.

 

[BareLykke*GravidLykke*]

adine...... Hmmmm satt du inn i oktober også? Er det samme ADINE mon tro.... ?????