skjønner IKKE hvorfor alle skal annonsere graviditeten paa facebok!

[Tante_Esel]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

[Venter endelig nr2 😍]

Såvidt jeg kan se så er det ingen som tvinger deg....

[litekreativtbrukernavn]

Jeg vet veldig godt hvor "vondt" det kan være å enten få den beskjeden, eller lese den på facebook..Selv har jeg mistet flere ganger.

Men det frarøver meg ikke evnen til å unne andre lykke?!

(Man må skille imellom sitt og andres liv, og ikke forvente at andre retter seg etter mine ønsker)

 

Andre må jo få lov til å dele dette med venner som de selv vil, og hvis det gjør for vondt for deg -Ja, da får du holde deg unna slike medier da...Beklager.

[Tante_Esel]

nei, men jeg klarer ikke aa si opp fb heller

trengte bare en liten utblaasning jeg og hvis du følte deg truffet, saa har jeg kanskje faatt en til aa tenke seg en ekstra gang ...

 

de som selv aldri har hatt problemer med aa bli gravid klarer ikke aa se /forstaa hvor vanskelig en saann komentar kan vaere...

[Tante_Esel]

jeg sier heller ikke at jeg ikke unner andre aa vaere lykkelig/ si det, men jeg skjønner ikke grreia...

[Tante_Esel]

Jeg vet veldig godt hvor "vondt" det kan være å enten få den beskjeden, eller lese den på facebook..Selv har jeg mistet flere ganger.

Men det frarøver meg ikke evnen til å unne andre lykke?!

(Man må skille imellom sitt og andres liv, og ikke forvente at andre retter seg etter mine ønsker)

 

Andre må jo få lov til å dele dette med venner som de selv vil, og hvis det gjør for vondt for deg -Ja, da får du holde deg unna slike medier da...Beklager.

 

jeg tror du missforstod, jeg skrev at jeg ikke unner andre den følelsen jeg selv sitter med naar jeg hører noen blir gravid... saa derfor vil jeg ikke anonsere det paa fb selv!

[litekreativtbrukernavn]

Nei jeg følte meg ikke truffet på noen måte...

Men hovedinnlegget ditt var litt vinklet imot at slike statusoppdateringer kunne du ha deg frabedt, og det virket litt egoistisk, syntes jeg.. :/

 

Har selv hatt 4spontanaborter, og forsøkt i nesten 10år før jeg endelig ble gravid nå, så jeg føler at jeg kan sette meg litt inn i situasjonen jo...

Og anonserte det likevel på facebook rundt uke 18,tror jeg. (og ville gjort det igjen)

 

-Men nå kjenner jeg også de vennene jeg har der, og de jeg vet prøver eller også har mistet fikk så klart vite det personlig først, fordi jeg vet hvor vondt det kan være å få det "i fleisen"...

Men jeg forventer fortsatt ikke at andre skulle tatt slike hensyn til meg, og jeg blir jo også glad for andres lykke...mitt "problem" er mitt problem, ikke deres..

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

Jeg er så enig, det er så vondt å se..........

Jeg kjenner meg godt igjen i deg, Adine!

 

Stor klem

[Tante_Esel]

Nei jeg følte meg ikke truffet på noen måte...

Men hovedinnlegget ditt var litt vinklet imot at slike statusoppdateringer kunne du ha deg frabedt, og det virket litt egoistisk, syntes jeg.. :/

 

Har selv hatt 4spontanaborter, og forsøkt i nesten 10år før jeg endelig ble gravid nå, så jeg føler at jeg kan sette meg litt inn i situasjonen jo...

Og anonserte det likevel på facebook rundt uke 18,tror jeg. (og ville gjort det igjen)

 

-Men nå kjenner jeg også de vennene jeg har der, og de jeg vet prøver eller også har mistet fikk så klart vite det personlig først, fordi jeg vet hvor vondt det kan være å få det "i fleisen"...

Men jeg forventer fortsatt ikke at andre skulle tatt slike hensyn til meg, og jeg blir jo også glad for andres lykke...mitt "problem" er mitt problem, ikke deres..

 

kanskje jeg uttalte meg klønete i hovedinnelgget. men som sagt det var en irritajon/frustrasjon som maatte ut...og da er det ikke alltid det kommer ut paa en maate som andre forstaar som ejg skriver

[Tante_Esel]

Jeg er så enig, det er så vondt å se..........

Jeg kjenner meg godt igjen i deg, Adine!

 

Stor klem

 

takk snuppa! sitter her og graater faktisk... møkkadag! tror nesten ikke jeg kjenner ei jente som ikke er gravid for tiden! og det er tøffe tak! og en komentar om graviditet paa face har bidrat til enda mer sorg! Men jeg unner de jo aa vaere gravide og lykkelige! skulle bare ønske at noen tenkte seg litt mer om innimellom.... venter paa nytt forsøk, skal spraye for første gang 1 mars... gruer meg og gleder meg...

men sorgen og tomheten etter barn er der enda... og redselen da...

 

hvordan gaar det med deg fru fomle.

[TanteTroll]

Det er det samme for meg om jeg ser en graviditet annonsert på facebook eller får det fortalt - vondt er det uansett! Gravide kan ikke gjemme seg eller la være og annonsere graviditet for å ta hensyn til oss slitere. Skulle de tatt hensyn til meg, ville jeg helst sluppet å se fine gravidmager, og DET går ikke. Jeg må lære meg og takle min sorg i forhold til barnløshet, og ikke forvente at folk som ikke vet eller ikke kjenner meg så godt skal ta hensyn til at jeg er barnløs.

Om jeg kommer til å annonsere min eventuelle graviditet på facebook vet jeg ikke - kanskje, kanskje ikke. Det blir vurdert ut i fra hva jeg ønsker å dele med hvem, og ikke om noen av mine venner kanskje er ufrivillig barnløse.

Noen av de som annonserer sin glede over graviditet på facebook har kanskje slitt selv? Gravide må få lov til å vise at de er lykkelige og glade (selv om det ofte knuser hjertet mitt), og en dag blir det vår tur til å vise det samme

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

Jeg er så enig, det er så vondt å se..........

Jeg kjenner meg godt igjen i deg, Adine!

 

Stor klem

 

takk snuppa! sitter her og graater faktisk... møkkadag! tror nesten ikke jeg kjenner ei jente som ikke er gravid for tiden! og det er tøffe tak! og en komentar om graviditet paa face har bidrat til enda mer sorg! Men jeg unner de jo aa vaere gravide og lykkelige! skulle bare ønske at noen tenkte seg litt mer om innimellom.... venter paa nytt forsøk, skal spraye for første gang 1 mars... gruer meg og gleder meg...

men sorgen og tomheten etter barn er der enda... og redselen da...

 

hvordan gaar det med deg fru fomle.

 

Sorg, tomhet og redsel ja, der er vi to.. Ikke lenge til du er igang igjen da, det blir bra Her er det tøft, men prøver å se fremover. Venter bare på mensen, kun spotting hittil, så er det i gang med prøver annenhver dag igjen..... Håper på uttak!!

 

Take care!!

 

STOOOR klem

[Anonym bruker]

Fatter ikke at dere kan mene at jeg skal skåne slitere for min egen lykke. Slitere som ikke kan glede seg over at andre lykkes mener jeg rett og slett er dårlige mennesker.

[prøver og prøver-GRAVID]

kjenner på det samme her... på torsdag fikk jeg vite av 2 venninner at de er gravide med en ukes mellomrom på de og jeg gråt på vei hjem og når jeg kom hjem og var helt fra meg... syns det er kjempe urettferdig at andre skal få det til så lett når vi andre må slite for å få barn... jeg er lei meg enda og kjenner det sårer meg når vi har prøvd så lenge og de fikk det til på 2 forsøk er veldig gla på deres vegne men kjenner det er tungt... føler med dere alle andre.

[Anonym bruker]

Fatter ikke at dere kan mene at jeg skal skåne slitere for min egen lykke. Slitere som ikke kan glede seg over at andre lykkes mener jeg rett og slett er dårlige mennesker.

 

Det handler nok ikke om å ikke kunne glede seg på andres vegne. Jeg har måttet jobbe leeenge med meg selv på dette området. Det er kjempesårt når venner annonserer lykkelig at de er gravide, samtidig som jeg blir veldig glad på deres vegner og gleder meg over å få ta del i livet til barna deres. Blandede følelser, med andre ord! Av og til må nyheten bare synke litt før jeg kan glede meg sammen med dem. Men ja, vi som slitere Må jobbe med oss selv for å skille mellom våre egne liv og andres liv. Ellers vil det ødelegge oss!

[sologsommer]

Tenk på den dagen, hvor du lykkes etter og ha prøvet og prøvet.

 

Du får lyst til og skrike ut til alle. Jeg er graaaavid!!!

 

Husker da vi endelig fikk vores gutt (etter 8!! år) Jeg var nesten overrasket over at dagen ikke blev gjort til en nasjonal hellidag?!!

 

Tror det er viktig og tenke godt over hva vi er igang med. Hva vil dere? Kun de officielle forsøkene? private? adoptere?

 

Det hjalp oss veldig og ha en plan. Vi viste at vi ville få barn, men ikke om jeg skulle føde den selv!

 

Lykke lykke til

[Tante_Esel]

som det saa fint ble paapeket, saa handler det ikke om aa bli skaanet/ ikke kunne glede seg for andre... egentlig var det mer frustrasjon over at jeg ikke klarer aa holde meg unna fb, for jeg vet saa godt at det er vondt naar noen annonserer graviditeter/ultralyder /fødsler osv... jeg er jo ikke slem heller. jeg er glad for aa se at det gaar fint for andre, men min egen sorg sitter dypt inne i meg! og ja, den maa jeg jobbe med. og det er faktisk en slik oppdatering hver eneste dag, saa jeg skulle ønske jeg klarte aa holde min nysgjerrige nese helt borte fra fb...

 

Og ja.. selv om jeg har vaert gravid, har jeg ikke hatt noen trang til aa fortelle om graviditeten til folk jeg f.eks gikk paa barneskolen sammen med, men ikke har sett siden!

 

Men litt morro at jeg skapte saa mye debatt da! tydelig at dette er et tema som berører mange, baade paa godt og vondt!

[☆☆☆]

Jeg har selv kjent det stikke inni meg hver gang nære og fjerne har annonsert graviditet og fødsel, enten det er på facebook, i lokalavisa eller personlig. Men synes ikke at gleder ikke skal deles av den grunn.

 

Grunnen til at jeg ikke deler graviditeten på facebok, er at jeg ikke deler noe personlig der i det hele tatt.

[Tante_Esel]

Jeg har selv kjent det stikke inni meg hver gang nære og fjerne har annonsert graviditet og fødsel, enten det er på facebook, i lokalavisa eller personlig. Men synes ikke at gleder ikke skal deles av den grunn.

 

Grunnen til at jeg ikke deler graviditeten på facebok, er at jeg ikke deler noe personlig der i det hele tatt.

 

det gjør heller ikke jeg! og har ingen planer om det i fremtiden heller!

[3 små skatter]

Skal absolutt dele det på FB....gleder meg til å dele min glede med alle venner og bekjennte, vil bare få litt mage først

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg er på den andre siden. Jeg har vært så velsignet heldig å bli gravid på første forsøk to ganger, den ene graviditeten resulterte i ei jente som nå er 15 mnd, og den andre er jeg kommet til femtende uke. Jeg har aldri mistet, aldri slitt ift graviditeter - annet enn dårlig form. Jeg har ingenting å klage over.

 

MEN; jeg kjenner flere som sliter, og jeg har ei god venninne som startet prøving samtidig som meg og enda ikke er gravid. Hun har ikke funnet ut av syklusen sin en gang. Min medfølelse ovenfor de jeg kjenner som sliter (og andre jeg hører om) har lenge overskygget min egen glede over egen graviditet. Jeg har hatt dårlig samvittighet, og plaget meg selv mye med tankene mine. Nettopp fordi jeg forstår inderlig godt at det er vondt for de som ikke blir gravid like lett som jeg har blitt - selv om jeg selvsagt ikke kan sette meg inn i det uten å erfare det selv.

 

Har måttet jobbe en del med meg selv på dette området, og klarer nå endelig å glede meg over voksende mage, selv om jeg har like mye medfølelse for de som trøbler

[Anonym bruker]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

 

Det sier jo litt om deg da!!!!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg er på den andre siden. Jeg har vært så velsignet heldig å bli gravid på første forsøk to ganger, den ene graviditeten resulterte i ei jente som nå er 15 mnd, og den andre er jeg kommet til femtende uke. Jeg har aldri mistet, aldri slitt ift graviditeter - annet enn dårlig form. Jeg har ingenting å klage over.

 

MEN; jeg kjenner flere som sliter, og jeg har ei god venninne som startet prøving samtidig som meg og enda ikke er gravid. Hun har ikke funnet ut av syklusen sin en gang. Min medfølelse ovenfor de jeg kjenner som sliter (og andre jeg hører om) har lenge overskygget min egen glede over egen graviditet. Jeg har hatt dårlig samvittighet, og plaget meg selv mye med tankene mine. Nettopp fordi jeg forstår inderlig godt at det er vondt for de som ikke blir gravid like lett som jeg har blitt - selv om jeg selvsagt ikke kan sette meg inn i det uten å erfare det selv.

 

Har måttet jobbe en del med meg selv på dette området, og klarer nå endelig å glede meg over voksende mage, selv om jeg har like mye medfølelse for de som trøbler. Jeg forstår godt at det er sårt at andre lykkes på områder der en selv sliter. Men alikevel er det så stort å få bringe ett barn til verden at jeg skjønner at de som lykkes vil rope det ut til hele verden.

 

Jeg mener ikke å "gni det inn" eller tråkke på noen tær, jeg ville bare si at det kan være vanskelig å være den som lykkes fort også. Andre igjen gjør kanskje slike ting av uvitenhet, fordi de ikke vet om noen som sliter - og kanskje ikke en gang tenker over at noen faktisk også er i den situasjonen.

 

Ønsker dere masse lykke til dere som prøver, og håper det går veien for dere snart <3 Og stor stor klem til HI som ser ut til å ha en litt tung dag!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg er på den andre siden. Jeg har vært så velsignet heldig å bli gravid på første forsøk to ganger, den ene graviditeten resulterte i ei jente som nå er 15 mnd, og den andre er jeg kommet til femtende uke. Jeg har aldri mistet, aldri slitt ift graviditeter - annet enn dårlig form. Jeg har ingenting å klage over.

 

MEN; jeg kjenner flere som sliter, og jeg har ei god venninne som startet prøving samtidig som meg og enda ikke er gravid. Hun har ikke funnet ut av syklusen sin en gang. Min medfølelse ovenfor de jeg kjenner som sliter (og andre jeg hører om) har lenge overskygget min egen glede over egen graviditet. Jeg har hatt dårlig samvittighet, og plaget meg selv mye med tankene mine. Nettopp fordi jeg forstår inderlig godt at det er vondt for de som ikke blir gravid like lett som jeg har blitt - selv om jeg selvsagt ikke kan sette meg inn i det uten å erfare det selv.

 

Har måttet jobbe en del med meg selv på dette området, og klarer nå endelig å glede meg over voksende mage, selv om jeg har like mye medfølelse for de som trøbler

 

Den ble posta for tidlig.. Beklager!

[Tante_Esel]

JEG skal ihvertfall ikke det! For jeg vet hvor vondt det er aa se den beskjeden der inne... men jeg prøver aa holde meg borte derfra da... orker ikke lenger.. vil ikke dele livet mitt med 200 "venner"... jeg har noen gode venner, og de vil jeg jo dele med, men ikke flere... det er uansett bare jeg som lever livet mitt....

 

saa hvis folk vil vite det, naar jeg blir gravid, saa faar de vite det paa gamlemaaten, ved aa vaere sammen med meg/ se meg!

 

sorry maatte bare faa ut litt irritasjon!

 

men etter flere aar med vondt i magen naar noen skriver " jeg har bolle i magen" "jeg har en sommerfugl i magen" " gleder meg til oktober, for da blir jeg mamma" jeg er saa lykkelig" osv.... saa unner jeg ikke andre dette naar jeg er gravid, uansett hvor lykkelig jeg er!

 

Det sier jo litt om deg da!!!!

 

ja kanskje det gjør det, men jeg tør ihvertfall aa fortelle verden at jeg ikke er perfekt, og at jeg kanskje har det litt tøfft! jeg var ikke ute etter aa ta noen, bare trengte aa lufte hodet mitt litt, og da er det godt aa kunne gjøre det her!