Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei alle!

Så er jeg forhåpentligvis i gang, håper noen vil dele erfaringer med meg, jeg trenger virkelig all info jeg kan få! :)

 

Kan vel ta historien min i korte trekk;

I 2005 fikk jeg operert bort venstre eggleder pga cyster, og etter det har jeg vært overbevist om at jeg aldri kom til å bli gravid. Så overraskelsen var enorm da jeg i starten av januar i år, etter å ha hatt konstante blødninger i 4 uker, fant ut at jeg var gravid. Og enda større var skuffelsen da det viste seg at jeg var gravid utenfor livmora...

4 dager etter dette ble oppdaget ble jeg operert, og min andre eggleder ble fjernet. Allerede før inngrepet snakket legene om IVF, så jeg burde vel skjønt hvor det bar...

Har vært mye å ta innover seg i tillegg til smerter og følelsen av fullstendig hjelpesløshet, men nå er vi begge to ved godt mot, og ser på en merkelig måte fram til å ta fatt på tester og hormonbehandlinger og Trondheimsturer. Smågutta til klippen min, sambo, er ihvertfall svømmedyktige, så testen hans er vi ikke redd for :)

 

Det jeg gruer meg til, er ventinga. Og nedturene om det ikke går som vi håper. Jeg skal ikke ta sorgene på forskudd, men... Regner med de fleste av dere forstår hvordan jeg tenker? Vi vil jo så veldig...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjedelig når det blir så mye styr rundt noe som egentlig er så fint!

 

Jeg har vært prevansjonsfri i over 3 år. Begynte på hormonbehandling i november i fjor. Blir helt skrullete av disse kan du si... Gråter fordi tipexen er tom (så sikkert helt dum ut - og dette måtte jo skje på jobb...:-)). Kjefter ut mannen min for alt og ingenting. Har ei uto inni meg som tilsier at jeg egentlig bare vil stoppe opp og stå og hyyyyyle. Merkelige følelser inni en... :-P Er vel omtrent som hormonene når en er gravid, men jeg hadde nok sett lettere på de om en spire hadde festa seg! :-)

 

Vi skal tilbake på sykehuset i mars, så får vi se hva som skjer.

 

Lykke til med Trondhjemsturene! Bra vi lever i dag og har muligheten til litt hjelp på veien! :-)

Skrevet

Kjedelig når det blir så mye styr rundt noe som egentlig er så fint!

 

Jeg har vært prevansjonsfri i over 3 år. Begynte på hormonbehandling i november i fjor. Blir helt skrullete av disse kan du si... Gråter fordi tipexen er tom (så sikkert helt dum ut - og dette måtte jo skje på jobb...:-)). Kjefter ut mannen min for alt og ingenting. Har ei uto inni meg som tilsier at jeg egentlig bare vil stoppe opp og stå og hyyyyyle. Merkelige følelser inni en... :-P Er vel omtrent som hormonene når en er gravid, men jeg hadde nok sett lettere på de om en spire hadde festa seg! :-)

 

Vi skal tilbake på sykehuset i mars, så får vi se hva som skjer.

 

Lykke til med Trondhjemsturene! Bra vi lever i dag og har muligheten til litt hjelp på veien! :-)

 

 

 

Lo høyt når jeg leste det med tipex, ser det så lett for meg :) Og jeg som er overfølsom fra før, hvordan i all verden skal dette gå... Kjære søte sambo som gruer seg nok fra før av, tror ikke jeg skal fortelle ham sånne ting ;)

 

Det er et helvetes trist opplegg, men vi har vel i grunn ikke mye annet valg enn å gjøre det beste ut av det... Kommer ihvertfall ingen vei med å grave oss ned!

 

Vil gjerne høre hvordan det går med deg videre, ønsker deg all mulig lykke og enda litt til! :)

Skrevet

Takk, takk :-)

Greit med alt som ikke varer evig. :-)

Vi får dele det værste her da vettu, og så får vi skåne gubbene litt. (i den grad det er mulig..:-))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...