Gå til innhold

føler alt går imot meg for tiden...:/


Anbefalte innlegg

føler rett å slett at ting ikke går helt min vei for tiden... sitter her å venter på å få mensen etter at jeg mista i nov. og er så slitsomt når ikke mensen kommer og jeg er 110 % sikker på at jeg ikke er gravid.

 

så var jeg med to venninner igår og begge to sa de var gravide og jeg kjende at det var super koselig for deres del men hjertet mitt stoppa opp i 2 sec å ville egentlig bare hjem.. når jeg kom hjem så trilla tårene og det føles så langt og gå for å få det jeg ønsker meg mest av alt, en liten baby i armene mine:)

 

men jeg har en snill å omtenksom mann da som er her for meg:)

 

måtte bare få det ut av hjerte <3

Fortsetter under...

Det er så urettferdig dette her..Hvorfor skal vi alle gå gjennom dette !!

 

Har du tatt kontakt me sykehuset prøver ? Kanskje de kan hjelpe deg å få igang mensen...

Endret av Metti ;)

loven 1976: off, det var ikke noe kjekt å høre :( håper det er noen andre måter, alternativer for dere... hva skjer med dere nå? føler så med deg.

 

Metti: har snakka med haugesund og de sa eg skulle vente en mnd å se om mnensen kom nå så vis den ikke har kommt til over helga så skal jeg ringe igjenn. men hadde jo vore best om mensen kom av seg selv da, har egentlig ikke hatt regelmessig mens etter eg slutta på p-pillen men før eg begynte på pillen så kom mensen på dagen hver mnd nesten.. føler kroppen min er helt merkelig og alt sliter så på humør og alt sammen...

 

ja koffer skal me gå gjennom dette!! men eg må sei eg syns me er kjempe sterke personer som klare oss gjennom dette å at me står på så hardt som me gjer. eller eg prøve jaffal men er jammen kje lett..

Aner ikke hva vi skal gjøre. Legen nevnte ED. Må virkelig hjem å tenke. Tror jeg først av alt skal skrive mail til et privat sykehus for å få en second opinion. Har jo f.eks hørt om de som har lik mine verdier har fått det til i naturlig syklus.

Aner ikke hva vi skal gjøre. Legen nevnte ED. Må virkelig hjem å tenke. Tror jeg først av alt skal skrive mail til et privat sykehus for å få en second opinion. Har jo f.eks hørt om de som har lik mine verdier har fått det til i naturlig syklus.

 

ED?? kan jeg spørre hva som er problemt hos dere? og hva er forskjellen på IVF og ICSI eller hva det heter? hvor lenge har dere holdt på? bare svare meg på inboxen også om du ikke vil skrive her:)

Annonse

ICSI tror jeg er at de sprøyter en sædcelle inn i egget. Ved vanlig IVF finner sædcellene veien selv. Alle hormonprøver hos meg har vært fine. Men da jeg kom på oppstartsamtalen tok de en AMH test også, og den var veldig lav (under 1). Dvs at jeg har lite eggreserver og det er derfor vanskelig å stimulere meg til å produsere flere egg. I dag lurte legen åå om jeg kunne være komt i for tidlig overgangsalder :-( tok en østrogenprøve for å sjekke dette. Svar neste uke. Tunge dager dette....

oki,nesten slik som med oss men eg kom fort til haugesund pga eg har leddgikt så legen min skrev en legeerklæring.. men eg har ikkje blitt gravid ennå å lese om folk så holde på i øve 4 år å tenke bare at det er lenge.. slitsomt

Annonse

Ja jeg vet ikke koss eg ska holde motet oppe... Orke noen ganger ikke gå på kjøpesenter eller tur rundt mosvannet ( så dere var stavanger folk ) det kryr jo av gravide over alt...

 

Vennene mine orker jeg ikke treffe for de er gravide alle mann

[quote name=Metti ;)' timestamp='1328877587' post='143991644]

Ja jeg vet ikke koss eg ska holde motet oppe... Orke noen ganger ikke gå på kjøpesenter eller tur rundt mosvannet ( så dere var stavanger folk ) det kryr jo av gravide over alt...

 

Vennene mine orker jeg ikke treffe for de er gravide alle mann

Ja kjenner til det. "Alle" er jo gravide. Kjenner at jeg ikke helt klarer å glede meg like mye over alt babysnakket til alle andre.

[quote name=Metti ;)' timestamp='1328877587' post='143991644]

Ja jeg vet ikke koss eg ska holde motet oppe... Orke noen ganger ikke gå på kjøpesenter eller tur rundt mosvannet ( så dere var stavanger folk ) det kryr jo av gravide over alt...

 

Vennene mine orker jeg ikke treffe for de er gravide alle mann

Ja kjenner til det. "Alle" er jo gravide. Kjenner at jeg ikke helt klarer å glede meg like mye over alt babysnakket til alle andre.

Kjenner meg igjen her ja... jeg føler hele tiden at jeg må beklage meg til alle fordi jeg ikke gidder kommer når de gravide i vennegjengen/familien skal være der.. Det blir så feil!! Hater dette!!! Venner av meg går gravide med barn nr 2, mens vi har forsøkt på nr 1 lenger enn de har kjent hverandre..

dette var en traad jeg kjenner meg godt hjemme i... :( desverre..

føler ogsaa at det er gravide overalt! og i vennegjeng og i familien... jeg har og en venninde som har spurt om jeg vil vaere forloveren hennes, men hun er gravid, og vi har ikke hatt mye kontakt, saa naa er jeg i tvil paa om det er rett aa vaere forloveren...

 

at det skal vaere saa vanskelig da...

 

Loven: det er flere her som er blitt gitt opp av klinikken, spurt om secondopinion et annet sted, og faatt forsøk i naturlig syklus! ikke gi deg!

 

vi skal klare aa sitte med babyene i armene vaare snart!

føler rett å slett at ting ikke går helt min vei for tiden... sitter her å venter på å få mensen etter at jeg mista i nov. og er så slitsomt når ikke mensen kommer og jeg er 110 % sikker på at jeg ikke er gravid.

 

så var jeg med to venninner igår og begge to sa de var gravide og jeg kjende at det var super koselig for deres del men hjertet mitt stoppa opp i 2 sec å ville egentlig bare hjem.. når jeg kom hjem så trilla tårene og det føles så langt og gå for å få det jeg ønsker meg mest av alt, en liten baby i armene mine:)

 

men jeg har en snill å omtenksom mann da som er her for meg:)

 

måtte bare få det ut av hjerte <3

 

jeg mista ogsaa i november :(

vet ikke vennene dine at dere sliter, siden de velger aa si det i sammen... jeg har hatt en del sanne runder med venner og søstre som er gravide... jeg har grint høyt naar jeg endelig har faatt vaere alene.... man unner de jo en graviditet, men det blir en saar følelse for oss... sorgen etter barnet er jo der...

 

har du prøvd akupunktur for aa faa igang mensen da ;) den kommer nok skal du se! men vet godft hvor slitsomt det er aa vente paa den...

føler rett å slett at ting ikke går helt min vei for tiden... sitter her å venter på å få mensen etter at jeg mista i nov. og er så slitsomt når ikke mensen kommer og jeg er 110 % sikker på at jeg ikke er gravid.

 

så var jeg med to venninner igår og begge to sa de var gravide og jeg kjende at det var super koselig for deres del men hjertet mitt stoppa opp i 2 sec å ville egentlig bare hjem.. når jeg kom hjem så trilla tårene og det føles så langt og gå for å få det jeg ønsker meg mest av alt, en liten baby i armene mine:)

 

men jeg har en snill å omtenksom mann da som er her for meg:)

 

måtte bare få det ut av hjerte <3

 

jeg mista ogsaa i november :(

vet ikke vennene dine at dere sliter, siden de velger aa si det i sammen... jeg har hatt en del sanne runder med venner og søstre som er gravide... jeg har grint høyt naar jeg endelig har faatt vaere alene.... man unner de jo en graviditet, men det blir en saar følelse for oss... sorgen etter barnet er jo der...

 

har du prøvd akupunktur for aa faa igang mensen da ;) den kommer nok skal du se! men vet godft hvor slitsomt det er aa vente paa den...

 

eg har gått til akupunktur siden sept i fjor så derfor så burde jo mensen ha kommt då tenke eg men ingenting å kjenne el se...

jo de venninnene mine vett at me prøve å de vett alt så eg syns jo og det var litt dumt gjort av de å de seie de forstår meg å alt sånn mneg trur kje det går an å sette seg inn i det om en ikkje er eller har vore der sjøl. føle og som alle dere ande her har skrevet at alle vennene mine el familie e gravide og det slite sinnsykt på hele kroppen og alt.. vett snart ikkje ka eg ska gjer :/ igår var en helt grusom dag og hadde egentlig bare lyst å grave meg ned når eg kom hjem men så kjenner eg og at eg skal ikkje gi opp men tenk om det faktisk ikkje er mulig liksom...

 

ka gjer dokk andre for å holde mottet oppe og klare kvardagen??? eg for min del går hjemma pga sykdommen min så d blir lange dager og MYE tenking:/

 

klem til dere alle:)

føler rett å slett at ting ikke går helt min vei for tiden... sitter her å venter på å få mensen etter at jeg mista i nov. og er så slitsomt når ikke mensen kommer og jeg er 110 % sikker på at jeg ikke er gravid.

 

så var jeg med to venninner igår og begge to sa de var gravide og jeg kjende at det var super koselig for deres del men hjertet mitt stoppa opp i 2 sec å ville egentlig bare hjem.. når jeg kom hjem så trilla tårene og det føles så langt og gå for å få det jeg ønsker meg mest av alt, en liten baby i armene mine:)

 

men jeg har en snill å omtenksom mann da som er her for meg:)

 

måtte bare få det ut av hjerte <3

 

jeg mista ogsaa i november :(

vet ikke vennene dine at dere sliter, siden de velger aa si det i sammen... jeg har hatt en del sanne runder med venner og søstre som er gravide... jeg har grint høyt naar jeg endelig har faatt vaere alene.... man unner de jo en graviditet, men det blir en saar følelse for oss... sorgen etter barnet er jo der...

 

har du prøvd akupunktur for aa faa igang mensen da ;) den kommer nok skal du se! men vet godft hvor slitsomt det er aa vente paa den...

 

eg har gått til akupunktur siden sept i fjor så derfor så burde jo mensen ha kommt då tenke eg men ingenting å kjenne el se...

jo de venninnene mine vett at me prøve å de vett alt så eg syns jo og det var litt dumt gjort av de å de seie de forstår meg å alt sånn mneg trur kje det går an å sette seg inn i det om en ikkje er eller har vore der sjøl. føle og som alle dere ande her har skrevet at alle vennene mine el familie e gravide og det slite sinnsykt på hele kroppen og alt.. vett snart ikkje ka eg ska gjer :/ igår var en helt grusom dag og hadde egentlig bare lyst å grave meg ned når eg kom hjem men så kjenner eg og at eg skal ikkje gi opp men tenk om det faktisk ikkje er mulig liksom...

 

ka gjer dokk andre for å holde mottet oppe og klare kvardagen??? eg for min del går hjemma pga sykdommen min så d blir lange dager og MYE tenking:/

 

klem til dere alle:)

 

 

uff ja... man maa nok vaere i situasjonen for aa forstaa... sist min søster ble gravid, ringte hun meg for aa fortelle, og jeg synes det var bedre! jeg begynte aa hylgrine rett etter vi hadde lagt paa røret, og det var veldig deilig aa slippe aa holde følelsene inne saa lenge...

 

jeg blir ogsaa for gaaende aa tenke... men i perioder er det lettere aa takle. Prøver aa ikke forsvinne helt i disse tankene, men noen dager er det veldig vanskelig. Jeg surfer mye paa nettet, for aa finne en "kur" for meg selv og min egen situasjon... og det gjør nok fokuset enda mer konsentrert...

 

jeg er heldigvis frisk og paa jobb, saa dagene gaar litt fortere naar jeg jobber... og jeg synes det er mer tanker naar jeg har gaatt hjemme, men da har jeg vaert mye ute og gaatt tur og saann...

 

men etter 3aar, og flere nedturer, saa har jeg med tiden skjøvet bort mange som jeg er glad i, pga at de er blitt gravide/ at jeg synes det har vaert vanskelig aa snakke med de.. men en god venninde har jeg klart aa beholde... heldigvis...

 

hva slags sykdom er det du har... (maa ikke svare assa... ble bare litt nysgjerrig) og er denne sykdommen en grunn til at du ikke blir gravid/beholder....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...