Slapp, hissig og deppa...

[Kosemosepose]

Uff... har vært hjemme fra jobb i 2 dager nå, og følger meg ennå helt forferdelig! Klarte å komme meg på jobb i dag, men skulle ønske jeg ble hjemme!

 

Tror jeg har influensa, men har blitt så sur og deppa de siste dagene at jeg blir nesten bekymra for at jeg skal få svangerskapdepresjon! Har ikke lyst til noen ting, annet enn å sove. Blir så lett sur og irritert på samboer og barn - ikke kjekt... :-(

 

Trodde det skulle hjelpe med et par dager botre fra jobb, men føler meg ennå elendig!! Hodet føles tett og tungt, alt føles slitsomt og vanskelig :-(

 

Utrolig kjipt å være sur og i dårlig form når jeg egentlig skal være lykkelig og glede meg! Og jeg gleder meg jo og er egentlig lykkelig - orker bare ikke å uttrykke det!

[babelin]

Har det på akkurat samme måten for tiden. Merker at jeg er veldig "lett-anntennelig" og at det som jeg tidligere så på som en bagatell, litt ekstra stress, små vondter etc gjør meg irritabel samt at jeg tar veldig lett til tårene. Føler meg ganske sliten bare i fht det å gjennomføre alle dagligdagse gjøremål, og dette på tross av at de 3 første månedene av svangerskapet er gjennomført, og vel så det! Legger meg grytidlig og snakker mindre med samboer enn jeg pleier... Hadde det ikke sånn første gang, men trøster meg med at jeg da hadde en "roligere" hverdag med mer tid til å høre på meg selv og hva jeg trenger. Tror derimot det vi sliter med er normalt, selv om det er ugreit... Det er mange hormoner i sving og med travle hverdager i utgangspunktet med 100 prosent jobb, hus, hjem, barnehage, små barn etc så er det lett å bli overveldet:)

 

God bedring til deg og tenk at når enden er god er alt godt:))

God helg:)

[Kosemosepose]

På en måte godt å høre at jeg ikke er den eneste... Jeg føler meg som en virkelig forferdelig mor og kjæreste. Og det er så vondt!

 

Så vidt jeg orker lage noe til middag, klesvasken tar veeeldig lang tid, offer og klager meg....

 

De stakkars søte ungene mine har til og med begynt å si "Mamma, nå tror jeg du trenger en kvil" eller "Kanskje du skal ta deg ei brødskive, mamma" :-)

 

Er så utrolig heldig med mann og bar, håper jeg snart makter å ta meg sammen!!!

 

Klem til deg, Babelin, og takk for den sårt trengte oppmuntringen!

[*Lykkelig 1984*]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! I går forbannet jeg meg høyt over både mann og denne babyen i magen! Gidder ikke dette her liksom, vil ha livet MITT tilbake;) hehe.

 

Og sånn har jeg det ca annenhver dag! Orker ingenting lenger, sovner klokken 8 på sofaen hver kveld, huset flyter, å lage middag er et ork! BAH! Håper det blir bedre snart....

 

Bra vi ikke er alene da:)