Elsker virkelig alle å være gravide?

[Blabb00]

Selv hater jeg å gå gravid.. Helt ærlig.. Det er grusomt. Er i mitt 2.svangerskap nå.. å det er bekkenløsning fra forrig svangerskap som henger i, urolige bein, kvalme og hele pakka.. Jeg synes rett og slett det er kjedlig..

 

Bare hjertelyd, sparkene og fødsel som er positivt Og selfølgelig tiden etterpå. Men det i seg selv å gå gravid synes jeg suger bånn i bøtta.

 

Er det virkelig så rosenrødt og fint å være gravid?

[Fire Diamanter <3]

Nei det er ikke det....

[Anonym bruker]

Jeg elsker det... Eller kan vel bedre beskrive det som en form for forelskelse...

[Toolose]

Jeg syns ikke det er så fantastisk i svangerskapet... Har bydd på mange utordringer og er vel ganske lei.. Har vært redd for å miste da jeg mistet min forrige i 26 svangerskapsuke, så tør ikke å knytte noen bånd enda.. Men jeg blir glad for alle spark han gir meg nå, og alle bevegelser, og er vel enda mer glad for at det er kun en månede igjen.. Men frister ikke akkurat å gå gravid en gang til for å si det spnn

[kattemamma]

Jeg er heller ikke noen fan av å gå gravid. Er lettere denne gangen enn sist ihvertfall, da var det mannen som helst ville ha barn og jeg ville helst vente litt til, så var ikke akkurat superhappy for å måtte gå rundt med graviditetsplager og ikke kunne drikke alkohol, spise spekemat, brie osv... Denne gangen var jeg mer forberedt på det så er mer fornøyd med "tilstanden".

 

Så nei, er overhodet ikke bare rosenrødt og fint å gå gravid. Jeg er for likestilling på dette området og synes mann/kvinne skulle ha byttet på å gå gravid annenhver gang :-)

[Lisse_01]

Jeg er bare 6+3 da, men elsker det

[VinterSol+2]

Svangerskap er for meg et Nødvendig onde på vei til å fø de barna vi ønsker oss.

 

Men det kan være ganske hyggelig også, sånn et stykke ut i andre trimester.

 

Men jeg kan ikke si jeg koser meg nevneverdig enda, nei...

 

 

(og til deg som hadde mistet i 26.uke: levendefødselen etter dødfødselen er noe av det sterkeste jeg har opplevd! Jeg kqn nesten begynne å tute bare jeg tenker på det enda, i set ungen begynte å skrike, og jeg endelig filk han opp til meg, lille krøllete nurket mitt, så... LEVENDE!!! Endelig var han ute, og jeg trengte ikke beskytte meg mer)

 

 

[Underveis -->]

He he he Sniker meg inn fra 3. tri her, og nei, jeg synes graviditet er et nødvendig onde. Synes kanskje det er litt lettere denne gang. Plagene er verre, men svangerskapet har gått fortere. Synes heller ikke det er no' stas med spark i magen og alt det der. Fødsel kan du også få rimelig billig av meg (sier jeg, som har termin i dag, hahaha). Resultatet, derimot, er jo fantastisk! Blir artigere etterhvert også når barnet vokser til. Mye morsommere når de begynner å gå og prate og slikt.

 

Nei, glad jeg snart er ferdig!

[Poteta]

Jeg håper det er litt av begge deler jeg... Liggi rett ut å spydd i over 3 uker, og det er ikke trivsel. Håper det blir litt mer kosnår magen kommer og man kan kjenne litt spark....

[Celcius73]

Tja...både og? Første trimester synes jeg er temmelig nervepirrende(fordi jeg småblør hele tiden) Og det å være kvalm og elendig hele dagen er lite kjekt.

 

Det blir bedre når(om) jeg kommer til andre trimester, da skal jeg heller glede meg, selv om det blir både bekkenløsning og andre utfordringer.

 

Tredje trimester, blir på både godt og vondt. Som Vintersol sier, så var det utrolig sterkt å føde ett barn som levde og skrek etter å ha mistet i dødfødsel...men like nervøs denne gangen.

 

Innimellom storkoser jeg meg også, det må jeg for min egen skyld, den lille og resten av familien. Men det skal bli godt å bli ferdig

[Mamman til Stella og Håkon]

1 trimester er verst synes jeg...trasig med kvalme, usikkerhet, trøtthet osv..

men utover 2 trimester vil jeg si at det er råkoslig å være gavid<3

[Ugress]

Nødvendig onde her og. Har heldigvis gått fortere enn sist, men er fremdeles bare halvveis.. Kvalme, oppkast, sover dårlig, bekkenløsning, kondis som en strandet hval osv. Er fristet til å si at det er verd det når man får trykt ut ungen, forhåpentligvis uten totalruptur, men hadde forrige svangerskap vært like ille som dette hadde det blitt med den ene ungen..

[3 små skatter]

Nei, synes ikke det er noe stas å gå gravid, men må jo gjennom det...gleder meg fryktelig til å bli mamma og kan få kroppen min tilbake igjen

[Lillababy]

Hei hei

 

Eg er 12 veker på søndag. Det har vore stritt så langt. hadde ein blødning i veke 7 og var redd eg mista då, har vore på mange ultralyder, etter angst etter at eg mista i ma i sommar. Kaster opp fleire gongar til dagen , tisser og er trøyt. Men syns likevel at det e rfantastisk å vera gravid, for var så utruleg tungt å ikkje vera det.

 

No har eg akkurat fått meg sjukemelding, og kjenner at skuldrene har senka seg fleire hakk. No byrjer eg å gleda meg. No har me fortalt det. og eg er mindre redd.

 

Men blir veldig redd når eg høyrer om de som har mista skatten dekas så seint. forferdeleg lei på dekas vegne. Sjølv omd et ikkje var det denen tråden handla om, kan eg spørra om dei fann ut kva som var årsaken til seinabort? Eg blir så uroleg.

 

Klem, og lykke til vidare i svangerskapet alle saman!

[Celcius73]

Lilla80: I mitt tilfelle var det blodpropp i morkake/navlestreng som gjorde at gutten vår døde

 

Det er heldigvis sjelden at det skjer.

 

Jeg skjønner godt at du er nervøs for at du skal miste igjen. Vi må bare prøve å senke skuldrene og slappe av og prøve å nyte graviditeten vår på godt og vondt. *klem*

[VinterSol+2]

Det er heldigvis ikke så vanlig!

Gutten min var så bittebitteliten, han fortsatte å utvikle seg, men han vokste ikke. Og til slutt døde han.

 

Han så jo frisk og fin ut på ultralyd,men terminen ble jo stadig flyttet, og da burde noen kanskje ant uråd; til slutt ville jeg jo ha testet positivt lenge før jeg ble gravid, om vi skulle stolt ultralydene

Men jeg ble altså ikke hørt før an var død ( da sluttet han å sparke).

 

Antageligvis fikk han ikke nok næring, det er iallefall en teori.

 

Merkelig nok har jeg ikke panikk dette svangerskapet likevel. Det er ikke noe som tilsier at dette skal skje igjen. Jeg fikk en tidlig ul denne uka, og så får jeg en til i uke 11, sånn for å se at lille vokser som h*n skal, men jeg føler meg ganske trygg nå, egentlig,

 

Ikke bekymre deg for mye, det er ingenting du kan gjøre fra eller til likevel, jeg vet det er vanskelig å la være, men det er faktisk enkelte ting som er utenfor vår kontroll. Og i de aller aller fleste tilfellene går det helt fint!

 

Og øyeblikket, DET har vi.

[Revenka78]

Det som er kos er å tenke på resultatet, men å gå gravid er ikke noe for meg. Det er bare en nødvendig fase jeg må igjennom. Jeg gleder meg til hverdagen min er tilbake og jeg kan yte på jobb og på trening som jeg vil. ;-)

[gutt11spire12]

Nei,kan ikke fordra det, er så sinnsykt bekymra. Alle sa at det hjelper når du begynner å kjenne spark, NEI det gjør ikke det. Da jeg gikk gravid første gang i 2010/11 var jeg med på Tell med meg, var så opphengt i å telle spark at jeg var på ul 3 hver uke,for da hvilte han seg!

 

Som viste seg bli en guds lykke da,fordi jeg var så opphengt i sparkemønstret hans, reagerte jeg på slutten over at han var mye mer rolig. Føden sa selvfølgelig at det er normalt mot slutten, men jordmoren min sa jeg skulle si at han ikke hadde sparket i det hele tatt, og da fikk jeg komme inn. Han hadde sparka 10 spark på 2 min han som egentlig er kjempebra,og tegn på at han har det bra. Men gutten hadde ikke vokst på 4 uker og ingen mer fostervann. Så måtte settes igang med engang Gikk heldigvis bra da Fordi jeg er en hysterisk gravid!!

Alt dette med spark vet jeg jo nå, at de slettes ikke bør ha det bra og alt er i orden når de sparker. Så nå er jeg jo ENDA mer bekymret enn første gang.

 

Så summa sumarum,hater det her, men er jo verdt alle bekymringer og psykisk "terrorr", når man ligger på føden og får nurket i magen

[gutt11spire12]

armene selvfølgelig

[kaklemor]

jeg elsker å gå gravid:-)

[Silja81]

Jeg liker det foreløpig men synes det er kjempeslitsomt på jobb for tiden. Har en sjef som gjør det vanskelig for meg dessverre. Kanskje dere har tips på hvordan jeg skal håndtere sjefen min? Han slenger hele tiden kommentarer om uønskede svangerskapsvikariat, hvor slitsomt det er med barn og ikke minst amming. Har en mannlig sjef... Jeg reagerer med å bli lei meg. Merker at hormonene får meg litt på bærtur. Blir stille og oppfattes derfor som sur. Og har nå fått kritikk før at jeg er sur. Er normalt sett en blid og energisk person. Oi, dette ble langt. Men idag var en ekstra tung dag på jobb. Har bestemt meg for å avtale møte med han og få snakket ut. Vet ikke om det hjelper men hva ellers kan jeg gjøre?

[Lillababy]

kjære Celcius og Vintersol: Tusen takk for svar begge to. Så lei for at de måtte gå gjennom dette, og glad de e rgravide igjen. Masse masse lykke til vidare i svangerskapet!!

[Lillababy]

Silja: Huff og huff! Om det ikkje virkar å prata med han, forsøk fagforeininga, evt. sjefen over han. Og viss ikkje det funkar kan du bli sjukemeldt om han ikkje betrar seg. det der er mobbing

[Silja81]

Silja: Huff og huff! Om det ikkje virkar å prata med han, forsøk fagforeininga, evt. sjefen over han. Og viss ikkje det funkar kan du bli sjukemeldt om han ikkje betrar seg. det der er mobbing

 

Takk Lilla80!

Ringte han etter jobb igår og sa som det var, at jeg ikke setter pris på kommentarene og ønsker et medarbeidersamtale (som jeg aldri hatt selv om jeg vært i samme jobben i 3 år.) Så er nå veldig spent på hva som skjer.

 

 

[Hali]

Jeg kan ikk fordra 1. trimester!!

Konstant kvalme, trøtthet, hodepine osv...Ikke minst bekymringene!

 

Liker å være gravid når jeg befinner meg i 2.tri, rundt etter ordn. ul